Hans: Du nevner overganger, som jo er typiske situasjoner hvor det kan oppstå utfordringer i barnehager. Kan du si litt mer om hvordan du har brukt PLS med fokus på slike situasjoner?

Inger Ma: Absolutt. Det mest vanlige er at det dreier seg om situasjoner hvor barna er aktive i lek de er engasjert i, og ønsker å fortsette med.  Eller de er veldig nysgjerrige på noe og ønsker å finne ut av det som fanger interessen deres. Og så kommer de voksne inn og vil avslutte barnas aktivitet for å komme videre til den aktiviteten de voksne har planlagt.

Barn er jo ofte veldig mentalt tilstede og engasjert akkurat der de er, og i den aktiviteten de holder på med. Så det å forberede barna og gi de litt tid og støtte til å omstille seg mentalt, fra å være fullt engasjert i det de holder på med, til avslutte aktiviteten, for så å bevege seg videre til neste aktivitet hjelper som regel veldig. Å forstå og inkludere barnets perspektiv er jo en viktig del av PLS-modellen. Både i den første fasen, forberede og involveringsfasen, men også i de andre fasene.

En ting jeg har sett at hjelper veldig er når de voksne også forbereder seg selv på overgangene, både emosjonelt og praktisk. Og også som team. Å ha nok tolmodighet til å ta seg den lille tiden det tar å få et relasjonelt og emosjonelt overblikk over situasjonen, å se barnas perspektiv, før vi ledere videre gjør en stor forskjell. Det tar ofte relativt kort tid, alt fra noen sekunder, til noen minutter, å se an situasjonen og barnas aktivitet, og tenke gjennom hva som skal gjøres for å forberede og få en bedre flyt i situasjonen videre.

Og noen trenger litt ekstra forberedelse, som for eksempel barn med hørselsutfordringer. Kanskje trenger lille Per eller Ida litt ekstra kontakt og en ekstra beskjed i forkant, noe som gir dem mulighet til å forstå hva som skjer og avslutte det de holder på med.. Det handler om å gi dem tid til å avslutte leken på en god måte, istedenfor bare å si: “Nå går vi!” eller “Nå må dere komme, vi skal spise”. Den tilnærmingen kan gjøre en stor forskjell.

Det er også viktig hvordan disse ekstra beskjedene blir gitt, i form av tonefall og kroppsspråk. Disse barna får jo ofte mange ekstra beskjeder, grenser mm. av de voksne så måten det gjøres på betyr mye for disse barnas opplevelse og mulighet til å lære og ta til seg den informasjon de voksne gir. Jeg opplevde at mange pedagogiske ledere sa til meg: “Oi, dette har jeg ikke tenkt på før.”

Hans: Ja, det er en del enkle ting som kan hjelpe mye, når man kan de og bruker de aktivt i praksis. Det er ofte ikke så vanskelig, men det må jo læres først. Og godt nok til at det føles lett. I tillegg må man aktivt prioritere å kommunisere godt. Mange føler at det tar tid, men i realiteten sparer man veldig mye tid og krefter på god kommunikasjon.

Det er også lett å glemme at dette dreier seg om konkrete ferdigheter og praktisk forståelse man må øve på, i praksis. I utdanningene på universitets og høyskoleutdanningene blir det ofte mye fokus på teori og mer distansert kunnskap, og mindre på mer konkrete ferdigheter og praktiske modeller. Og den tendensen har forsterket seg etter at høyskolene har blitt universiteter. Dette handler jo også om et kunnskapssyn, hvor PLS knytter sammen det teoretiske, praktiske og personlige, men med hovedfokus på det praktiske, det vi gjør. I universitetssektoren er dette ofte fraværende og den dominerende kunnskapensformen blir det man skrive ned på eksamen. Og dette blir derfor den kunnskapsformen mange tilegner seg. Men det bidrar i begrenset grad til mestring av hverdagen som voksen i barnehagen, i skolen eller familien.

Inger Ma: Helt enig. Det jeg liker så godt med PLS-modellen er at den er sterk både praktisk og teoretisk, samtidig som den er konkret og tilgjengelig, med gode visuelle modeller. Den fyller sånn sett et stort hull i det jeg ellers har sett av litteratur, metoder mm.

Del 1: Slitne ansatte, konflikter og veiledning i barnehager

Del 2: Overgangssituasjoner, barns perspektiv og
behovet for mer praktisk kompetanse i barnehagene

Del 3: Negative forventninger til barnet skaper og forsterker konflikter

Del 4: Stressmestring, samarbeid, kommunikasjon og
støtte mellom voksne i barnehagen