Det finnes utallige måter å leve sammen på som mann og kvinne og som foreldre. Ingen ekspert kan gi oss fasitsvaret på den riktige måten, og ingen ekspert kan fortelle oss hvordan vi oppnår suksess som par. Det er med samlivet som med livet det kan ikke forebygges, kun leves.
Det finnes altså ingen oppskrift på lykke. Vi vet imidlertid litt om hva det lønner seg å være oppmerksom på og være seg bevisst. Noe finner du i andre av våre kurs (nevn disse), og noe av det mer generelle kommer her.
TONEN, STEMNINGEN, ATMOSFÆREN
Det er kvaliteten på de voksnes samspill som slår an tonen og bestemmer atmosfæren i hele familien. Det høres kanskje litt rart ut med tanke på hvor mye et barns sykdom kan prege stemningen, eller med tanke på hvor mye et nattevåkent barn kan påvirke den voksnes humør. For ikke å snakke om hvordan bekymringen vokser i oss når 13-åringen ikke kommer hjem til avtalt tid.
Dette er imidlertid bare situasjonsbestemte følelser, og egentlig er alt i orden. Slikt må det være rom for. Den dominerende atmosfæren i familien bestemmes mer av den måten de voksne sammen forholder seg til disse situasjonsbestemte og forbigående følelsene på. Hvis jeg blir helt overveldet av angst eller bekymring, kan jeg snakke med min ektefelle eller samboer om det uten å bli avvist, ignorert eller latterliggjort, eller uten at min ektefelle/samboer går opp i limingen? Er mine følelser og reaksjoner velkomne i min egen familie? Det er dette det handler om.
Hvordan takler vi konflikter? Alle familier opplever konflikter hele tiden. Alle kan ikke løses straks, samme hvor glade vi er i hverandre og uansett hvor flinke vi er til å snakke sammen. Noen konflikter har dype røtter i vår individuelle eksistens. De blusser opp med mellomrom og de tar kanskje 10 20 år å løse. Atmosfæren i familien er i høy grad avhengig av den måten vi klarer å forholde oss til konflikter på.
Noen av oss kan bli så redde for å miste den andre at vi får panikk. Noen av oss trenger lang tid til å tenke før vi er forberedte på å snakke om konflikten. Noen av oss lever sammen med en ektefelle/samboer som må ha alt klappet og klart og løst innen sengetid. Noen ser konflikter kun som maktkamper og må ha rett hver gang. Andre er mer fleksible og kompromissvillige. Det er avgjørende for trivselen i familien at de voksne skjønner at konflikter er uunngåelige og at de er villige til å lære en måte å håndtere dem på, slik at alle parter kan leve med det. Dét er den riktige måten å håndtere konflikter på i en familie, den måten som gjør familien til et trygt sted for barna å vokse opp.
To ting er ufravikelige for å skape en god atmosfære i en familie: Kjærlighet og vilje. Det er ikke nok å elske hverandre, det må være vilje til fellesskap. Alle opplever minutter, timer eller dager da vi ønsket at vi var single. Det gjør for vondt, vi er for ensomme, det er for mye slåssing, livet er for komplisert. Dette er imidlertid helt normalt og barna tar ingen skade av det hvis vi lærer oss å forholde oss til det på den rette måten. Hvis vi forholder oss så åpent og ærlig som mulig til ting, kan vi ikke gjøre mer og som regel er det også nok!
Barn er små vismenn, men samtidig svært sentimentale. De hater det når det er knuter på tråden mellom mor og far. De kommer imidlertid gjennom det bare de skjønner at mor og far vil hverandre. Det er ingen grunn for voksne til å holde konflikter skjult for barna. Det lar seg for øvrig ikke gjøre. Barn sanser konflikter nesten før de voksne selv gjør det. Konflikter skal imidlertid håndteres så anstendig som mulig. Det vil si at partene ikke må slåss om å gi hverandre skylden, men heller være flinke til å påta seg ansvar. Det må alltid to til for å slåss.
Vi kommer ofte fra svært forskjellige familiebakgrunner. Derfor har vi med oss svært forskjellige erfaringer og drømmer i bagasjen. Ingen av oss kunne på forhånd den kunst å leve sammen med akkurat det mennesket vi besluttet oss for å stifte familie sammen med. Jeg kaller det kunst fordi samliv krever mye av det samme som god kunst: Intuisjon, ærlighet, forpliktelse, lyst, selvkritikk, øvelse, øvelse og øvelse. Og ikke minst: Øyeblikkene der følelsen av å lykkes fyller kropp og sjel til bristepunktet!
Det er greitt å tenke at livet ville vært enklere dersom den andre var mer lik deg selv. Det er også greitt å tenke at den andre burde kunne sendes til reparasjon og komme tilbake enkel og ukomplisert. Det er videre greitt å vite at begge deler er plent umulig. Det samme gjelder barna. De kommer til verden med hvert sitt individuelle temperament, men atferden deres er svært avhengig av i hvilken grad de voksne klarer å håndtere samlivet sitt.
Det vi vanligvis kaller barneoppdragelse er ikke hva familielivet virkelig handler om. Familielivet dreier seg først og fremst om kvaliteten på de voksnes individuelle og felles liv. Det er denne kvaliteten som til sjuende og sist bestemmer kvaliteten på barnas oppvekst i langt høyere grad enn det vi foretar oss for på en bevisst måte å oppdra dem. Den viktigste oppdragelsen barna får er en konsekvens av de voksnes liv sammen, og ikke meningen med livene deres.
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015