FB

av | aug 11, 2017

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell
Dette er del 2 av en artikkelserie om PLS samreguleringsmodellen.

 

Se hele artikkelserien her.

 

PLS samreguleringsmodellen er ment å hjelpe voksne med å løse hverdagens mange potensielle konfliktsituasjoner med barn på en god måte. Og slik at vi kan ivareta barnas grunnleggende behov for emosjonell og relasjonell trygghet, at vi støtter deres utvikling og læring, og at vi selv også føler at vi mestrer situasjonen, er noenlunde fornøyde med oss selv, og at vi opprettholder en god relasjon til barna. Dette gjelder både for foreldre og for de som jobber med barn.

 

Modellen beskriver en rekke ulike ferdigheter og ideer. Her presenterer jeg den overordnede modellen, de fem ulike fasene i konflikter og læringsprosesser. Målet med de 5 fasene er ikke bare å komme gjennom situasjonen her og nå, men også å øke muligheten for at vi lærer noe konstruktivt fra konflikten fra gang til gang. Og gradvis øker mestringsevnen vår i konflikter, og øker eller vedlikeholder tilliten mellom oss, heller enn at den reduseres. Det er dette jeg kaller positive læringsspiraler.

 

En viktig del i fremstillingen av modellen, til bruk i veiledning og undervisning, er visuelle illustrasjoner som gjør det lett å forstå prosessen, og de fem fasene. Her ser du den viktigste av disse illustrasjonene.

Når du ser på illustrasjonen, så viser den horisontale aksen, fra høyre til venstre, tiden i situasjonen. Det kan for eksempel være å avbryte en lek for så å dra til barnehagen, skru av en TV, eller gå i butikken. Den vertikale aksen, oppover i illustrasjonen, viser den emosjonelle og atferdsmessige intensiteten som kan oppstå.

Du kan også se en video her som viser helheten i prosessen, slik jeg viser den som innledning i kurs og veiledning.

Som deltager på vår veilederutdannelse får du tilgang til deler av dette materialet, som du kan bruke i veiledning av andre.

 

 

Fase 1: Forberedelsesfasen.

Den første fasen er forberedelsesfasen. Når vi snakker om denne fasen ser vi på alt vi kan gjøre i forkant av situasjoner vi tror kan bli vanskelige, for å få situasjonen til å fungere bedre og gå lettere. Et enkelt eksempel er å forberede barnet på hva som skal skje, men det er også mange andre ting som er lurt å gjøre.

 

 

Fase 2: Stabiliseringsfasen

Den neste fasen starter i det vi skal gå i gang med å gjennomføre det vi har forberedt i forige fase. Det kan også være at vi må stoppe noe som skjer, og sette grenser. Nå skal vi faktisk avslutte en lek, skru av TVen eller lignende, ikke bare forberede det.

 

Hovedutfordringen for mange voksne i denne fasen er å få til både å lede, og å få gjennomført det som skal gjøres, samtidig som vi unngår å unødvendig eskalere situasjonen. I tillegg vil barnet i denne fasen i større grad protestere, og ha sterkere ønsker og egne meninger.

 

I denne fasen ser vi både på hva vi kan gjøre for å lede bedre, og samtidig forholde oss til barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen på en måte som skaper mer samarbeid, forståelse, og forebygger eller demper intensiteten.

 

I veilederutdanningen lærer du hva vi voksne gjør som ofte bidrar til unødvendig stress og eskalering, og hva vi kan kan gjøre i stedet for å få få ting til å gå lettere, skape samarbeid, med mindre problemer og motstand.

 

 

Fase 3: Deeskaleringsfasen

Om vi gjør en god jobb i de to første fasene vil antallet av de mest krevende situasjonene bli færre. De vil normalt også bli mindre intense. Men vi må likevel vite hva vi kan gjøre når følelsene blir intense, og barnet blir lei seg, skuffet, sinte og kanskje rasende.

 

I tillegg ser vi her på hva vi kan gjøre om barnet slår, sparker, biter, løper av gårde, skriker at vi skal gå bort og lignende. Dette lærer du om når vi snakker om den tredje fasen, deeskaleringsfasen.

 

Vi ser her på hvordan vi både kan forholde oss til barnets opplevelse av situasjonen, og barnets følelser, samtidig som vi setter grenser for og jobber med barnets adferd.

 

Det skjer mye viktig læring for barna, og også for får vår egen del, om vi klarer å forholde oss til disse sterke følelsene og reaksjonene på en trygg måte, og tåle og akseptere de. Men samtidig sette grenser for enkelte typer adferd, som for eksempel å slå eller bite.

 

Over tid så er målet å hjelpe barna å forholde seg til sine egne følelser og reaksjoner på en gradvis mer moden måte. En nøkkelferdighet her, som også er viktig i alle de andre fasene, er å kunne møte barna på en emosjonelt relevant måte, sett fra barnas perspektiv. I denne fasen er dette hovedfokuset.

