FB

av | aug 11, 2017

Hans Holter Solhjell

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell
Dette er del 4 av en artikkelserie om PLS samreguleringsmodellen.

Se hele artikkelserien her.

 

Før jeg sammenligner PLS samreguleringsmodellen med andre metoder vil jeg se nærmere på noen flere sider ved konflikter med barn, og hva som gjør disse spesielle og for mange vanskelige. Jeg vil også si noe om hvorfor jeg mener det er rimelig å beskrive mange konfliktsituasjoner i relasjoner med barn som komplekse situasjoner med høy intensitet.

 

 

Faktorer som kompliserer konflikter i relasjoner med barn

Som nevnt er det helt vanlig at intensiteten og temperaturen i mange hverdagslige situasjoner med barn kan bli veldig høy, både følelsesmessig, og adferdsmessig. De aller fleste foreldre er, fra før de fikk barn, uvant med at noen nekter å høre på selv vennlige beskjeder, ignorerer en og later som man ikke hører, protesterer, hyler og skriker, legger seg ned på gulvet, biter, sparker, slår, spytter, rømmer unna, blir stille og tilbaketrukket ol. Mange opplever dette som utfordrende og vanskelig å forholde seg til, spesielt om det skjer ofte. Det samme gjelder for mange ansatte i barnehage, skole og lignende, som også kan bli usikre i slike situasjoner.

 

 

Barnets begrensede kapasitet og voksnes dobbeltrolle.

Om vi sammenligner en konflikt mellom to voksne med en konflikt mellom et barn og en voksen ser vi lett at i voksen-voksen konflikten har vi to parter som oftest er noenlunde like modne. Begge de to voksne har et utviklet språk, grunnleggende forståelse av hverdagslige gjøremål og krav, en viss emosjonell modenhet, evne til å gjøre seg forstått, og forstå den andres perspektiv. De fleste voksne kan bli bedre på disse tingene, men har også gjennom livet utviklet et grunnleggende nivå av modenhet og relasjonelle ferdigheter.

 

I en konflikt mellom et barn og en voksen så vil det vanligvis bare være den voksne som har utviklet disse egenskapene til et modent nivå, og den voksne har nå rollen som både den som skal lede situasjonen og barnet, for eksempel ut av døren om morgenen og til barnehagen, men samtidig gjøre dette på en slik måte at det støtter barnets utvikling av disse og andre egenskaper, over tid.

 

Dette blir ofte omtalt som en asymmetrisk relasjon, hvor begge parter er likeverdige, men hvor den ene, den voksne, har langt mer ansvar, erfaring, kunnskap, og også makt. Det er ofte betydelig mer komplisert og krevende å ha denne dobbeltrollen, enn den rollen man normalt har i konflikter mellom to voksne.

 

 

Dårlig tid, tilskuere, og andre aktører.

I tillegg oppstår konflikter gjerne i situasjoner hvor man ikke har særlig god tid, og hvor man skal gjennomføre noe, for eksempel å komme seg ut om morgenen. Eller man er midt i en butikk eller en annen situasjon med andre voksne tilstede, og hvor mange vil føle seg observert. En eller flere av de andre voksne kan også finne på å involvere seg i situasjonen på en måte som ikke hjelper, eskalerer situasjonen eller underminerer din fremgangsmåte, og øker stressnivået.

 

 

Barn endrer seg mye, både i løpet av dagen, og over tid.

De fleste vil også erfare at et typisk barn vil kunne reagere veldig forskjellig på den samme situasjonen, som for eksempel å kle på seg, i løpet av en vanlig dag avhengig av konteksten for situasjonen. Konteksten kan for eksempel være hva som skal skje etter at vi har kledd på oss, om det er andre barn som skal ut å leke eller ikke, om barnet er trøtt og kanskje sulten etter en lang dag i barnehagen, om det har vært flere andre frustrerende hendelser i nær fortid for påkledning, om barnet egentlig har lyst til å gjøre noe helt annet, som å leke videre med de andre barna i barnehagen.

