Hun er klar for å danne familie med samboeren. Hvordan kan hun forberede seg?
Jeg vil gjerne takke for en dyp og inderlig spalte i A-magasinet. Hver uke leser jeg den med stor interesse og blir ofte dypt berørt. Jeg har ikke barn selv. Men det er fruktbart å lese svarene dine om familieforhold. Det hjelper meg til å forstå meg selv og hvordan min barndom og oppvekst har bidratt til å forme meg som menneske.
For et par år siden våget jeg å begynne å pakke ut min egen bagasje. Det er en spennende reise, og jeg har begynt å merke resultatene av prosessen i form av mer kraft, styrke, energi, livslyst og glede. Til tider kan det være tungt å bryte ut av destruktive mønstre, sette grenser for foreldres invasjon, for så å stige ned i de mørke dypene. Men jeg vet at livet er lysere og friere på den andre siden. Det er deilig!
Til høsten skal jeg bli samboer med en flott mann. Jeg gleder meg til å skape et hjem sammen med ham, komme nærmere hverandre, utforske grensene og dele hverdagsgleder og -sorger. Og jeg tror at vi kan berike hverandres liv, og føler at samboerskapet vil gi meg mulighet til å trenge enda dypere inn i meg selv.
Jeg fyller 30 år i august, og har begynt å merke en lengsel etter å få barn og danne familie. Men jeg er også redd for ikke å bli en god nok mor, gjøre gale valg og at samlivet med mannen ikke skal fungere. Fremdeles har jeg kanskje et stykke å gå med meg selv før jeg er trygg nok til å skape et nytt liv. Men jeg ser også at jeg kanskje aldri vil være helt klar på de valgene jeg gjør.
Kunne du anbefale noen bøker eller kurs som kan hjelpe og støtte meg, nå som jeg går fra å være én til å bli en liten familie på to?
SVAR:
Til lykke med din nye livssituasjon, som jeg håper vil bringe enda mer lys inn i livet ditt! Vår andre, tredje, fjerde… familie er den beste mulighet vi får til å gå videre. Til å lære alt det vi ikke fikk anledning til å lære av våre egne foreldres gode og mindre gode sider, og arbeide videre med selvdestruktive trekk, som alle barn utvikler i alle familier. Som du allerede har erfart gjennom din terapi, er det nesten ingen grenser for hvor langt barn går for å tilpasse seg, og ingen av oss er enkle å leve sammen med. Hverken for våre barn eller partnere. Vi har alle våre kanter og hjørner som kan gi den andre blåflekker. Kjærligheten til et annet menneske får frem både det beste og det verste i oss, og man må skifte partner med relativt korte intervaller hvis man bare vil oppleve harmoni.
Denne kontinuerlige utviklingen kan hverken forberedes eller planlegges. Livet har en tendens til å overraske oss. Det vi lærer mest av, er ofte det som gjør mest vondt. Livet kan ikke forebygges, men kjærligheten til mann og barn er en meget sterk healer mye sterkere enn psykoterapi, men selvfølgelig ikke på langt nær så trygt. Du er nå så kvalifisert eller velforberedt som du kan bli. Og det beste du kan gi som mor, er din bevissthet om at du kanskje ikke vet og kan alt. Barn trenger ikke superkompetente foreldre. De har behov for foreldre som er følsomme, åpne, fleksible og villige til å ta ansvar for de feil de uunngåelig gjør underveis.
Jeg kjenner ikke til bøker om dette temaet. Men fylker og kommuner har forskjellige tilbud om kursing av vordende foreldre, og Famlab.no vil også etter hvert lage sine egne. Rådet mitt er å se en annen vei når du skal finne svar. Kjenn på kjærligheten til mannen din, ønsket om samhørighet, den erotiske gleden og kreativiteten alt det irrasjonelle med andre ord. Det er den beste start på livet for et parforhold, som jo er parets første «barn». Ingen er noensinne klare til å få barn, og hverken barn eller foreldre lider under det.
I et senere brev skriver du: «I andres øyne tror jeg ofte at jeg fremstår som en trygg og utadvendt kvinne, som er både sterk, aktiv og modig. Men jeg har også en veldig sensitiv og sårbar side. Jeg ser at usikkerheten min har sitt utspring i relasjonen til mine foreldre og sår jeg ble påført i oppveksten. Derfor øver jeg meg på å «romme» usikkerheten og gi den ømhet og kjærlighet. Det føles som om usikkerheten delvis ble påført meg, og delvis er en del av overlevelsesstrategien jeg måtte benytte meg av som liten pike.»
Ditt indre barn
Denne treningen i å ta vare på ditt «indre barn» bedre enn dine egne foreldre maktet å gjøre det er i virkeligheten den ultimative forberedelse til å bli forelder. Denne delen av deg vil ofte bli oppildnet av ditt og din manns biologiske barn. Når du og mannen din flytter sammen, har dere allerede to barn å gi omsorg deres parrelasjon og ditt forsømte indre barn samt det mannen din bevisst eller ubevisst går rundt med i magen. Ingen er vokst opp i perfekte familier med foreldre som var suverene. Derfor må vi selv overta ansvaret for å fullføre arbeidet i bestrebelsen etter å bli ordentlig voksne til forskjell fra å «spille» voksne.
Jeg håper dere vil lykkes i å skape en levende familie ut av deres nye samboerskap med alt det innebærer av følelsesmessige berg-og-dal-baner og at de dårlige opplevelsene du selv hadde som barn, ikke gjør deg til en romantisk mor som utelukkende tåler harmoni og lykke. Våre universelle ønsker om å gi egne barn en bedre barndom enn vi selv hadde, får mange foreldre til å tro at hvis de bare gjør det motsatte av hva deres foreldre gjorde, er alt i orden. Det blir det sjelden.
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015