Hvordan takle samboerens ufordragelige datter?
Samboeren min og jeg har et utrolig fint forhold, nyter livet sammen og ønsker å gjøre det resten av livet. Men det er skyer i horisonten. Han har en datter på 10 år, ofte referert til som «prinsessen», som stort sett er veldig søt og hyggelig.
Men jeg opplever henne ofte som negativ, tverr, kritiserende, frekk, selvgod og ofte direkte uoppdragen. Hun blir så godt som aldri irettesatt av faren. De gangene han sier noe, er det i samtaleform etter at hun i flere timer har oppført seg negativt, aldri umiddelbart. Jeg føler meg svært frustrert, da jeg får negativ respons både fra far og datter hvis jeg selv forsøker å gripe inn. Og hvis jeg ikke gjør det, blir jeg etter hvert så sliten av den negative stemningen rundt henne at jeg selv blir lei meg og til slutt sint, og da svarer jeg jo bare til hennes negative syn på meg. Jeg tror ikke at hun er «slem», jeg tror det skyldes manglende grenser samt barnets naturlige reaksjon overfor en steforelder. Men vi voksne bør vel kunne gjøre noe for at vi alle tre skal få det hyggeligere sammen?
Kan du hjelpe oss? Jeg vil ikke være den onde stemor, men heller en venn og ressurs!
Med ønske om å være den gode stemor.
På andreplass
Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe dere, men jeg kan forsøke å skissere noen retningslinjer for «stefamilier» som din.
Mange stefedre har i tidens løp opplevd hvordan det er å være nummer to på sin partners hitliste, fordi mødrene nesten alltid velger barnet først eller å stå på barnets side når det oppstår konflikter. Etter hvert som flere og flere fedre blir involvert og aktive i forhold til sine barn, opplever kvinner det samme. Tendensen til å «beskytte» barnet er vel både instinktiv, naturlig og på sin måte også klok, men når situasjonen utvikler seg som du beskriver, er det ikke hensiktsmessig.
Du skriver ikke hvor lenge dere har bodd sammen. Det spiller en rolle, fordi det ofte tar barn på mer enn 5-6 år nesten like lang tid å akseptere en stemor eller stefar som oppdrager i ordets tradisjonelle betydning. All oppdragelse er manipulasjon på de voksnes betingelser, og barn tillater først steforeldre å ta denne rollen når de er sikre på den gjensidige kjærlighet, og den tar det ofte minimum fem år å bygge opp. Det finnes barn som tilsynelatende finner seg i det raskere, men det viser seg senere at det ofte var motvillig. Det beste man kan gjøre som stemor eller stefar, er å være tro mot seg selv sine egne tanker, følelser og verdier så man blir en troverdig voksen, men altså en voksen som ikke forsøker å forandre barnet kun forholdet. Du kan si hva du vil være med på eller ikke være med på, men må avstå fra å bruke makt for å få det på din måte. Det har overrasket mange i årenes løp at dette faktisk ofte er mer effektivt og skaper et mye bedre forhold enn når man «spiller» oppdrager.
Enige om uenighet
I din familie er det viktigste spørsmålet de voksnes uenighet og forskjellige syn på barnets oppdragelse. Barn påvirkes ikke negativt av de voksnes uenighet hvis de bare er enige om å være uenige, men alle parter lider under det hvis uenigheten skaper problemer mellom de voksne.
En av vanskelighetene i din familie er din stedatters rolle som «prinsesse» spesielt hvis hun både er sin fars og sin biologiske mors prinsesse. Prinsesser har det nesten aldri godt, hverken med seg selv eller med andre mennesker, fordi de får et ikke-autentisk motspill fra sine foreldre.
Det kan føles deilig å sitte på en pidestall, men det går ikke så lang tid før man merker ensomheten. Barn kan ikke gjennomskue denne ensomheten, fordi de nyter den positive og beundrende oppmerksomheten. Men de blir alltid frustrerte, og det viser seg i adferden deres, som ofte svinger mellom den engleaktige og den surmulende og selvgode, som du beskriver.
Har det vært barnets status i den biologiske familie, forsterkes den ofte etter en skilsmisse. Det skjer fordi foreldrene forsøker å kompensere for den smerte enhver skilsmisse påfører barn, og derfor gir barnet mer av det de betrakter som godt, riktig og kjærlig. Dermed blir nye partnere ofte tvunget til å delta i et destruktivt spill som det er vanskelig å protestere mot, fordi man fort blir mistenkt for å være sjalu eller for ikke å like barnet.
Dette blir naturligvis vanskeligere hvis de biologiske foreldre legger stor vekt på å oppdra barnet på samme måte.
Konfronter ham
Ensomhet (innenfor en familie) er noe av det mest smittsomme vi kjenner til. Den har nå spredt seg fra din stedatter til deg, og derfor må du ta noen alvorlige samtaler med din mann om deres forhold. Før du gjør det, må du øve deg i å formulere dilemmaet ditt på en presis og personlig måte, så dere ikke ender med å snakke om datteren. Du kan bli nødt til å understreke at det er din kjæreste du vil snakke med, og ikke «faren». Ham kan du eventuelt snakke med senere, hvis han klarer å åpne seg for deg (du kan eventuelt vise ham denne spalten, men først når du har sikret deg en invitasjon til den delen av hans personlige univers.)
Det er avgjørende viktig at samtalen så vel som dagliglivet ikke kommer til å handle om å ta parti for den ene eller den andre. Hvis deres familie skal utvikle seg til et godt sted for alle, må de voksne ta parti for hele familien.
Vi har alle hver vår unike måte å uttrykke kjærlighet på, og når den diskuteres, blir vi ekstremt sårbare. Du skal derfor regne med en utviklingsprosess som antagelig kommer til å ta minst et år, fordi din mann vil føle seg kritisert og angrepet også når han ikke blir det. Dette er en helt normal prosess også i biologiske familier.
«Prinser» og «prinsesser» kan være enormt provoserende og irriterende å leve sammen med (uansett alder, forøvrig!), og derfor er det viktig å telle til 10 av og til og minne seg selv om at det er verst for dem selv, og at de bare gjør det samme som alle andre barn: De samarbeider med sine foreldre.
Når man har behandlet en liten pike som prinsesse i ca. 2 år, begynner hun å oppføre seg som en prinsesse. Hun har ikke noe valg. Motgiften består i at de voksne, som har utgjort prinsessens hoff, blir tydeligere som personer og begynner å gi henne et reelt, menneskelig og varmt med- og motspill. Hennes far må lære seg at det finnes to slags varme, som er like nødvendige og like varme: smeltevarme og friksjonsvarme. Begge er like nødvendige i ethvert kjærlighetsforhold.
SITAT
Prinsesser har det nesten aldri godt, hverken med seg selv eller med andre mennesker
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015