FB

Av Hedvig Montgomery.

Hedgvig Montgomery er psykolog, familieterapeut og seminarleder for Famlab. Hun er nå også aktuell med boken “Foreldremagi” som du finner i vår bokhandel, her.

Hedvig leder også Famlabs kurs om barns selvfølelse, som du kan lese mer om her. Dette kurset holdes jevnlig i Oslo, og kan også bestilles til barnehager og skoler. 

Denne artikkelen sto på trykk i Barnehageforum nr 1/2017. 

Hedvig Montgomery

Hedvig er psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo våren 1997. Hun var med på å starte firmaet Psykologbistand, det første firmaet til å tilby organiserte terapitjenester til norsk næringsliv.
Hedvig Montgomery

Psykiske lidelser koster samfunnet både penger og menneskelige ressurser. Å forebygge problemer kan spare mye, og både fagfolk, fagforeninger og politikere deler forebyggingsbegeistringen. Ved å lære barna mer om psykisk helse, er håpet at de høye kostnadene skal reduseres – og lidelse spares. Livsmestring er kommet inn som begrep i rammeplanen for barnehage og skole. Men hva det skal fylles med, er et godt spørsmål. Kan barn læres opp til lykkelige liv?

 

Tilknytningens tre deler

Er det en ting vi alle ønsker for barn, enten de er egne eller barn vi blir kjent med gjennom jobb, så er det at de skal bli lykkelige. Spørsmålet er da om lykke er noe som læres spesifikt, gjennom en metode, eller om det læres implisitt, gjennom relasjon. Vi vet nå langt mer om hjernens oppbygning og utvikling, og dermed også hvordan de små barna lærer. Selve grunnlaget for en god utvikling for mennesker gjennom hele livet, kommer gjennom trygghet tidlig i livet. At en lykkelig barndom er et godt grunnlag for et lykkelig voksenliv, er ikke en myte.

Med lykkelig barndom menes dog ikke problemfri barndom, det menes nok heller en barndom med en opplevelse av gode relasjoner og tilhørighet.  Barnehagene har en helt sentral plass i forbyggende arbeid, og har alltid hatt det. Når barna lærer seg å stå sammen, å takle motgang sammen, forstå hverandre og at det finnes trøst hos trygge voksne når det virkelig er vondt, lærer barna så utrolig mye av det som trengs. Hvordan barna blir ivaretatt disse første årene, setter spor. Ny forskning av hjernens utvikling, viser oss at det faktisk rent fysisk setter mer spor enn vi tidligere trodde. Trygge barn utvikler hjerner som regulerer sterke følelser bedre enn barna som ikke får trøst og omsorg de første avgjørende årene.

Livskunnskap for små barn handler om dette, om hvordan de møtes og hvordan barna læres opp til å kjenne seg selv. Det grunnleggende begrepet for barnas første år er tilknytning, om det utvikles en trygg relasjon mellom barnet og omsorgsgivere. Denne tilknytningen består av tre deler; trygg base, opplevelsen av tilhørighet og emosjonell bekreftelse. Barn trenger å møte voksne som trøster dem, holder dem og tåler deres store og små problemer. Opplever barna at de har en trygg base å utforske verden fra, vil de våge mer siden de vet hvor de skal gå for trøst og støtte. De vil få en større tillit til at det går bra, at de kan klare seg. Å oppleve tilhørighet vil si at barna kjenner seg som en del av gruppen – de hører til i flokken. Derfor er ritualer, inkludering og felles fokus så viktig. Føler barna at de er hjemme, så utvikler de en sosial trygghet. Til slutt er emosjonell bekreftelse helt avgjørende for at barna skal utvikle tilknytning. I det ligger at barna må oppleve at deres følelser blir forstått og bekreftet, og at de får hjelp til å håndtere sterke følelser de selv ikke er i stand til å forstå enda.

