Kan du si litt om bakgrunnen for at dere fattet interesse for kurset “Eksplosive barn” med Ross Greene? 

Jeg har selv vært med på dette kurset tidligere. Jeg jobber med barn med tics, tourettes syndrom og autisme, og spesielt i tourettes-gruppen er det veldig mange “eksplosive” barn og barn med reguleringsvansker. Så dette er en gruppe barn som jeg er spesielt interessert i.

I tillegg har jeg sittet i et samhandlingsprosjekt som Helse Vest har holdt på med en stund, og vi jobber blant annet med å bygge en felles forståelsesramme og kompetanse i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Jeg synes at kurset og Ross Greenes PGS modell passet godt inn i dette, både fordi det ikke er knyttet til diagnose eller sykdom, og fordi dette er noe som alle kan holde på med. Enten man jobber i BUP, PPT, barnevern, skole eller barnehage kan man bruke denne måten å tenke på og jobbe på.

Jeg tenker at det hjelper ganske mye for et samarbeid å ha et felles utgangspunkt i hvordan vi skal tenke om barn, for eksempel forskjellen på “barn kan hvis de vil” vs “barn vil hvis de kan”. Det er også nyttig for et samarbeid dersom man er enig om at Plan B er det vi foretrekker der det er mulig. For dersom man for eksempel skal samarbeide med lærere som ser for seg at Plan A er det vi skal holde oss til, er det vanskelig å finne gode løsninger. Det er positivt for samarbeidet å være enige om utgangspunktet.

Du var ansvarlig for å arrangere Eksplosive barn-kurset for de to kommunene som BUP Øyane er ansvarlig for. Hvilke grupper var med, og hvordan organiserte dere kurset? 

Utgangspunktet var at vi holder på med Helse Vest sitt samhandlingsprosjekt, og i tillegg holder begge kommunene våre på å bli BTI-kommuner. BTI står for Bedre Tverrfaglig Innsats og er en samhandlingsmodell. Jeg sitter i BTI-gruppen i begge kommunene, og i begge kommunene har vi brukt BTI-rammen som utgangspunkt for å arrangere dette kurset. I tillegg hadde vi en økonomisk ramme innenfor samhandlingsprosjektet til å kunne tilby kurset. 

Vi ønsket også å gjøre noe mer ut av kurset og skape en positiv, felles opplevelse. Poenget er samhandling, og da er det positivt å treffe hverandre og ha en felles happening ut av det å være på kurs. Så selv om det var et online kurs, via Zoom, så la vi opp til at deltagerne skulle være samlet i grupper, og ikke bare få en link og sitte og se på kurset hver for seg. Vi la også inn gruppearbeid i programmet, som handlet om innholdet i kurset, og laget også hyggelige rammer rundt, med servering. Oppgavene fordelte vi mellom oss i BTI-gruppene.

Hvordan opplevde dere gjennomføringen av kurset? 

Alle tilbakemeldingene vi har fått, er at det var veldig kjekt. Begge kommunene satt i hver sin store sal, med både en stor skjerm foran, men også mange skjermer rundt i rommet. Da følte vi at vi var tett på selv om vi ikke hadde en personlig PC foran oss. I pausene spiste vi mat og drøftet innholdet i kurset. 

Vi hadde også lagt opp til gruppearbeid. Kurset begynte kl. 12 begge kursdagene, og på dag 2 hadde vi lagt opp til at folk skulle møte kl. 9, og så hadde vi gruppearbeid om kursets innhold fram til kl. 12. Da fikk vi reflektert sammen og gått gjennom spørsmål vi hadde, som “Hva betyr dette i min jobb?”, “Var det noe jeg syntes var vanskelig?” og “Hvordan skal vi praktisk klare å ordne dette?” 

Under gruppearbeidet var alle delt opp i både tverrfaglige og tverrsektorielle grupper, slik at ingen fra samme sektor skulle sitte i samme gruppe. Det skulle være én fra BUP, én fra PPT, én fra barnevern, én fra skole og én fra barnehage i gruppene. Alle var fordelt rundt omkring, slik at vi også skulle møte hverandre.

