FB

av | aug 12, 2017

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell

 

Dette er del 7 av en artikkelserie om PLS samreguleringsmodellen.

Se hele artikkelserien her.

 

En annen faglig tradisjon som har bidratt med flere praktiske metoder til relasjonsfeltet, og som også har hatt stor innflytelse på utviklingen av PLS samreguleringsmodellen, er den humanistisk orienterte retningen innen psykologi og pedagogikk.

 

Humanistisk psykologi og pedagogikk legger spesiell vekt på menneskers egen autonomi og selvbestemmelse, subjektive opplevelse, intensjoner, følelser, vurderinger, forståelsesrammer, selvopplevelse, erfaringer, planer, mål med mer. I tillegg til dette er et viktig tema hva som gir gode livs og vekstbetingelser, både individuelt, i relasjoner, organisasjoner, kulturer og samfunn.

 

 

Self Determination Theory, selvbestemmelsesteori.

PLS samreguleringsmodellen er fra et praktisk perspektiv, men også et menneskesyn og verdiperspektiv, i stor grad inspirert av den humanistiske tradisjonen, og da spesielt en del av denne som kalles “Self determination theory”, eller på norsk, “Selvbestemmelsesteori”. Modellen også inspirert av ulike dialogmetoder og kommunikasjonsferdigheter fra denne tradisjonen.

 

Selvbestemmelsesteori dreier seg i utgangspunktet om motivasjon, og danner et teoretisk og forskningsbasert rammeverk for å forstå mennesker motivasjon, hvorfor vi velger å gjøre noe, og ikke andre ting, hva som bidrar til motivasjon og hva som svekker den, og også hvorfor vi gjør ting vi ikke har lyst til. Et viktig tema er hvordan vi kan forholde oss til situasjoner hvor vi er i relasjon med, og må lede, i situasjoner hvor den vi skal lede ikke har lyst til å gjøre noe som må eller bør gjøres.

 

Selvbestemmelsesteori tar utgangspunkt i det som antas, basert på omfattende forskning, å være grunnleggende menneskelige behov for autonomi (en opplevelse av å bestemme over seg selv, egne tanker, følelser, beslutninger og handlinger), tilhørighet og mestring. I praksis, med utgangspunkt i SDT, om man ønsker å støtte læring og handling basert på sunn motivasjon kan man gjøre dette gjennom å støtte disse behovene i så stor grad som mulig, også når det i praksis ikke er mulig for et barn, eller voksne, å bestemme selv.

 

 

Konflikter som kritisk viktige læringssituasjoner.

I en vanlig hverdag med barn så vil det oppstå mange situasjoner hvor et barn ikke umiddelbart kan bestemme selv, og vi voksne er nødt til å bestemme. PLS samreguleringsmodellen tar utgangspunkt i at disse situasjonene er viktige læringssituasjoner, og forsøker å løse de på en måte som møter de grunnleggende behovene for autonomi, tilhørighet og mestring. En vesentlig ferdighet for voksne å utvikle i forbindelse med dette er å observere og være i dialog med barnet om barnets perspektiv og opplevelse i situasjonen. Dette gjelder generelt, men også spesielt når det er vanskelig og mer utfordrende, i konfliktsituasjoner.

 

 

Humanistisk orienterte dialogmetoder.

Det er over tid utviklet en rekke dialogorienterte metoder med utspring i den humanistiske tradisjonen. Flere av de mest kjente av disse metodene er direkte inspirert av arbeidet til den kjente humanistiske psykologen Carl Rogers, og er utviklet av tidligere studenter av ham.

 

Mest kjent av disse i Norge er nok Thomas Gordons dialog og problemløsningsmetode, kjent gjennom boken “Snakk med oss lærer” og Marshall Rosenberges IVK, “Ikkevoldskommunikasjon“. Noen kjenner også til Elaine Mazlish og Adele Fabers “How to talk, how to listen” metode.

 

Jesper Juuls filosofi, fokus på dialog og praktiske ideer har også mange paralleller med disse ideene og metodene. Den norske pedagogen Berit Bae har også vært viktig i forhold til utviklingen og spredningen av denne tradisjonen i Norge, og da spesielt i barnehageutdanningen.

 

I utviklingen av PLS samreguleringsmodellen så har spesielt Thomas Gordons dialog og problemløsningsmetode og Elaine Mazlish og Adele Fabers “How to talk, how to listen” metode vært viktige inspirasjonskilder. I tillegg så har også barnelegen Harvey Karps variant av aktiv lytting og annerkjennende kommunikasjon, “Todler-eze”, i situasjoner med spesielt sterke følelser hos mindre barn vært en inspirasjonskilde.