 

Samarbeid gir bevissthet

Vi voksne har alle med oss en måte å møte hverandre på, en slags autopilot vi griper til når vi ikke vet helt hva vi skal gjøre og ofte også før vi helt har forstått en situasjon. Denne autopiloten lurer oss på to måter – for det første ved at vi tror at vi er klokere enn vi faktisk er, og for det andre ved at den virker så vanskelig å omprogrammere når vi ser at den får oss til å for eksempel kjefte for mye eller se bort når vi burde ha løpt til. Voksne i en barnehage blir konstant utfordret på sin egen autopilot, de andre voksne ser jo hva du gjør. Dette kan lage en større trygghet for barna – og også til dels veie opp for foreldre med lite trygge mønstre som gjør egne barn usikre.

Barn som er trygge på de voksne, som føler seg inkludert i gruppen og som blir sett og hjulpet med sine følelser, utvikler en selvfølelse og en optimisme som gjør at de kan møte livets små og store utfordringer. For det eneste som er sikkert, er at vi ikke kan love barna problemfrie liv. Vi kan bare gi dem ballasten som gjør at de klarer å håndtere og løse problemene etter hvert som de oppstår.

 

Det ekstra sikkerhetsnettet

Skal barna ha en mulighet til å utvikle seg positivt i barnehagen, trenger de minst en voksen som virkelig liker dem og viser det. En voksen de er helt sikre på at de kan gå til for trøst og oppmuntring. Det kan høres selvfølgelig ut, men er ikke det. Vi kan lett ta på oss for stor avstand eller problembriller i møtet med barna, vi kan være så opptatte at vi ikke blir kjent med dem på en måte som de trenger og forstår. Eller vi kan mangle den nysgjerrigheten som trengs; det er så mange barn og vi liker dem alle sammen, uten å gå helt i dybden hos akkurat dette barnet. På den måten blir barnet alene. Barn som føler seg alene, blir usikre. Det er vanskelig å utforske verden, når det ikke er et sted å søke nødhavn. Har barnet gode relasjoner til sine foreldre, vil det klare seg men har gått glipp av en ekstra havn. Har barnet større utfordringer hjemme, vil det være avgjørende negativt at han eller hun ikke får denne havnen i sitt andre hjem – barnehagen. En god start på å gi barna livsmestring er å se barnehagen som barnas andre hjem og de voksne som barnas ekstra sikkerhetsnett.

 

Les, lek og lær følelser

Barn har like mange og sterke følelser som voksne – minst. Men deres evne til å håndtere dem, er langt fra ferdigutviklet. Å lære seg å håndtere sterke følelser som sinne, avvisning, kjærlighet tar i beste fall bare litt over 20 år. Barna trenger derfor voksne som både tåler deres følelser, hjelper dem å sette ord på dem slik at følelsene kan deles og hjelper dem videre når de står fast i en sterk følelse. Å speile barna og forstå at også deres følelser er viktige for dem og kommer av en grunn, er et viktig verktøy for dette. Et annet er å lese om følelser, leke følelser, gi rom for barnas følelser i frileken. Gjennom fiksjon, fantasi og lek får barna plass til å utvikle denne kunnskapen.

Barna har et program for sunn utvikling, det ser vi tydelig når de leker og skifter fra ”hjelpe-til-lek” til rollelek og videre til fantasilek etter hvert som de vokser seg til. Ved å gi rom for den normalutviklingen de skal gjennom, uten å legge forventninger om resultat for tidlig på dem, lærer de seg det de trenger om seg selv og verden rundt. Voksne må finnes til hånds for å veilede dem når det blir konflikter eller når leken stopper opp. Men voksne må trekke seg tilbake slik at de gir barna rom til ikke-organisert lek. Det kan synes paradoksalt, men blir voksne for styrende og organiserende i barnas hverdag, mister barna troen på det kan selv og at de har noe å bidra med.

Dagens foreldregenerasjon er kanskje den mest organiserende generasjonen vi har sett. Mye av barnas fritid blir satt i system og brukt under voksen ledelse. Kanskje er det frykten for at data ellers vil ta all tid, kanskje er det behovet for forutsigbarhet eller rett og slett tanken om at dette er det gode foreldre gjør. Men for barna er fri-lek stadig en helt nødvendig forutsetning for god utvikling.

