Utviklingsstøtte i konfliktsituasjoner

Modellen er utviklet både til bruk av foreldre, de som arbeider med barn og ungdom, og de som har ansvar for veiledning av foreldre og ansatte i barnehage, skole, institusjoner og lignende.

I Famlabs veilederutdanning lærer du å bruke PLS modellen både i din egen hverdag og i veiledning med foreldre og andre fagfolk som har ansvar for barn og ungdom.

I denne artikkelserien får du mer informasjon om hva PLS modellen er, hva du kan bruke den til, og hva som er forskjellen på denne modellen og andre metoder, som Trygghetssirkelen, Traumebevist omsorg, dialogmetoder og De utrolige årene.

Et mål med PLS modellen er å hjelpe voksne å skape konstruktiv læring og støtte barns utvikling også i situasjoner som mange opplever som konfliktfylte og krevende, og ivareta relasjonen og redusere relasjonelt stress. Og også være mer fornøyde med og oppleve mer mestring i egen foreldrerolle. Eller voksenrolle, for de som jobber med barn.

Et annet mål med PLS modellen er å gjøre det lettere for oss som veileder og underviser foreldre, og de som jobber med barn, å veilede på en forståelig og konkret måte. Slik at de som veiledes raskt kan bruke det de lærer i praksis, i sin egen hverdag, hjemme og på jobb. Og da også i spesielt krevende og vanskelige situasjoner.

Mange konflikter i hverdagen med barn.

De fleste foreldre, og mange som jobber i barnehage og skole, kjenner seg igjen om man sier at hverdagen med små og også større barn er preget av situasjoner som lett kan bli konflikter.

Noen enkle eksempler med mindre barn er situasjoner som å kle på seg, komme seg ut om morgenen, sette seg i bilsete, gå i butikken, hente i barnehagen, skru av en tv, ipad el, pusse tenner, alle grensesettings-situasjoner og overgangssituasjoner, konflikter mellom barn, og også konflikter mellom voksne om barna.

Med større barn har vi også situasjoner som lekselesing og andre ting relatert til skolen, hjelpe til hjemme, dataspill, pc og mobiltelefoner.

Typisk for slike situasjoner er at de kommer igjen og igjen, hver dag, eller flere ganger i uken. Noen har flere av disse konfliktene, og noen har færre, men de aller fleste kjenner igjen disse og andre situasjoner som potensielt vanskelige situasjoner.

Og for de som har mange konflikter hver dag kan det oppleves meget krevende.

Høy temperatur, sterke følelser og aggresjon.

I tillegg så kan mange av disse situasjonene bli preget av både høy emosjonell og atferdsmessig temperatur og også aggresjon. Barna kan gråte, bli lei seg, skuffet, sinte, rasende, og protestere, true, bruke et aggressivt språk, legge seg ned på gulvet, kaste ting, rasere ting, bite, slå og lignende.

 Selv om dette til en viss grad normalt til en viss grad for barn, så er det noe de fleste voksne er uvant med fra sin hverdag før de fikk barn. Og om dette skjer i relasjoner med eldre barn, og ungdommer så er det uten tvil meget krevende å forholde seg til.

 Voksne kan i denne typen av situasjoner også bli irriterte, sinte, oppgitte, lei seg, fortvilte og rådløse og også gjøre ting man selv ikke er fornøyd med, og som man merker ikke hjelper på situasjonen. Dette gjelder både for foreldre, og fagpersoner i ulike institusjoner.

Voksne som ansvarlige ledere i situasjonen og i relasjonen.

Som voksne med ansvar i relasjoner med barn har vi ansvaret for flere ting samtidig. Vi har samtidig ansvaret for å lede en lang rekke situasjoner og sørge for at ting blir gjennomført, ta beslutninger barna ikke kan ta og tilrettelegge for barnas utvikling.

Og vi har også ansvar for hva barn lærer gjennom måten vi går frem på i situasjonen, og hva de lærer om en rekke ting som ikke er relatert til å bare håndtere det praktiske i en situasjon.

I en situasjon hvor man for eksempel skal kle på et barn, så er det praktiske målet å få kledd på barnet, men det kan også skje læring av språk, samarbeid, å hjelpe hverandre, løse problemer og konflikter som oppstår underveis. I hverdagens mange interaksjoner så lærer barnet også om seg selv, om oss, om relasjoner, følelser, sosiale og relasjonelle ferdigheter.

I dette skjæringspunktet mellom den voksnes ledelse og ansvar og barnets perspektiv, autonomi og medvirkning er PLS modellen ment å hjelpe den voksne å ivareta det enkelte barnets perspektiv og opplevelse, og samtidig seg selv og behovene i situasjonen.

PLS modellen hjelper oss med dette i alle typer av situasjoner, både når følelsene er på et lavt, og kanskje subtilt nivå, og når følelsene er på det aller mest intense, og adferden kan være veldig krevende å forholde seg til.

Fra negative til positive læringsspiraler.

Konfliktsituasjoner kan oppleves som kaotiske og kompliserte. Og spesielt når det er flere rett etter hverandre, og med flere parter involvert. Det skjer mange ting på en gang, ofte automatisk og ubevisst.

Intensiteten kan lett bli høy, og begge parter kan oppleve økt stress og frustrasjon. Det er lett å bli dratt inn i en negativ og fastlåst spiral av negative og eskalerende handlinger som gjør situasjonen veldig krevende, skape frustrasjon, negative tanker og følelser.

Dette kan også skape avstand og svekke relasjonen over tid.

Et formål med PLS modellen er å gjøre disse kompliserte og vanskelige prosessene forståelige, oversiktlige og praktisk håndterbare. Og å hjelpe oss å styrke de ferdighetene vi trenger for å handle på en måte som er ivaretagende, utviklende og læringssorientert slik at vi kan styrke relasjonen over tid. Og støtte barnets utvikling bedre.

Modellen er også laget med tanke på å være lett å lære og forstå, lett å formidle, og å være tilgjengelig for alle, men samtidig uten å overforenkle, banalisere eller overdrive hvor enkelt dette er å få til.

Samtidig er enkelhet og tilgjengelighet er ikke bare et pedagogisk poeng, men også vesentlig for at kunnskap skal kunne omsettes til praksis. Og da spesielt i situasjoner som er kompliserte og hvor stressnivået kan være høyt.

Det er også mulig å fordype seg i modellen over år, og lære seg å anvende den på et meget høyt nivå, i spesielt krevende situasjoner og prosesser. Den beste måten å lære seg dette på et høyt nivå er å delta på vår veilederutdanning. Du kan lære mer om denne utdanningen her.

Les neste del av artikkelen her.