Vi hadde lyst til å prate med deg og høre om dine erfaringer med PLS modellen da vi vet at du har fått til gode resultater. Og også i noen spesielt krevende og utfordrende saker. Så vi tenkte at både vi og andre har noe å lære av dine erfaringer.

Men først, kan du fortelle litt om din bakgrunn?

Jeg har arbeidet i forhold til barn med ulike diagnoser og med fokus på trivsel og trygghet som den viktige komponenter for at elevene skal kunne lære og utvikle seg. Dette er et arbeidet er svært givende og noe jeg trives meget godt med.

Jeg startet med å ta barnehagelærerutdanning med en fordypning i spesialpedagogikk. I årene jeg jobbet i barnehage var jeg avdelingsleder og styrer. De siste 7 årene var jeg styrer for en privat barnehage, tok lederutdanning, utdanning i pedagogisk veiledning og var øvingslærer for barnehagelærerutdanningen. Etter dette tok jeg påbygging for å bli lærer og jeg har arbeidet som faglærer, spesialpedagog og miljølærer i skolen de siste 15 år.

Mine fag er norsk, matte, biologi, musikk, forming og drama.

Da jeg jobbet i barnehagen var tema som trygghet, god tilvenning, tilknytning, innramming sentrale. I skolen er dette også fokusområder, men det er større barnegrupper, færre voksne, større krav til barna og det blir naturligvis mer krevende for både barn, foreldre og lærere.

Hvorfor ble du interessert i Famlabs  VEILEDERutdannelse I KONFLIKTLØSNING?

Jeg ville lære elevene å selv kunne stå i sine egne konflikter, å kunne løse dem uten å være fysisk.

Jeg lurte videre på, hva skjer når all tilrettelegging er borte og det virkelige livet starter? Kan mine elever klare seg uten tilretteleggingen? Etter å ha kommet langt og fått god utvikling med flere av elevene følte jeg likevel at vi ikke kom langt nok. Jeg savnet konkrete og håndfaste verktøy og modeller å jobbe ut i fra og veilede ut fra. Jeg hadde også ansvar for veiledning av fagarbeidere i skolen og trengte noe konkret å jobbe ut i fra.

Jeg fant Famlabs veilederutdanning på nett og har ikke angret på at jeg tok denne. PLS reguleringstøttemodellen hørtes spennende og nyttig ut og det er den også.

Har du fått brukt utdannelsen og PLS i praksis i ditt daglige arbeide?

Jeg har også veiledet foreldrepar og grupper utenfor skolen, når de har tatt kontakt i forhold til at de har hatt utfordringer på hjemmebane.

Jeg opplever at mange foreldre søker etter støtte i forhold til utfordringer de har og at de trenger noen å snakke med. De savner ofte konkrete tips og råd i forhold til hva de kan gjøre i konfliktsituasjoner, så vel som hvordan de skal få til de varige endringene.

De foreldrepar og grupper jeg har veiledet er begeistret for PLS modellen og har ved bruk av denne fått til positive endringer hjemme hos seg selv.

Det er en stor fordel at modellen egner seg godt til veiledning både av foreldre og personale både i barnehage og skole. Ideelt sett så får jeg veiledet både personalet og foreldrene i modellen. slik at alle ansvarspersoner rundt barnet forstår mer om relasjoner, utviklingsstøtte, kommunikasjon og konfliktløsning.

Det skaper et godt grunnlag for samarbeid og dialogen blir bedre når vi har noen felles forståelsesrammer og lik kompetanse. PLS modellen gir muligheter til å enes om en praktisk arbeidsform, som viser seg å gi gode resultater.

Kan du si noe om hvordan PLS modellen bidrar i ditt arbeid som pedagog?

Jeg opplever at modellen er konkret og praktisk nyttig, både i enkle hverdagslige situasjoner, så vel som i potensielle og akutte konfliktsituasjoner.

Og spesielt i de mer utfordrende konfliktsituasjonene, hvor man også må jobbe langsiktig med reparasjon av relasjoner, styrking av tillit, trygghet og gi barnet en mulighet til å lære hvordan vi kan finne gode løsninger basert på samarbeid.

At samarbeidet om løsninger på konflikter står så sterkt i modellen er viktig for barnets utvikling. Barnet lærer først av den voksnes modellering, men også ved å selv være aktiv i samarbeidet og oppleve positive resultater, slik at det fører til varige positive endringer.

Noen barn har også en eller flere diagnoser eller traumer. Jeg opplever PLS modellen som et godt verktøy for å hjelpe disse barna til gode varige løsninger.

Modellens 5 faser sørger for at jeg som lærer kan følge med på hvor jeg er og gjøre de gode valgene underveis i prosessen, og den hjelper også i planlegging og evaluering.

Hva tenker du om PLS modellen i arbeidet med de mer krevende og intense situasjonene?

Nå som før tenker jeg at vi kan kjenne oss igjen i det du beskriver.

