Jeg hadde bare lyst til å stikke av da Hanna fortalte at hun var gravid, sa Thomas. Vi hadde jo ikke vært sammen så lenge. Jeg følte ikke at jeg hadde gjort livsvalget mitt enda og klarte ikke å vise noen glede. Hun ble nok ganske skuffet. Men når jeg fikk tenkt meg om syns jeg det kunne være ok med barn, og jeg likte jo allerede Hanna veldig godt, da, i tillegg til at vi var forelsket.
Noen menn er overbegeistret. De føler at dette er det endelige beviset på deres maskulinitet. Den totale sammensmeltningen med kvinnen de elsker og alt som skjer i kroppen hennes fasinerer dem. De bærer henne på hender, følger henne på kontroller, opptrer som beskytter.
Eller, trist nok, enkelte menn ønsker hele graviditeten bort, prøver kanskje å overtale henne til en abort, forsvinner ut av bildet eller blir der bare halvhjertet. Mannen kan rømme, det kan ikke kvinnen etter hvert som graviditeten går videre. Heldigvis trenger ikke negative følelser i starten å bety at mannen blir en dårlig far. Han kan bare være skremt.
De fleste menn er positive, vennlige, men ofte ikke riktig så interesserte og entusiastiske som kvinnen. Det kan antagelig være like greit å erkjenne at det faktisk er den vordende moren som er gravid, ikke paret. Det er hun som låner kropp til alt som skjer etter befruktningen, det skulle bare mangle at ikke hun var mest opptatt av graviditeten.
Dukker den umodne gutten opp?
For en del dukker problemer i forholdet til egne foreldre opp når de selv venter barn.
Kanskje lå dette bak noen av de blandede følelsene til Thomas? Hans egen far hadde forlatt familien for en annen kvinne da Thomas var 14 år. Han hadde opplevd det som et voldsomt svik at faren en periode flyttet langt bort og i sin nye lykke viste liten interesse for sønnen.
Akkurat da jeg trengte ham mest bare forsvant han. Jeg var jævlig forbanna og følte meg som et null siden min egen far ikke var interessert nok til å insistere på kontakt. Nå bor han nærmere og vi ses regelmessig, men jeg kjenner fortsatt ganske mye aggresjon mot ham. Egentlig tror jeg ikke han syns det er så stas å skulle bli bestefar heller, han prøver alltid å virke krampaktig ungdommelig med merkeklær og måten han snakker på.
Ikke noe rart at denne opplevelsen forsterket usikkerheten Thomas følte da han selv skulle blir far. Innerst inne lå det kanskje en tvil: kunne han selv komme til å skuffe sitt barn like ille? Og antagelig kjente han sterkt, at akkurat nå var det en moden far han selv trengte i denne situasjonen, slett ikke en kompis til.
Vei til videre vekst
Både kvinner og menn kan oppleve slik forbigående umodenhet når de venter barn. Alle de rare sprangene i følelseslivet er ikke bare kuriositeter. De er også muligheter. De sladrer kanskje om at her trengs det aksjon? Jeg rådet Thomas til å snakke med faren om skuffelsen og aggresjonen sin. Det gjorde han, og rapporterte:
“Det var veldig bra, også for fattern. Han klarte faktisk å si at han var lei for den dårlige kontakten, og innrømmet at han hadde vært ganske egoistisk. Jeg på min side skjønner vel bedre at han bare er et veldig vanlig menneske, og ikke den drømmehelten jeg lengtet etter da jeg var 14. Jeg får ta ham som han er, han er den eneste faren jeg har. Til slutt fikk han til og med vridd ut av seg at han var sikker på at jeg ville bli en mye bedre far enn han hadde vært!
Ikke bare kvinner, men også menn kan få såre følelser i forhold til tidligere graviditeter:
Først nå skjønner jeg hva jeg nærmest tvang en tidligere kjærest til. Hun hadde lyst til å satse, jeg syns det var altfor tidlig og det ble til abort. Nå grubler jeg en del på det. Tenk om det var hennes eneste sjanse? Hun fikk underlivsbetennelse etterpå, fortalte én vordende far.
En annen var så redd for at noe skulle gå galt at han gjennom hele svangerskapet og under fødselen holdt seg litt fjern.
Han virket nesten likeglad og jeg var ganske frustrert over ham, fortalte én nybakt mor. Men nå, når den fine lille gutten vår er her, sunn og frisk, er det ikke grenser for hvor interessert pappaen hans er. Og nå har han også forklart hva som foregikk inni ham på forhånd, og jeg har tilgitt.
Selvutvikling krever utfordringer. Det er ikke uten grunn at skrifttegnet for krise er det samme som for ny mulighet på kinesisk. Det regnes som en livskrise å få det første barnet sitt, så det skulle bare mangle at dere syns alt er helt greit. Samtidig kommer de fleste seirende igjennom som sterkere, modnere, klokere mennesker. Dette er en fin sjanse!