 

 

Fase 4: Reparasjonsfasen.

Den fjerde fasen er reparasjonsfasen. Poenget her er å forholde seg til de negative følelsene og opplevelsene barnet kan sitte igjen med i etterkant av en konflikt.

 

Uansett hvor flinke vi er i de første fasene så kan det ha skjedd ting som har skapt negative tanker eller følelser i forhold til hverandre, og en emosjonell avstand mellom deg og barnet. Det er nå viktig at vi gjør noe som reparerer disse negative følelsene, og gjenoppretter følelsen av nærhet og tilhørighet. Dette er selvfølgelig enda viktigere når vi selv har gjort eller sagt ting vi tenker ikke var bra.

 

Noen ganger har relasjoner utviklet seg i negativ retning over lengre tid, og de negative følelsene og opplevelsene har satt seg dypere fast. Det kan oppleves som om man har låst seg i et negativt mønster av krangling, stress, oppgitthet, avstand og mistillit. I stedet for positive læringsspiraler, så har man heller hatt negative læringsspiraler. Det er da også viktig å gjøre en ekstra innsats for å snu dette rundt. Mange av de som søker veiledning er i en slik situasjon, og du lærer i veilederutdanningen hvordan du kan hjelpe til med å etablere nye og bedre mønstre, og reparere relasjonen.

 

 

Fase 5. Refleksjonsfasen.

Den siste fasen er refleksjonsfasen, og er vesentlig for å kunne skape en positiv utvikling. Denne fasen er todelt. Først bør vi voksne tenke gjennom: Hva var det egentlig som skjedde i hver av i de ulike fasene? Hva gjorde jeg og hvordan reagerte barnet på det? Hvordan så situasjonen ut fra barnets perspektiv? Hva kan jeg gjøre anderledes neste gang? Er det noe jeg bør lære meg mer om?

 

For disse situasjonene kommer igjen, hver uke, hver dag eller noen ganger flere ganger om dagen. Det er derfor viktig å lære av det som skjer, og prøve igjen. Dette er selvfølgelig ekstra viktig når en relasjon er spesielt vanskelig, et barn eller en familie har spesielt store og krevende utfordringer.

 

Den siste delen av refleksjonsfasen er å ha en dialog med barnet, og snakke med barnet for å sammen finne bedre løsninger. Og også få en enda bedre forståelse av barnets perspektiv og behov. Dette gjelder primært når barna har nok språkforståelse til at dette er mulig, men det er også viktig å ikke undervurdere barn i forhold til hva de kan forstå og delta i av samtaler. De foregående fasene gjelder uansett alder. I utdannelsen lærer du også hvordan du kan få til samarbeidsorienterte, og løsningsorienterte, dialoger med barn og ungdom.

 

 

Aktuell i de aller fleste typer av konfliktsituasjoner.

PLS samreguleringsmodellen er aktuell og nyttig i de aller fleste typer av konfliktsituasjoner. Og da både i de små hverdagslige konfliktene de aller fleste har flere av i løpet av en vanlig dag, såvel som i spesielt krevende og vanskelige konfliktsituasjoner og fastlåste relasjoner. I utdannelsen har vi spesielt fokus på konflikter i relasjoner mellom barn og voksne, og også voksnes rolle i konflikter mellom barn.

 

Modellen gjør det også vesentlig enklere for foreldre, og ansatte for eksempel i barnehage eller skole, å samarbeide bedre for å hjelpe barn, og hjelpe hverandre bedre med relasjonen til barna.

 

Modellen har i praksis vist seg å være aktuell og meget nyttig i mange ulike typer av relasjoner, og i flere aldersgrupper. Den har blitt tatt i bruk i en rekke barnehager, av lærere, mange foreldre og familier, og også blitt brukt av ansatte i barnevernsinstitusjoner, og i arbeidet med kraftig autistisk ungdom. Den er også brukt i, og spesielt laget også med tanke på, relasjoner som er preget av traumer hos barn.

 

I tillegg så er modellen også relevant i relasjoner mellom voksne, i parforhold, og også i helt andre typer av institusjoner, bedrifter, politi, fengsel, i forhold til ledelse med mer. Du vil ha nytte av modellen i alle typer av relasjoner og situasjoner hvor det forekommer konflikter.

 

 

Veilederutdanning.

I vår veilederutdanning lærer du både hvordan du kan bruke denne modellen i din egen hverdag, med egne barn eller om du jobber i barnehage, skole eller med barn andre steder, og hvordan du kan bruke modellen til å hjelpe andre. Det kan være foreldre som ønsker veiledning, ansatte i barnehage, skole, barnevern og lignende. Du kan lese mer om denne utdanningen her.

Les neste del av artikkelen her.

Veilederutdannelse

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell

Få en 10% rabattkode

når du registrerer deg på vårt nyhetsbrev.

Fyll inn epost og fornavn under.

Du kan når som helst enkelt avregistrere deg fra nyhetsbrevet.

You have Successfully Subscribed!