Jeg har selv opplevd å være elev i klasserommet på barneskolen, der det var høy temperatur og tenker at dette er noe mange lærere og foreldre kan kjenne igjen, på et eller annet nivå.

Det er mange grunner til at enkelte barn opplever skolen som mer utfordrende og utrygg enn andre barn. Disse barna kan oppleve at den kapasiteten de har til å mestre de mange situasjonene de forventes å mestre, både faglig, sosialt, følge skolens regler, beskjeder fra voksne blir for mye. De kan bli overveldet og reagere sterkt følelsesmessig og med intens adferd som voksne opplever som utfordrende og vanskelig å håndtere.

Når dette foregår over tid kan det dannes negative mønstre dannes og problemene, inklusive barnets frustrasjon og utrygghet, øker. I slike situasjoner kan både barn og voksne bli mer usikre, rigide, mindre fleksible og reagere lite hensiktsmessig.

Dersom dette negative mønsteret ikke blir jobbet med, vil dette bli svært problematisk for barnet. Barn i slike situasjoner kan streve med relasjonen til seg selv og andre og føle seg utenfor.

Jeg har selv erfart at PLS modellen har vært et avgjørende verktøy i flere vellykkede endringsprosesser for disse utsatte barna.

I slike saker har jeg, sammen med kontaktlærer, jobbet med inkluderende klassemiljø, styrking av relasjonen til eleven og bygging av tillit først. Noen barn kan ha fått en god porsjon negative reaksjoner fra voksne tidligere, særlig om de har lite hensiktsmessige samarbeids mønstre. Dette er barn som som regel har opplevd å få kjeft fra mange rundt seg.

For å komme i posisjon i forhold til disse barna må de voksne rundt møte barnet på dens følelser og anerkjenne barnet som det er. Det er viktig å forstå at barnet ikke har uhensiktsmessige måter å samhandle på fordi de vil det. Barnet mangler ferdigheter som skal til eller har et uløst problem, som gjør at de ikke klarer å håndtere hverdagen i skolen på en adekvat måte. At de voksne er gode rollemodeller for sosial kompetanse og reaksjonsmønstre, bidrar til å modellere dette for barna.

God støtte i teorien om at “ Barn gjør rett om de kan” og god støtte i PLS modellen, gjør at vi kommer i dialog med disse barna, som i samarbeid med den voksne kan utvikle seg. Samarbeid med PPT og BUP er som regel nødvendig og viktig for å få klarhet i hva dette barnet strever med.

Jeg har opplevd god utvikling hos flere barn ved å jobbe på denne måten, at jeg får bedre kontakt med barna, at de blir tryggere og at flere har blitt faglig sterkere.

Mest av alt har jeg opplevd at elevene har hatt en positiv utvikling i forhold til seg selv, sine relasjoner og sin samhandling, noe som er svært viktig i sosialt samspill med andre.

Selve PLS modellen inneholder mye som er kjent fra før. Jeg har for eksempel jobbet i mer enn 20 år med anerkjennende kommunikasjon, trygghet og tilknytning, og gått mange kurs med fokus på lignende tema. Likevel er både praksis og teorier satt i et tydeligere og mer praktisk konkret system i PLS modellen.

Den store fordelen med PLS er at den er konkret, håndfast med fokus på hva vi kan gjøre i hver enkelt situasjon, samtidig som den viser en helhet med fokus på langvarige prosesser. Den dekker også hele spekteret fra enkle situasjoner, vanlige konflikter med barn uten spesielle utfordringer til de mest intense og krevende situasjonene med barn med spesielle utfordringer. Den gir også et realistisk bilde av det arbeidet som kreves uten å være naiv eller idyllisk forenklet.

Modellen med de fem fasene, og forståelse av intensitetsnivåer, gjør det mulig å treffe mer presist og forstå barnets reaksjoner bedre. Den er et tydeligere verktøy for å møte barnets perspektiv og opplevelse etter hvilken stemning og intensitetsnivå barnet befinner seg i. Og viser en helhet og bredde i fasene vi må jobbe i, og med tiltakene vi må jobbe med over tid.

Etter at jeg implementerte det jeg lærte i utdannelsen, opplevde jeg at fremgangen i denne typen prosesser, ble vesentlig bedre og resultatene kom raskere.

Var det noe du opplevde som spesielt nyttig for deg selv?

Jeg kunne raskt ta i bruk PLS modellen i eget arbeid, men også bruke den til å veilede og undervise foreldre og personalet på skolen. Når alle har den sammen modellen og samme grunn forståelsen blir det enklere å få til et godt samarbeid.

De som arbeider med og rundt barnet forstår lettere hverandres håndtering av konflikter og kan kommunisere lettere om situasjoner som oppstår, og ikke minst hva vi kan jobbe med videre.