 

 

Dialogmetoder og situasjonstyper.

For å si noe mer om forholdet mellom disse inspirasjonskildene, som i større grad kan kalles dialogmetoder, og PLS samreguleringsmodellen så er det igjen nyttig å se på hva slags situasjonstyper disse metodene typisk beskriver og relaterer seg til.

 

Alle disse metodene er i utgangspunktet inspirert av filosofi og metodikk utviklet i forhold til typiske voksen-voksen situasjoner, og da terapi eller veiledningssamtale. Det er også relativt lett å se at disse metodene, med visse unntak, er mest konkrete og mest utviklet med tanke på situasjoner hvor man primært sitter rolig og prater sammen, alle møter opp noenlunde frivillig og man har relativt god tid.

 

Disse dialogmetodene og de praktiske ideene derfra er på ulike måter oversatt til andre typer mer hverdagslige situasjoner. Elaine Mazlish og Adele Fabers “How to talk, how to listen” metode og deres bøker gir flere eksempler på dette. Barnelegen Harvey Karps “Todler-eze” er også et godt eksempel på en måte å oversette dette til mer krevende situasjoner, og spesielt med yngre barn.

 

Men generelt så er det mitt inntrykk at det er gjort lite nyutvikling av de praktiske prinsippene over de siste 30 årene for å gjøre de mer anvendelige utenfor kjerneområdet. Og det er i liten grad lagt til nye praksiselementer/ferdigheter for å forsterke modellene i møte med mer kompliserte og intense situasjoner.

 

I den stereotypiske dialogsituasjonen så er det ikke så mange andre ting som skal skje samtidig, som å lage mat, gå i butikken, hente i barnehagen, skru av en TV mm. Man er typisk ikke midt oppe i en situasjon hvor vi skal gjennomføre daglige gjøremål, sette grenser, gjennomføre undervisning, eller avslutte en lek barnet holder på med for å gjøre noe annet barnet ikke har lyst til. Metodene er heller ikke spesielt utviklet med tanke på situasjoner hvor noen protesterer høylytt, skriker, truer, biter, kaster ting eller slår.

 

 

Dialogmetoder og de 5 fasene i PLS samreguleringsmodellen.

PLS samreguleringsmodellen er også i stor grad inspirert av disse dialogorienterte metodene og deres teori og verdigrunnlag. Men kjernesituasjonen disse metodene beskriver, og hvor disse metodene er aller best egnet, er i den femte fasen av PLS samreguleringsmodellen, dialogdelen av refleksjonsfasen. Denne andre delen av refleksjonsfasen er ment å være en samtale og dialog med barnet i etterkant av en situasjon. En slik dialog kan med fordel utføres langs de linjene som beskrives for eksempel av Thomas Gordon.

 

En vesentlig ferdighet disse metodene støtter utvikling av er å lytte, å bruke tid på å forstå den andres perspektiv. Og også slik at den som forteller opplever dette som trygt, og får en opplevelse av å bli forstått og tatt på alvor. Andre viktige ferdigheter disse metodene typisk bidrar til å utvikle er hvordan man selv kan formidle sitt eget perspektiv effektivt, og finne løsninger som begge parter kan akseptere.

 

Et formål med utviklingen av PLS samreguleringsmodellen har vært å ta de grunnleggende praktiske ideene fra denne tradisjonen og gjøre de mer robuste, for å kunne bruke prinsippene enda bedre i mer krevende og komplekse situasjoner, og mens vi skal gjennomføre andre hverdagslige aktiviteter. Det har også vært et poeng å supplere med praktisk kunnskap fra andre tilgrensende tradisjoner, på en måte som er i tråd med de grunnleggende verdiene og perspektivene fra den humanistiske tradisjonen, og spesielt SDT.

 

I vår veilederutdannelse lærer du mer både om Selvbestemmelsesteori, autonomistøttende kommunikasjon, løsningsorientert dialog med barn og hvordan du kan bruke dette i praksis. Du kan lese mer om denne utdannelsen her.

Les neste del av artikkelen her.

Veilederutdannelse

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell

Få en 10% rabattkode

når du registrerer deg på vårt nyhetsbrev.

Fyll inn epost og fornavn under.

Du kan når som helst enkelt avregistrere deg fra nyhetsbrevet.

You have Successfully Subscribed!