 

Håndtering av vonde følelser

Over alt hvor mennesker samles, oppstår det konflikter og sårede følelser. Jo tettere vi setter mennesker, jo mer vil vi få gnissinger. Ikke noe sted i samfunnet har vi mennesker så tett som nettopp i barnehagen. Dermed vil det oppstå misforståelser og konflikter daglig. Og kanskje er det bra, for ved at konflikter faktisk oppstår, kan konflikter også løses. Det er kunnskap som barna virkelig kommer til å trenge senere i livet. Har de tillit til at konflikter kan løses, vil de ikke trekke seg unna men heller lete etter løsninger.

Å ha en uttalt strategi i barnehagen for å forstå hva som skjer, lære barna å sette ord på og hjelpe dem til å gå videre, gir kompetente barn. Gjøres det motsatte; at konflikter blir møtt med fordømmelse og kjeft, vil barna være dårlig beredt på å takle motgang senere i livet.

Som barnehageansatt kan man ikke være redd for de sterke følelser. Tvert i mot bør de sterke følelser ses som en mulighet til innsikt og nettopp livskunnskap. Barnas hjerne er under utvikling, de har alle følelser men kan ikke håndtere følelsene sine enda – det modnes frem i en kombinasjon av tid og gode forhold rundt barnet. Ved å vise barnet at det går bra, at det innimellom smeller men at vi kan løse det, hjelper vi dem med denne modningsprosessen. Når vi voksne har gjort feil, og sier unnskyld til barnet med hele oss og hjertet, lærer vi barnet å bruke ordet unnskyld på den måten det er ment. Ikke som en mekanisk botsøvelse. Reparasjon når noe har gått galt er en nøkkelkunnskap hos oss mennesker, og ordet unnskyld er en bro for å få til det.

 

Latter og humor gir opplevelse av verdi

Barn har tidlig en forståelse om hva som er morsomt. Det kan være det uventede, det kan være det banale (alt fra bæsj til søl) eller det kan være det mer slapstick-aktige. Barns humor er direkte og med lite distanse, den mer sofistikerte humoren kommer senere. Mange voksne finner det litt banalt, kanskje fordi det er en umiddelbarhet vi selv har mistet. Kanskje er også det årsaken til at mange føler seg mer levende sammen med barn, nettopp fordi barna danner kontakt med dette grunnleggende menneskelige?  Å le sammen med barna er øyeblikkelig kontaktskapende. Å finne hvert enkelt barns humor, gir kunnskap om barnet og er en anledning til å vise barnet at du er der, sammen med det, og trives med det.

Ler de voksne sammen med barna, bygger de barnas selvfølelse og livsmestring.

 

Avslutning

God psykisk helse kan ikke læres teoretisk. Det er ikke et fag eller en metode. God psykisk helse er noe som leves – og er det ett sted hvor barna lærer mest om livet som leves, så er det i barnehagen. Det er dermed ganske lite klokt å se på livsmestring som et helt nytt område, men derimot kan vi være mer oppmerksomme på hva som fremmer barnas trygghet og tro på fremtiden. Svaret har vi kanskje hatt hele tiden – relasjoner – men vi har ikke alltid vært villige til å la dette styre så mye som det faktisk må.

Barnehagene har hatt en eventyrlig reise i folks bevissthet, fra å sees på som oppbevaring av barn til en grunnstein i samfunnet. At barna lærer livsmestring i barnehagen, er uomtvistelig. Den nye planen gir anledning til å gå kritisk gjennom hvordan vi gjør det, om det finnes noen områder vi ikke bruker så godt som vi burde i vår barnehage. Livsmestring kan høres så altomfattende ut at det virker umulig – men det er ikke altomfattende. Bare veldig grunnleggende.

 

Hedgvig Montgomery er psykolog, familieterapeut og seminarleder for Famlab. Hun er nå også aktuell med boken “Foreldremagi” som du finner i vår bokhandel, her.

Hedvig leder også Famlabs kurs om barns selvfølelse, som du kan lese mer om her. Dette kurset holdes jevnlig i Oslo, og kan også bestilles til barnehager og skoler. 

Veilederutdannelse

Hedvig Montgomery

Hedvig er psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo våren 1997. Hun var med på å starte firmaet Psykologbistand, det første firmaet til å tilby organiserte terapitjenester til norsk næringsliv.
Hedvig Montgomery