Jeg opplever at PLS modellen er et godt verktøy for å formidle viktig praktisk kunnskap videre til foreldre og andre som arbeider med barn. Metoden er visuell og tydelig og fokuserer i hovedsak på den voksnes rolle og ansvar, besluttningstagning og kommunikasjonsform, og hvordan vi som foreldre eller pedagoger takler ulike konfliktsituasjoner.

For min egen del var temaet bevisstgjøring av meg selv meget nyttig. Å vite som voksen hvordan du må møte barn som strever med å regulere seg på en profesjonell måte, er svært viktig.

Hvordan ser jeg ut når jeg er umotivert, sint og lei? Hvordan er stemmen min, holdningen til hva som har skjedd? Ser jeg trigget og aktivert ut?

Å kunne noe om å bli bevisst på at jeg som trigget voksen, ikke ville nå frem til barnet på en konstruktiv måte. Aller viktigst var kanskje hvordan jeg rydder opp etter at jeg har bommet i kommunikasjonen min.

Det er her reparasjon av relasjonen foregår. God relasjon er det viktigste fundamentet for alt samarbeid.

Det er også nyttig med visualiseringen av de ulike intensitetsnivåene i konflikter og koblingen av dette mot hvordan hjernen fungerer, selvregulering og reguleringsstøtte, det sosiale engasjement systemet, flukt/kamp og frys.

Denne teorien er kjent fra traumesensitiv tilnærming, men i PLS modellen er dette satt inn i en mer praktisk-pedagogisk sammenheng med de 5 ulike fasene i konflikter, og med fokus på hvordan vi voksne kan forstå hva som foregår, og hva vi kan gjøre på de ulike intensitetsnivåene og i de ulike fasene.

Når barnet er i «rød sone»/flukt/kamp, altså sint eller lei seg og i full konfliktmodus og kanskje fysisk aggressiv, er hjernen lite tilnærmelig for dialog. Om vi ser for oss en elev som har fått mye negative respons, så er det lett å tenke seg at barnet vil forbinde samtaler med voksne med noe negativt og forvente å få kjeft og kritikk. Det er da vanskelig å få til god dialog og eleven er lite mottakelig for rasjonelle forklaringer.

PLS modellen gir oss voksne verktøy for å støtte/hjelpe barnet inn i «grønn sone»/det sosiale engasjement systemet, hvor barnet er tryggere, rolig og åpen for dialog og forståelse. Og har kapasitet til å tenke, lære og å være med å problemløse.

Med hjelp av PLS modellen ble jeg flinkere til å støtte elever til å komme over i «grønn sone», også når barnet er på det mest utagerende, ved selv å opptre på en aktivt deeskalerende og balansert måte.

Jeg har også blitt flinkere til å forstå når jeg bommer i mine forsøk på reguleringsstøtte, og på å mer aktivt reparere selv små mis-kommunikasjoner, misforståelser mm. i etterkant.

Når jeg får til dette på en mer konsekvent måte over tid, ser jeg at elevene raskere får tillit til meg og at jeg lettere kan støtte eleven i egen utvikling. Det kan se ut som om reguleringssystemet i barnets hjerne i større grad får utvikle seg og styrke sin funksjon.

Har PLS modellen vært nyttig for deg som pedagog også i andre tilfeller?

Jeg har hatt en del foreldreveiledning med engasjerte foreldre som selv ønsker mer forståelse og kompetanse i forhold til hva de kan gjøre i konflikter hjemme. Og som også ønsker å samarbeide bedre med skolen i arbeidet med å støtte eleven. PLS er en god modell å bruke i foreldresamarbeid for å sammen forstå barnet bedre og styrke de utviklingsområdene vi kan jobbe med både hjemme og på skolen.

I veiledning av personalet har jeg fått gode tilbakemeldinger på PLS modellen. Mange synes det er en metode som er praktisk og lett å gjennomføre, samtidig som den forklarer hva som skjer i en konflikt, og gjør det mulig å forstå hvorfor den oppstår.

Jeg har også sett at ansatte blir tryggere og kan lede situasjoner på en mer hensiktsmessig måte, at de opplever mer mestring og at engasjementet øker.

Noen, som kanskje har vært ukomfortable og unnvikende i konflikter tidligere, nå synes at konfliktsituasjonene blir spennende og morsomme å jobbe med, og opplever at arbeidet blir mer meningsfylt når de ser at det de gjør har en observerbar positiv virkning for barnet.

Det er økt fokus på kompetanse om relasjonell klasseledelse i skolen i dag og det er mange engasjerte lærere og ansatte i skolen som gjør en meget god jobb.

Samtidig tenker jeg at det er et stort behov for kompetanse generelt rundt arbeide med konflikter, atferdsutfordringer og hvordan vi som pedagoger kan jobbe med reguleringsstøtte over tid, for alle barn og spesielt for de barna som trenger det mest.

Jeg opplever at PLS modellen kan være et godt pedagogisk verktøy som gir skoleansatte faglig støtte, slik at de kan være med på å gi elever varige positive endringer og en god utvikling.