by | Aug 11, 2017

Hans Holter Solhjell

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell

 

Dette er del 6 av en artikkelserie om PLS samreguleringsmodellen.

Se hele artikkelserien her.

 

PLS samreguleringsmodellen har også mye felles med Traumebevist omsorg, med tanke på teori og kunnskapsgrunnlag. Traumebevist omsorg og traumeinformert praksis er betegnelser på relasjonell og terapeutisk praksis som er informert av kunnskap om relasjonelt stress og traumer, hvordan stress og traumer påvirker hjernen og nervesystemets utvikling, og da spesielt med tanke på evnen til selvregulering og behov for reguleringsstøtte. Og hvordan dette igjen påvirker barnets selvopplevelse, trygghet, adferd og reaksjonsmønstre i hverdagslige situasjoner, og ikke minst mentale og fysiske helse på både kort og lang sikt.

 

 

Et fagfelt i utvikling.

I Norge så har flere fagpersoner og miljøer de siste årene jobbet aktivt med å spre kunnskap om Traumebevist omsorg og konsekvensene av traumer for barn og barns utvikling. Blant annet har Dag Nordanger med flere fra RVTS sør gjort mye arbeid i dette feltet. Her er to nettressurser med informasjon på norsk, blant annet fra RVTS sør, http://traumebevisst.no/ og http://www.cactusnettverk.no/. Her også en oversikt på norsk over de viktigste begreper og fenomener i dette feltet, http://handle-kraft.no/ordliste/.

 

En god bok på norsk om dette temaet er Dag Nordangers og Hanne Cecilie Braarud nye bok Utviklingstraumer. Du kan lese mer om denne boken her.

 

Jeg skrev selv mye om denne forskningen og teorien i min egen hovedoppgave i pedagogikk fra 2004. Denne kunnskapen har dannet deler av grunnlaget for mye av mitt arbeide siden, både med foreldre og fagfolk som jobber med barn, med kroppsorientert traumeterapi, og ikke minst i utviklingen av PLS samreguleringsmodellen.

 

PLS samreguleringsmodellen, et svar på de relasjonelle behovene, i praksis.

Den traumebeviste omsorgen, slik den normalt presenteres, består primært av kunnskapsformidling om hva traumer er, hvordan traumer påvirker barn, hjernens utvikling og den tredelte hjernen, fight/flight/freeze reaksjoner, hpa aksen, toleransevinduet og ulike symptomer på traumer. Det er gjort mye arbeid i form av kunnskapsoppbygging, forskning og teori, men jeg synes også det er rimelig å si at dette i liten grad er omsatt til konkrete og praktiske modeller, som ivaretar de praktiske behovene denne kunnskapen synliggjør. Det er et stort behov for å sette denne kunnskapen inn i en mer konkret praktisk relasjonell sammenheng i hverdagen.

 

Et viktig poeng med PLS samreguleringsmodellen er å gjøre det mulig å omsette denne kunnskapen til god utviklingsstøttende relasjonell praksis, og ivareta de praktiske behovene denne kunnskapen, forskningen og teorien synliggjør. Dette gjelder både for foreldre og de som jobber med barn, med tanke på de relasjonelle ferdighetsbehovene de har i sin hverdag med barn.

 

PLS samreguleringsmodellen som praktisk-pedagogisk modell er fra starten av konstruert med denne forskningen og teorien i bunn og gjør det mulig å sette kunnskapen om traumer, hjernen og nervesystemets utvikling inn i en konkret relasjonell sammenheng og praksis i hverdagen, på en robust måte.  For å støtte barns utvikling, her og nå, og på lang sikt.

 

 

De samme ferdighetene, men på et vesentlig høyere nivå, med mer tolmodighet og forståelse.

Når vi jobber med PLS samreguleringsmodellen for å hjelpe voksne barn og voksne i relasjoner som er preget av relasjonelt stress og traumer så er det i praksis i hovedsak de de samme relasjonelle ferdighetene vi hjelper de voksne å lære voksne som når relasjonen ikke er preget av traumer. Men man trenger å kunne den samme praksisen vesentlig bedre, og anvende den med betydelig mer tolmodighet, utholdenhet, fleksibilitet og tilpassningsevne. Og informert av kunnskap om hvordan stress og traumer påvirker både barns og voksnes reaksjonsmønstre og adferd.

 

I tillegg så vil det i mange tilfeller være viktig å supplere fundamentet av god relasjonell praksis med terapi og andre tiltak som er ment å støtte barnets, og også de voksnes, evne til egen selvregulering. Men når man gjør tiltak av terapeutisk karakter så er det viktig å gjøre dette i tillegg til å jobbe med den relasjonelle praksisen i hverdagen, ikke i stedet for. Uten av man jobber spesielt godt med den relasjonelle praksisen, med mindre denne er god fra tidligere, vil terapi og andre tiltak rettet mot barnet ha mindre sannsynlighet for å hjelpe barnet, eller gå saktere.

 

 

PLS samreguleringsmodellen, relasjonelt stress og traumer.

PLS samreguleringsmodellen er i stor grad informert av forskning på relasjonelt stress og traumer og hvordan dette er med på å forme barns hjerne, nervesystem og generelle utvikling. Dette lærer du mye om i vår veilederutdanning, og da spesielt med tanke på hvordan du kan anvende dette i praksis selv, i tillegg til å hjelpe og veilede andre i forbindelse med dette. Du kan lese mer om denne utdannelsen her.

Les neste del av artikkelen her.

Hans Holter Solhjell

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell

Kontakt oss