FB

Av Hedvig Montgomery, psykolog og Famlab seminarleder.

Hedgiv Montgomery er psykolog, familieterapeut og seminarleder for Famlab. Hun er nå også aktuell med boken “Foreldremagi” som du finner i vår bokhandel, her.

Hun leder også Famlabs kurs om barns selvfølelse, som du kan lese mer om her. Dette kurset holdes jevnlig i Oslo, og kan også bestilles til barnehager og skoler. 

En av fem unge under 30 som ikke har funnet sin plass i jobb eller utdanning søker hjelp hos psykolog. Mange av disse sliter med depresjon, selv om det er en diagnose som i liten grad brukes på ungdom i Norge.

Tall fra USA viser at mer enn hver fjerde tenåring har nok symptomer til å få en depresjonsdiagnose. Det er en eksplosjonsartet økning. Ungdommens enorme valgfrihet trekkes frem som forklaring. Men er det kanskje vi foreldre og de profesjonelle omsorgsgiverne som har feilet?

Hjelp-barna-å-utvikle-motstand-skraft!Tallene fra Norge er dels et uttrykk for at det er for mange som ikke finner sin plass og sin fremtid. Det er ingen tvil om at skole og utdanningssystem er viktige for psykisk helse, det å kjenne at man lykkes, finner sin egen vei og blir flink er viktig for alle. Samtidig er det for sent å begynne dette arbeidet når ungdommen begynner på videregående eller høyskole. Depresjonene debuterer i dag tidligere enn før, barn og unge møter mange forventninger og har for få verktøy lenge før voksenalderen.

Mange foreldre merket at barna er på feil vei lenge før den tid – og her ligger også noe av svaret. Foreldre, barnehage og skole må hele veien jobbe for å skape selvstendige, sterke mennesker. Og her er det kanskje flere forklaringer på at vi ikke ser ut til å ha nådd frem. Gode intensjoner er som så ofte en del av forklaringen.

Vi ønsker, og får langt på vei også til, å beskytte barna mot det meste som er vondt. Likevel er det noe som ser ut til å ha gått tapt – og det er evnen til å gi barna motstandskraft mot vanskelige hendelser og teknikker for å komme seg videre når tunge perioder slår inn. For selv om vi beskytter aldri så godt mot feil venner eller ulykker, så kan barna bli mobbet, oppleve skilsmisse eller dødsfall, de kan oppleve at de ikke mestrer et skolefag eller to – ja, slike ting som skjer i livet for mange av oss. Vi har glemt å gi barna en tenkemåte som gjør at de tror at det går bra og vi har ikke fått til å lære dem hva de selv kan gjøre for å snu en vanskelig situasjon. For på et eller annet tidspunkt er det ikke nok at foreldrene beskytter dem, de må klare å takle motgangen selv.

Positiv psykolog blir ofte misoppfattet til å være å skulle se det positive i alt – men er nesten det motsatte. Positiv psykologi handler om hvordan en kan bli bedre i stand til å se og møte motgang ved å ha bygget opp en konstruktiv måte å tenke på. Ved å tenke som en optimist, vil motgang bli tidsavgrenset og håndterbar. Når du gjør det dårlig på en prøve, tenker du at alt er over og at du er dum eller tenker du at dette gikk ikke så bra og du må finne en måte å gjøre det bedre på neste gang? I de siste 20 årene har vi gjort det motsatte av å bygge en optimistiske tankestil i møte med barn og unge. Vi har gjort noen fatale feil, både på familie- og samfunnsnivå. I stedet for å tåle at det gjør vondt, har vi brukt ulike teknikker for å glatte over å skjule det vonde.