Har dere lagt opp til noe evaluering eller oppfølging i forhold til bruken av dette i egen jobbhverdag? 

Det har kommet noen tilbakemeldinger, særlig fra noen lærere, som syntes dette var veldig interessant. Representanter fra Øygarden kommune har gitt tilbakemelding på at dette var tiårets happening, og Øygarden PPT har bestemt at deres ansatte skal delta på modul 2 av kurset. Askøy PPT har gitt tilbakemelding om at de er ivrige etter å bruke kunnskapen som veiledning til alle skolene på Askøy, og i januar 2023 er det avtalt at vi skal drøfte hvordan vi kan formidle kursmaterialet og tankegangen ut til alle skolene og barnehagene. 

Jeg har også fått gode tilbakemeldinger på at kurset var tilgjengelig som opptak i en uke etter kurset. Både for dem som gikk glipp av noe underveis i kurset, og for dem som ønsket en repetisjon av stoffet, var det veldig fint. Det virker som en del har jobbet med temaet i uken etterpå også. 

Noe jeg selv har tenkt på, er at jeg opplever at man nesten alltid glemmer å prate med barnet, og at det å prate med barnet er noe som Ross Greene vektlegger. Det er ofte mange møter der voksne sitter og lager velmente og på mange måter gode planer, men uten at man har snakket med barnet. Hvis man snakker med barnet, er det ofte bare for å gi informasjon til barnet om planen. Det er ikke egentlig et samarbeid, det er bare informasjon. Jeg tenker at mange møter og litt upresise planer kunne vært unngått hvis man hadde snakket mer med barnet. Da kunne saken ofte blitt løst fortere og bedre, og ikke minst hadde man kanskje sluppet å samle så mange instanser hele tiden. Det virker som at en del er engstelige for å snakke med barnet selv, de tenker at det må være en psykolog som prater med barnet. Og da venter man kanskje to måneder eller mer på at BUP skal komme inn, istedenfor at man tar tak i ting i starten. Det kan være at BUP skal inn uansett, men man trenger ikke vente på at noen andre skal komme og prate med barnet.

Har du til slutt noen læringspunkter for oss eller andre som ønsker å arrangere noe lignende? 

Jeg synes kurset var veldig bra slik det var! 

Et tips er at man gjerne kan fortelle om noen gode bøker som er skrevet om Problemløsning Gjennom Samarbeid, og som også finnes på norsk. Det kan være fint å vite om relevante bøker for de som har lyst til å få en bedre oversikt og fordype seg mer i Ross Greene sin metode. Jeg har selv lest halvparten av Ross Greenes bok “Utenfor” nå, og jeg synes den er en oversiktlig og lettlest fagbok. Den anbefaler jeg gjerne!

Vi tenkte også gjennom og testet de digitale løsningene på forhånd. På det ene stedet var vi på et hotell, som tok seg av alt. På det andre stedet leide jeg inn en tekniker til å ta seg av alt det digitale, for å sikre gode digitale løsninger. 

Det andre jeg tenker på, er at Ross Greene-kurset handler om samhandling, og det å gjøre kurset til en samhandlingshappening og en felles opplevelse, synes jeg var veldig fint. For det er ikke bare barnet og den voksne som skal samhandle, og Ross Greene sin modell, ALSUP og PGS,  fungerer også i samhandlingen mellom voksne. BUP kan for eksempel ikke bare fortelle skolen hva de skal gjøre. Vi må også bli enige om noe. Så denne tankegangen fungerer for oss voksne også. 

Det er flott å høre om deres organisering av kurset og at dere har gått grundig inn i temaet. Det er også gledelig at mange ønsker å ta metoden i bruk etter kurset!

Tusen takk for det du har delt med oss, og at du satte i gang dette prosjektet!