Kolikk

Stress og lav mestringsfølelse

Om et barn har kolikk og gråter mye kan man som foreldre lett føle seg hjelpeløs og at man ikke lenger vet hva man skal gjøre. Og jo mindre barnet er, jo vanskeligere kan det være. Kolikk kan være en virkelig utfordring for nye foreldre som får for lite søvn i utgangspunktet. I tillegg er det vondt å se at barnet gråter og gråter. Kolikk går over, men timene kan oppleves som veldig lange mens det står på.

Kolikk og søvnmangel

Søvn er også viktig for barns vekst og utvikling. Vel så viktig er hvordan søvn eller mangel på søvn kan påvirke hele familien.

Uten søvn har man som foreldre lite overskudd til å ta tak i situasjonen og hjelpe barnet. For foreldre med spedbarn som gråter mye eller har kolikk så kan metoden til barnelege Harvey Karp være en vei til mer søvn.

Og metoden kan også hjelpe babyer generelt å sove bedre, ikke bare de som har kolikk.

Kolikk, det fjerde trimester og avslappningsrefleksen.

Karp kaller barnets tre første levemåneder for “det fjerde trimester”, og mener at man i denne perioden på mange måter fortsatt kan betrakte barnet som et foster.

Babyen har i denne perioden fremdeles et veldig umodent nervesystem som ikke er godt nok utviklet til å klare å roe seg selv. Og for noen blir dette mer problematisk enn andre, som kan lede til mer og lengre intens gråt, og det vi kaller kolikk.

Karp sier at babyen har en “avslappningsrefleks” og at denne refleksen trigges av de stimuli barnet opplever mens det ligger i mors mage.

Det geniale med Karps metode er at den er basert på teknikker som etterligner babyens tilværelse i mors mage mot slutten av svangerskapet. Disse teknikkene og sanseopplevelsene de gir barnet vil oppleves som beroligende, og støtte barnets utvikling av selvregulering.

Karps fem punkter:

Karps 5 teknikker for gråt og kolikk.

1) Svøping/reiving (tett innpakking): Babyen svøpes med armene ned langs kroppen. Nokså stramt, tilsvarende strikken på en bukse sent i svangerskapet. Svøpingen likner opplevelsen barnet har den siste tiden i livmoren, hvor barnet ligger trangt. Mange babyer opplever svøping som trygt. Hensikten er å hindre at barnet forstyrrer seg selv med veivende, kaotiske armbevegelser. Mange har opplevd å klare å roe barnet, for så å se at barnet ukontrollert veiver med armene, og så begynner å gråte igjen. Svøpingen hindrer dette, på samme måte som i magen. Svøpingen er også nødvendig for å få ordentlig effekt av de neste punktene på listen.

Det er viktig å gjøre svøpingen riktig for at det skal være trygt for barnet og også oppleves trygt for foreldrene. Det viktigste er at det kun er overkroppen og armene som skal reives, ikke hoftene og bena.

2) Side/mageposisjon: Etter at barnet er svøpt, vendes barnet til en slags omvendt ammestilling, med kroppen hvilende på foreldrenes arm og god støtte til nakke og hode. (Side/mageposisjonen skal kun brukes når barnet er våkent – de skal alltid sove på ryggen)

3) Vugging: I side/mageposisjon vugges barnet rytmisk fra side til side. Er barnet veldig urolig, skal bevegelsen være bestemt, men varsom. Det er viktig med god støtte til nakke og hode, og å unngå risting, som kan skade barnet.

4) Hvit lyd (sshhh): Mens man vugger barnet, lag en kraftig ssshhh-lyd. Lyden må være like høy eller høyere enn barnets skrik. Volumet reduseres etterhvert som barnet roer seg. Lyder som kan erstatte sshhh-lyden er statisk støy fra en radio mellom stasjoner, rennende vann, en vaskemaskin, hårføner eller støvsuger. Det finnes i dag også mange apper til smarttelefoner som lager denne type lyd. Bruker man hjelpemidler som dette, må de være minst 60 cm fra barnet. Lyden skal etterlikne lyden barnet opplever i mors mage. Vanlige feil er å lage lyden for lavt, eller for langt fra barnet.

