5 Effektive teknikker som styrker relasjonen mellom foreldre og barn – lært gjennom foreldreveiledning

De fleste familier vil gjennom oppveksten møte og stå i ulike utfordringer, og mange familier kan ha behov for og god nytte av foreldreveiledning. Gjennom foreldreveiledning kan foreldre lære teknikker som styrker relasjonen med barna, og forbedrer kommunikasjonen i familien. Man kan lære teknikker og verktøy for å løse en rekke utfordringer, fra daglige konflikter til mer komplekse emosjonelle og atferdsmessige problemer. I denne teksten vil vi se nærmere på hva foreldreveiledning innebærer, og utforske fem effektive metoder for å forbedre familiedynamikken, som foreldre kan lære gjennom veiledning.

Hva er foreldreveiledning, og hva går det ut på? 

Foreldreveiledning innebærer å gi støtte og rådgivning til foreldre, hvor målet er å hjelpe foreldre med å navigere de ulike utfordringene man kan møte i familiehverdagen og gjennom barnas oppvekst. Foreldreveiledning kan være nyttig for alle typer familier og kan gis individuelt, i grupper, eller gjennom ulike kurs. Ofte vil BUP, Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk og PPT, Pedagogisk-psykologisk tjeneste, anbefale foreldreveiledning når et barn viser tegn på atferdsvansker, emosjonelle utfordringer, eller i forbindelse med utredning og oppfølging av barn med diagnoser som ADHD, autisme eller traumelidelser. Foreldreveiledning gir foreldre verktøyene de trenger for å bedre kunne forstå og møte barnets behov.

Hvilke teknikker kan foreldre lære gjennom foreldreveiledning? 

1. Aktiv lytting

Aktiv lytting er en grunnleggende ferdighet som kan læres. Denne teknikken innebærer å ha barnet i fokus når de kommuniserer, og å reflektere tilbake hva barnet sier for å vise barnet at du har hørt og forstått det barnet utrykker. Ved aktivt å lytte til barnet, åpnes det opp for en dypere kommunikasjon som fremmer trygghet og tillit. Dette kan være spesielt nyttig når barnet opplever frustrasjon eller emosjonelt stress.

2. Grensesetting

En annen teknikk som ofte læres er grensesetting. Gjennom veiledning lærer foreldre hvordan de kan etablere tydelige grenser, som gir barnet trygghet og struktur. Grenser gir barnet en forståelse for hva som er forventet. Effektiv grensesetting balanserer mellom det å være både vennlig og bestemt, og inkluderer barnet i samtaler om hvorfor grensene er nødvendige.

3. Positiv forsterkning

Positiv forsterkning er en tredje teknikk som ofte har god effekt. Her lærer foreldre å belønne og anerkjenne positiv atferd, i stedet for å fokusere på negativ atferd. Dette kan innebære alt fra verbal ros til spesifikke belønninger for ønsket atferd. Positiv forsterkning bidrar til å øke barnas motivasjon og selvfølelse, samtidig som det hjelper dem å forstå hva som er akseptabel oppførsel. Belønninger kan likevel være noe problematisk, og å finne andre og mer personlige måter å vise positivitet på kan ofte være en fordel. 

4. Deeskalering

Deeskalering er en fjerde nøkkelteknikk som ofte læres gjennom foreldreveiledning. Dette handler om hvordan man kan møte og roe ned mer intense, stressende situasjoner, intense følelser, utageringer mm. når de oppstår. Foreldre lærer å identifisere triggere for utbrudd og å svare på dem på en måte som hjelper barnet til å roe seg ned, i stedet for å bidra til at situasjonen eskalerer. 

5. Konfliktløsning

Til slutt er konfliktløsning en ferdighet som inkluderes i mange veiledningsprogrammer. Foreldre lærer metoder for å løse uenigheter og spenningsfylte situasjoner på en produktiv måte uten å eskalere konflikten. Dette innebærer å hjelpe barnet til å uttrykke sine følelser og behov, å lytte til hverandres perspektiver, og å finne løsninger som fungerer for alle.

 

Hvordan kan disse teknikkene forbedre familiedynamikken? 

Når foreldre tar i bruk disse teknikkene, vil de ofte se en merkbar forbedring i kommunikasjonen og færre konflikter. For eksempel kan et barn som blir aktivt lyttet til, føle seg mer verdsatt og ha mindre behov for å søke oppmerksomhet gjennom negativ atferd. Grensesetting gir en forutsigbarhet som reduserer stress og usikkerhet knyttet til hva som kan forventes av dem, mens positiv forsterkning styrker positiv atferd. Noen ganger er dette tilstrekkelig, men det er også viktig å være oppmerksom på at bedre relasjoner ikke er en erstatning for andre tiltak, som for eksempel bedre tilrettelegging i barnehage og skole, hjelpe med ADHD for eksempel gjennom medisiner, eller traumeterapi, om barn har opplevd traumer. De ulike typene av tiltak fungerer bedre sammen, som en pakke med tiltak, og ikke som enkeltstående tiltak. 

 

Foreldreveiledning, utdanning og kurs fra Famlab

For de som ønsker å lære disse verktøyene mer systematisk, har vi i Famlab flere mulighet og tilbud. Vi tilbyr blant annet spesialisert veiledning og utdanning på kommunikasjon, konfliktløsning og utviklingsstøtte. 

Du kan lese mer om Famlabs foreldreveiledning her, hvor du kan få foreldreveiledning med våre foreldreveiledere, basert på PLS rammeverket og PLS modellen.

Du kan også lære mer gjennom vårt introduksjonskurs om voksen ledelse, grensesetting og konfliktløsning, som du kan lese mer om her. 

Om du selv jobber med foreldreveiledning eller veiledning av ansatte i barnehager eller skoler så anbefaler jeg å se på PLS veilederutdanningen, som du kan lese mer om her.