Pappa oppstår gradvis
Det fødes ikke bare et barn, det fødes også en mor, påstås det. Og svært ofte en far, spør dere meg. Men han skal igjennom en viktig utvikling han også, men uten assistanse av hormonene som oversvømmer kvinnen. I starten er det antagelig enda mer uvirkelig for ham. Mange menn opplever antagelig rutineundersøkelsen med ultralyd som sin første virkelige kontakt med barnet. Han bærer jo ikke selv i egen kropp, og kan iblant føle at graviditeten og fosteret ennå er fjernt fra ham. Noen hevder at ultralyd er viktig for at man skal binde seg til barnet tidligst mulig. Andre mener at det er sludder, den bindingen skal skje når barnet er født. Uansett, det virker ofte som om det oppleves ekstra hyggelig for faren å se fosteret på ultralyd. Fedre flest er glødende interessert i den lille astronauten som spretter rundt der inne. Hans barn, selv om det ligger inni en annen person foreløpig.
Etter hvert som far kan kjenne barnet sparke, og kanskje høre hjertelyden med et øre mot magen, får de fleste et stadig mer forventningsfullt forhold til det hele. Mange finner pussige kjelenavn på klumpen, dyret, knøttet, mini, typen, boksern, tutti, for å nevne noe av dem jeg har overhørt.
Frykt hos ham som skal bli pappa
Også mange menn har angst for fødselen. Egil ville absolutt ikke være med da hans datter skulle komme til verden. Han ble presset med av sin indignerte samboer. Jeg er ikke sikker på om det var så lurt. På forhånd hadde han fortalt om sin sykehus-skrekk:
Jeg ble lagt inn for å ta mandlene da jeg var liten, sa han. Det var helt jævlig. Jeg trodde jeg skulle bli kvalt. Etterpå var det vondt og jeg spyttet blod og var kvalm. Det var ingen jeg kjente der, bare en sint dame med noe hvit på hodet, som sa at jeg skulle være stille. Senere har jeg holdt meg langt unna sykehus. Ultralyden var første gang på mange år, og så nå i dag.
Egil er av de mennene som blir aggressive mot den gravide partneren sin. Hun hadde truet med å kaste ham ut, og betingelsen for at de skulle fortsette var at han ble med på svangerskapskontrollene og fødselen. Han stilte motstrebende opp.
Det er ikke det at jeg ikke vil, men jeg får bare helt hetta! Disse raptusene når jeg er skikkelig ekkel kommer liksom kastet på meg når jeg tenker på at ungen skal ut gjennom blod og gørr. Jeg skjønner ikke at hun kan ta det så rolig, sa han og pekte anklagende på partneren.
Jeg møtte Egil på barselgangen etter fødselen. Han så uglad og sliten ut. Joda, de hadde fått en fin datter, bra det, alt vel med mor og barn.
Og hvordan gikk det med deg? spurte jeg.
Ikke noe særlig, sa han. Det var ikke noe nytte i å ha meg med. Antagelig var det verre enn ingenting. Jeg tror at uroen min smittet over på henne. På slutten var jeg sikker på at jeg skulle bli kvalt. Det var akkurat like ekkelt som jeg hadde trodd.
Senere hørte jeg at han hadde skilt lag med samboeren sin, uten av jeg kjenner detaljene. Det er ikke utenkelig at det hadde sammenheng med at han følte seg presset med på fødselen og kjente seg elendig og puslete. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at samboeren følte seg sviktet av en mann som på samme tid var aggressiv og ynkelig. Det er ikke alle menn som bør være med på fødselen. Kanskje ville dette paret hatt det bedre dersom de tidlig var blitt enige om at en annen skulle ha den rollen? Man kan fint bli en god pappa uten å se barnet sitt bli født!
Sinne, sorg, angst og stress
Psykologen Lisbeth Brudal, som arbeider mye med slikt, mener at angst for fødselen nettopp kan være årsak til at en del menn blir voldelige under graviditeten. Det er heller ikke uvanlig at egne, vonde opplevelser på sykehus forsterker slik angst. Slike vonde følelser kan være vanskelig å snakke om. Akkurat på den tiden da kvinner trenger mest beskyttelse og ømhet er det slett ikke alle som får det. En svensk undersøkelse viste at av 207 gravide med svenskfødte partnere hadde rundt ¼ av kvinnene det siste året vært utsatt for vold eller trusler om det. Av de som ble behandlet slik under graviditeten hadde 95% også vært utsatt for vold på forhånd. Det betyr at dersom man lever sammen med en voldelig mann er det stor risiko for at mishandlingen også fortsetter under og etter graviditeten. Søk hjelp, dette er vanskelig å takle for begge parter.
Pappa – en ridder i skinnende rustning
Hvis din gravide partner er i dårlig form har du en enestående sjanse til å utøve ridderdåd, du som skal bli far. La oss si hun får bekkenløsning. Da trenger hun virkelig avlastning! Bring i hus alt som skal hjem, inklusive barnehagebarn. Vri hjernen din for å gjøre livet lettere for henne. Dersom hun må være hjemme oppleves kanskje hverdagen monoton for henne? Lytt når hun klager og interessér deg for hennes begrensede opplevelser. Vis henne at du verdsetter det hun gjennomgår for at dere skal få dette felles barnet.
Selv når alt er greit og problemfritt syns en del kvinner det er tøfft å legger seg ut, kanskje ikke bare over magen. Hun opplever at kroppen mer og mer forandres bort fra det som ellers verdsettes i vårt samfunn, som å være slank, veltrenet og energisk. Det kan gjøre godt for selvbildet at du tydelig viser henne at hun er din dyrebare skatt, som akkurat nå tar denne innsatsen for familien deres
(Les mer om dette i Gro Nylanders bok På vei, om unnfangelse, svangerskap og fødsel)
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015