5) Suging (smokk): Når barnet har sluttet å gråte, kan suging på f.eks en smokk eller en finger være et kraftig beroligende stimuli. Vil ikke barnet ta smokken, går det an å bruke omvendt psykologi: Dra litt i smokken, så barnet forsøker å holde igjen, i stedet for at du forsøker å dytte smokken på plass. Smokk bør ikke brukes før ammingen har kommet ordentlig i gang.
Teknikken er enkel, men krever kunnskap og øvelse. Harvey Karp sammenlikner det med refleksen vi har i kneet. Treffer vi på rett sted, virker refleksen. Treffer vi litt feil, skjer det ingenting.
Noen barn trenger bare to-tre av punktene på listen for å klare å slappe av – andre som er mer urolige trenger kanskje alle fem på en gang.

Svøping er ikke vanskelig å få til men det er en teknikk som må læres for å sikre at det er gjort på en effektiv og trygg måte. Hensikten er å svøpe barnet stramt nok til at barnet ikke kan vikle seg ut av teppet, men at de samtidig får nok plass i bunnen av teppet slik at de har plass til å bøye og strekke bena opp og ut fra kroppen. Helt rette ben kan føre til hofteproblemer. Derfor skal bare overkroppen og armene svøpes stramt.

Svøping alene er ikke nok til å roe barnet så flere av teknikkene til Karp må ofte brukes samtidig.

Du kan her se en video av et foreldrepar som bruker noen av teknikkene beskrevet over, spesielt svøping av barnet, og hvordan barnet roer seg ganske fort, når hun blir svøpet inn, og lagt over på siden. Du kan også se hvordan samspillet med barnet endrer seg, og de får til en veldig fin ansikt til ansiktskontakt, som ikke er mulig å få til når barnet gråter og gråter. Og hvordan barnet til slutt sovner.

Lær mer om metoden, kurs, dvd og kurshefte.

Vil du lære mer om denne metoden, hva vi kan gjøre for å styrke relasjonen til barnet de første månedene, og støtte barnets opplevelse av trygghet og emosjonelle utvikling? Du kan da gjerne lese mer om vårt kurs ”De første månedene” på nettsiden til Foreldrekompetanse.

Dette kurset undervises av Hans Holter Solhjell, og du lærer både metoden for å roe gråtende spedbarn, og også mye mer om søvn, emosjonell kommunikasjon og hva som skal til for å støtte barnets utvikling av trygghet best mulig.

Om du ikke kan delta på kurset, så kan du kjøpe en DVD med Harvey Karp som viser hvordan du kan bruke metoden, og også på få kjøpt kursmateriellet fra kurset de første månedene, og de første årene. Du kan lese mer om dette her.

Del 2 – Forskning

Over de siste 30 årene har flere og flere studier vist positive resultat av kombinasjonen av de 5 punktene i Harvey Karp sin metode til å roe ned spedbarn. Gjennom studiene viser det seg at metoden ikke bare har en effekt på urolige barn og barn med kolikk, men har også innvirkning på antall tilfeller av barnemishandling, krybbedød, post partum depresjon, og amming. Du kan lese mer om ’the happiest baby on the block’ her https://www.thehappiestbaby.org/thb_scientific_overview_brief_updated_06_2014.pdf

En annen studie viser at foreldre som svøper sine barn når de er urolige opplever at det er lettere å trøste barnet, og foreldre som har for vane å svøpe barnet vil oftere legge barnet på ryggen når de sover. Svøping kan derfor være en løsning for foreldre som har spedbarn med vanskeligheter for å sove på ryggen. Les mer om studien her. https://www.thehappiestbaby.org/swaddling-clinical-pediatrics-moon.pdf

Studier viser også viktigheten av at svøping gjøres korrekt. Det har vært uttrykt bekymring rundt om svøping også kan føre til  hofteleddsdysplasi. Dette er kun et problem om svøping gjøres på feil måte, og bena til barnet ikke er frie og barnet ikke har nok plass til å bevege benene. Det er derfor svært viktig at svøpe teknikken læres og blir utført korrekt.