Det er ikke lett å oppdra tre små gutter. Men ikke umulig heller.
Det ville være fint om dere kunne ta opp hvordan man skal oppdra barn som er tett i alder. Vi er en familie på fem med tre små gutter på tre og to år og tre måneder.
De to eldste leker sammen, og har mye glede av hverandre. Men de finner også på mye ugagn og setter hverandre opp og gjør ting som de ikke får lov til. Når de er hver for seg, er de mye lettere å snakke til. Er det fordi de ikke får nok oppmerksomhet fra oss voksne når de er sammen at de trosser oss mer da?
Naturlig nok tilbringer jeg mindre tid sammen med dem nå etter at vi har fått tredjemann. Men de har ikke endret oppførsel etter at broren ble født, og de er veldig omsorgsfulle overfor ham. De gir ham kos, putter inn smokken, henter gulpeklut og skal bære ham.
Det som er spesielt frustrerende er at hvis toåringen gjør noe galt, og vi tar ham for det, går eldstemann hen og gjør det samme! Den mellomste tegnet for eksempel på gulvet, noe han visste ikke var lov. Like etterpå gjorde treåringen det samme. Det er stort sett den eldste som hermer etter lillebror, og ikke omvendt.
Jeg har også problemer med å gå alene med alle tre i butikken. Før vi går inn, lover de å holde sammen med mamma. Men det varer ikke mer enn noen sekunder før de fyker av gårde og jeg mister helt kontrollen. Derfor går jeg bare i butikken når ungene er i parken, eller venter til pappa er kommet hjem.
De to eldste er i park fra kl. 10 til 14 fire dager i uken. Vi har søkt om barnehageplass, men har ennå ikke fått det. Kanskje trenger den eldste flere utfordringer og muligheter til å vise at han er størst. Hvordan kan vi gjøre dette på en riktig måte? Han er flink til å bygge med lego, legge puslespill, se i bøker og husker godt. Han er født 10 uker for tidlig og fikk derfor ekstra mye omsorg og oppmerksomhet. Kan en grunn til at han er mer krevende være at han er blitt dullet for mye med?
SVAR:
Brevet ditt får meg til å tenke på flere ting som er viktige når man har tre gutter med så liten aldersforskjell mellom hver av dem. Men først vil jeg si noe mer alment om hvordan og når barn lærer seg livets og familiens spilleregler og de voksnes grenser.
Dine to eldste barn er meget gode eksempler på at det vi voksne kaller lek og utprøving av grenser, faktisk har en helt annen betydning for barn. Barn forsker. De både utforsker og forsker i virkeligheten, og vender stadig tilbake til de samme eksperimentene fra forskjellige vinkler for å lære hvordan verden henger sammen akkurat som voksne, akademiske forskere. Dette gjør de både når de er for seg selv og sammen med andre barn og voksne, som de rett og slett kopierer de første leveårene. Deres forskertrang er nesten umettelig, og de skal lære en million ting i løpet av få år.
Noe de også skal lære, er hva foreldrene synes om forskjellige saker og ting. Hva man må og ikke må gjøre. Hva foreldrene vil være med på og ikke vil være med på, og hva de anser som riktig og galt. De skal lære om samfunnets og familiens kultur og normer. Denne delen av læreprosessen faller først noenlunde på plass rundt 45-årsalderen. Selv om guttebarn innbyrdes er ganske forskjellige, ligner de hverandre på den måten at de ofte lærer ved å være aktive, pågående og fysiske. I deres familie er det den mellomste som fører an.
Varsomme voksne
Man kan få en fornemmelse av barns virkelighet dersom man forestiller seg at man som voksen skulle flytte til en helt annen kultur for eksempel en fjellandsby i Nepal. Noen voksne ville være aktive og etter hvert lære av den feedback de får fra den lokale befolkningen. Andre er mer observerende og forsiktige, og nervøse for å gjøre feil. I begge tilfellene vil det ta minst fem år før de føler seg noenlunde sikre på hva «man» gjør og ikke gjør og hvorfor. Voksne er ofte mer langsomme enn barn, fordi de møter nye kulturer med et sammenligningsgrunnlag og derfor må tenke mye mer.
Dine tre gutter utgjør et helt forskerteam, som heldigvis synes det er morsomt å forske sammen og ikke er så avhengige av at en voksen skal være med. Det gjør det anstrengende å være «prosjektleder», fordi kravet til feedback er tredobbelt. Situasjonen ville ha vært den samme for hvert enkelt barn dersom det var tre år mellom dem, men enklere for foreldrene. Innlæring av normer og regler tar imidlertid den tid det tar firefem år og krever tålmodighet og gjentagelser på gjentagelser. Det enkelte barn må gjøre sine egne eksperimenter på sin egen måte for å lære det nødvendige (nummer tre kan med litt hell vise seg å være mer iakttagende og filosofisk anlagt!).
Trenger en leder
Det er stor forskjell på å ha ett barn og tre barn med så liten aldersforskjell imellom. Dere må justere forventningene deretter. Men hvis barna skal bestå eksamen om noen år, trenger de et tydelig lederskap som gir dem direkte feedback og støtte i læreprosessen. Og med tre gutter er det ofte nødvendig med litt flere udiskutable regler enn hvis situasjonen er mindre kaotisk. Dette gjelder begge foreldre, men i deres situasjon har far en spesiell rolle.
Det er meget viktig at han bruker tid sammen med guttene, leker med dem og gjerne voldsomme, fysiske leker hvor de tumler rundt i sengen sammen, på gresset, i skogen og lignende. Bare på denne måten lærer barna å forvalte sin maskuline energi slik at den blir en styrke for dem i et samfunn som for tiden ikke levner så stor sympati for gutter og deres måter å forske på. Far må derfor gjøre mye mer enn å «hjelpe til» når mor er overbelastet han må påta seg hovedrollen som forskningssjef. Den lille har fortsatt mest bruk for mors feminine kvaliteter, så han kan trygt ta seg av de to andre. Hvis far ikke har tid eller lyst til dette, må dere finne dere i at guttene søker til hverandre.
Ofte tenker vi at de svært aktive og eksperimenterende guttene trenger å lære seg fordypning og konsentrasjon, men det kommer mye senere. Akkurat nå har de bruk for en god maskulin rollemodell. Derfor er det viktig å finne en barnehage der de voksne liker gutter og ikke forsøker å gjøre jenter av dem.
I en familie som deres får barna en tredjedel av det de ville ha fått som enebarn. De to eldste har prøvd å få mer, og nå må de lære seg at det er mindre til rådighet. Til gjengjeld får de så mye annet. Når den minste har krevd litt ekstra i begynnelsen, er det etter min vurdering ikke viktig i den store sammenhengen da alle tre tydeligvis får det de har behov for. Husk å reservere en del av energien og oppmerksomheten for de voksne!
SITAT
Det er viktig å finne en barnehageder de voksne liker gutter og ikke forsøker å gjøre jenter av dem
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015