Vi har hørt på fagfolk og lært at vi skal gi barna mye ros, men har oversett at barn gjennomskuer tomt skryt og at det tvert i mot gjør dem motløse. Når vi gir ros på autopilot, lager det kanskje ro i hjemmet der og da, men det gir ikke barna noen veiledning i hva de faktisk skal gjøre og hvordan de skal strekke seg. Effekten av ros som ikke handler om at barnet faktisk har oppnådd noe, er at barnet mister motivasjonen til å prøve. Ved å legge så stort fokus på ros, så har vi mistet vår rolle som veiledere for barna. Vi skal faktisk lære dem noe.

bookstore_banner

I tillegg har vi hatt kraftige kampanjer mot alt som kan være vondt. Mobbing har stått i en særstilling. Visst har fokuset på mobbing vært bra, vi har vist at barn har verdi og skal behandles godt. Men på den annen side har vi gitt barna en falsk tro på at verden kan deles inn i bøller og snille, og at det skal være mulig å beskytte alle mot bøllene. Vi har redusert en komplisert problemstilling til noe enkelt, og laget mange ofre på veien. Hvis alt er de andres skyld, hvordan skal jeg da få kontroll over mitt eget liv? Godt miljø på skolen og konflikthåndtering er bedre enn å la barna tro at dette er noe som ikke skal kunne skje. For det vil alltid forekomme, uansett hva som vedtas. I tillegg går det faktisk bra med mange av dem som mobbes, dersom de blir møtt og hjulpet på riktig måte. Det er viktigere å se og håndtere mobbing enn å både si at det ikke skal forekomme og at det er så utrolig farlig – for begge de tankene fører til fortielser og skam.

Vi må møte barna med mer realistiske forventninger og med større ærlighet. Vi må lære oss når vi skal rose og når vi skal la dem prøve seg. Barn må få både lykkes og mislykkes fra de er helt små, vi må lære dem å håndtere begge deler. Å lære seg selv å tenke at det mest sannsynlig går bra, for så å gjøre de grepene som skal til for at det faktisk blir bra, er en god start. Det finnes metoder og forskning som viser vei og som kan brukes av både barnehager, skoler og i familien. Trygge voksne som står sammen med barna når det er vanskelig, minsker traumer og øker opplevelsen av mestring og lykke. Å overbeskytte og gjøre barna til offer, er den sikre vei til både depresjonen og psykologen.

Så visst er de enorme mulighetene som vi bys en utfordring. Men en enda større utfordring er frykten for at livet skal gjøre vondt. Denne frykten har ført til at vi har pakket inn barna våre i organiserte aktiviteter og rettigheter, men glemt at relasjonene – det å være sammen og finne en vei som passer barnet inn i voksenlivet – er det viktigste i oppdragerrollen. Kanskje har vi glemt oppdragerrollen i all kosen? Både foreldre, politikere, skole og barnehage kan bedre. Vi må bare justere kursen og lære mer om hva som beskytter barn og bygger selvfølelse og trygghet. I mellomtiden er jeg glad for at flere oppsøker psykolog og får hjelp til å endre sin håpløshet til mot.

Hedgiv Montgomery er psykolog, familieterapeut og seminarleder for Famlab. Hun er nå også aktuell med boken “Foreldremagi” som du finner i vår bokhandel, her.

Hun leder også Famlabs kurs om barns selvfølelse, som du kan lese mer om her. Dette kurset holdes jevnlig i Oslo, og kan også bestilles til barnehager og skoler. 

Anbefalt litteratur:

Foreldremagi

Resiliens – Risiko og sunn utvikling

Resiliens i praksis – Teori og empiri i et norsk perspektiv

Resiliens i skolen – om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge

Hedvig Montgomery

Hedvig Montgomery

Hedvig er psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo våren 1997. Hun var med på å starte firmaet Psykologbistand, det første firmaet til å tilby organiserte terapitjenester til norsk næringsliv.
Hedvig Montgomery

Få en 10% rabattkode

når du registrerer deg på vårt nyhetsbrev.

Fyll inn epost og fornavn under.

Du kan når som helst enkelt avregistrere deg fra nyhetsbrevet.

You have Successfully Subscribed!