Livskunnskap – kan god psykisk helse læres?

Tilknytningens tre deler

Er det en ting vi alle ønsker for barn, enten de er egne eller barn vi blir kjent med gjennom jobb, så er det at de skal bli lykkelige. Spørsmålet er da om lykke er noe som læres spesifikt, gjennom en metode, eller om det læres implisitt, gjennom relasjon. Vi vet nå langt mer om hjernens oppbygning og utvikling, og dermed også hvordan de små barna lærer. Selve grunnlaget for en god utvikling for mennesker gjennom hele livet, kommer gjennom trygghet tidlig i livet. At en lykkelig barndom er et godt grunnlag for et lykkelig voksenliv, er ikke en myte.

Med lykkelig barndom menes dog ikke problemfri barndom, det menes nok heller en barndom med en opplevelse av gode relasjoner og tilhørighet.  Barnehagene har en helt sentral plass i forbyggende arbeid, og har alltid hatt det. Når barna lærer seg å stå sammen, å takle motgang sammen, forstå hverandre og at det finnes trøst hos trygge voksne når det virkelig er vondt, lærer barna så utrolig mye av det som trengs. Hvordan barna blir ivaretatt disse første årene, setter spor. Ny forskning av hjernens utvikling, viser oss at det faktisk rent fysisk setter mer spor enn vi tidligere trodde. Trygge barn utvikler hjerner som regulerer sterke følelser bedre enn barna som ikke får trøst og omsorg de første avgjørende årene.

Livskunnskap for små barn handler om dette, om hvordan de møtes og hvordan barna læres opp til å kjenne seg selv. Det grunnleggende begrepet for barnas første år er tilknytning, om det utvikles en trygg relasjon mellom barnet og omsorgsgivere. Denne tilknytningen består av tre deler; trygg base, opplevelsen av tilhørighet og emosjonell bekreftelse. Barn trenger å møte voksne som trøster dem, holder dem og tåler deres store og små problemer. Opplever barna at de har en trygg base å utforske verden fra, vil de våge mer siden de vet hvor de skal gå for trøst og støtte. De vil få en større tillit til at det går bra, at de kan klare seg. Å oppleve tilhørighet vil si at barna kjenner seg som en del av gruppen – de hører til i flokken. Derfor er ritualer, inkludering og felles fokus så viktig. Føler barna at de er hjemme, så utvikler de en sosial trygghet. Til slutt er emosjonell bekreftelse helt avgjørende for at barna skal utvikle tilknytning. I det ligger at barna må oppleve at deres følelser blir forstått og bekreftet, og at de får hjelp til å håndtere sterke følelser de selv ikke er i stand til å forstå enda.

Det ekstra sikkerhetsnettet

Skal barna ha en mulighet til å utvikle seg positivt i barnehagen, trenger de minst en voksen som virkelig liker dem og viser det. En voksen de er helt sikre på at de kan gå til for trøst og oppmuntring. Det kan høres selvfølgelig ut, men er ikke det. Vi kan lett ta på oss for stor avstand eller problembriller i møtet med barna, vi kan være så opptatte at vi ikke blir kjent med dem på en måte som de trenger og forstår. Eller vi kan mangle den nysgjerrigheten som trengs; det er så mange barn og vi liker dem alle sammen, uten å gå helt i dybden hos akkurat dette barnet. På den måten blir barnet alene. Barn som føler seg alene, blir usikre. Det er vanskelig å utforske verden, når det ikke er et sted å søke nødhavn. Har barnet gode relasjoner til sine foreldre, vil det klare seg men har gått glipp av en ekstra havn. Har barnet større utfordringer hjemme, vil det være avgjørende negativt at han eller hun ikke får denne havnen i sitt andre hjem – barnehagen. En god start på å gi barna livsmestring er å se barnehagen som barnas andre hjem og de voksne som barnas ekstra sikkerhetsnett.

Håndtering av vonde følelser

Over alt hvor mennesker samles, oppstår det konflikter og sårede følelser. Jo tettere vi setter mennesker, jo mer vil vi få gnissinger. Ikke noe sted i samfunnet har vi mennesker så tett som nettopp i barnehagen. Dermed vil det oppstå misforståelser og konflikter daglig. Og kanskje er det bra, for ved at konflikter faktisk oppstår, kan konflikter også løses. Det er kunnskap som barna virkelig kommer til å trenge senere i livet. Har de tillit til at konflikter kan løses, vil de ikke trekke seg unna men heller lete etter løsninger.

Å ha en uttalt strategi i barnehagen for å forstå hva som skjer, lære barna å sette ord på og hjelpe dem til å gå videre, gir kompetente barn. Gjøres det motsatte; at konflikter blir møtt med fordømmelse og kjeft, vil barna være dårlig beredt på å takle motgang senere i livet.

Som barnehageansatt kan man ikke være redd for de sterke følelser. Tvert i mot bør de sterke følelser ses som en mulighet til innsikt og nettopp livskunnskap. Barnas hjerne er under utvikling, de har alle følelser men kan ikke håndtere følelsene sine enda – det modnes frem i en kombinasjon av tid og gode forhold rundt barnet. Ved å vise barnet at det går bra, at det innimellom smeller men at vi kan løse det, hjelper vi dem med denne modningsprosessen. Når vi voksne har gjort feil, og sier unnskyld til barnet med hele oss og hjertet, lærer vi barnet å bruke ordet unnskyld på den måten det er ment. Ikke som en mekanisk botsøvelse. Reparasjon når noe har gått galt er en nøkkelkunnskap hos oss mennesker, og ordet unnskyld er en bro for å få til det.