 

Ulike barn kan også være veldig forskjellige, ha ulikt temperament, personlighet, livserfaringer mm. Dette gjelder også for to søsken, noe som gjør at den fremgangsmåten foreldre har brukt med et barn kan være lite egnet i forhold til et annet barn.

 

Og i tillegg så endrer det samme barnet seg over tid, ettersom barnet vokser, og utvikler seg gjennom ulike faser emosjonelt, kognitivt og moralsk, og lærer også å hevde seg selv på nye måter over tid. Det vil ofte føre til at den måten man som voksen har gjort ting på de siste månedene, eller siste året, plutselig ikke fungerer overhodet.

 

 

Mer enn et barn involvert.

Det kan også være flere enn et barn involvert, og vi må lede situasjoner med flere barn. Den ene kan for eksempel finne på å løpe en vei, og den andre en annen vei. Ofte vil eller ikke vil barn ulike ting. I tillegg så må vi som voksne også håndtere konflikter som har oppstått uten at vi var tilstede, og hvor vi ikke er en part i konflikten. I mange situasjoner er det også vanskelig å ha oversikt over alt som skjer, og hendelsesforløpene kan være tildels uforutsigbare.

 

 

Større barn, større utfordring.

Jo større et barn er jo mer lærer de også om å hevde seg selv både på positive måter, men også måter som kan være mer krevende å forholde seg til. Barn vil også møte flere krav og forventninger fra voksne, og også andre barn, ettersom de blir eldre. Dette vil også utfordre barnets mestringsevne og frustrasjonstoleranse på nye måter.

 

Utfordrende adferd hos barn kan også bli mer krevende å forholde seg til ettersom barnet blir eldre. Det er en ting om en 2- 3 åring sparker, biter, slår eller kaster noe, som ikke er uvanlig, men noe helt annet og betydelig mer krevende å forholde seg til om det er en 7 åring, en 12 åring eller en enda eldre barn/ungdom. Situasjonen kan nå også bli direkte farlig, både for barnet og den voksne som må håndtere situasjonen. Barnet kan også i større grad reagere med et bredere spekter av reaksjoner, også selvdestruktive.

 

 

Den voksnes egne stressreaksjoner.

Det er også helt normalt om man som voksen blir stresset, usikker, frustrert, irritert, sint, skremt eller på andre måter satt ut av balanse i møtet med barnets sterke reaksjon. Den voksnes egne reaksjoner kan lett bli forsterket om man har dårlig tid, blir observert, andre voksne blander seg inn, har kommentarer og meninger mm.

 

For de fleste så stiger stressnivået i denne typen av situasjoner. I stressende situasjoner er det lett å handle på impuls, fordi man naturlig nok har lite erfaring med lignende situasjoner. For noen kan det bli slik at man handler ut fra hva man tror andre som ser på forventer, heller enn hva man selv vet fungerer best basert på tidligere erfaringer med eget barn. De fleste vil også merke at når vi påvirkes av sterke følelser, eller over et vist nivå av stress, og vi føler oss observert og vurdert, så vil handlingsmønsteret vårt endres, og ofte ikke til det bedre.

 

 

Krevende situasjoner i forbindelse med medisinsk behandling, tannlege mm.

Mange opplever også situasjoner relatert til medisinsk behandling, som operasjoner, smerter og stell av operasjonssår i etterkant, prøvetakning, medisinering ved langvarig sykdom ol. som krevende. Barn som må gjennom gjentatte behandlinger kan reagere på dette, og gruseg i lang tid i forkant av behandlinger, og reagere sterkere på andre hendelser enn vanlig.

 

Mange av mine klienter forteller, når vi gjør en gjennomgang av hendelser som kan ha påvirket barnet, om adferedsendring hos sitt barn i etterkant av ulike medisinske inngrep. Og spesielt operasjoner hvor barnet har vært i narkose, noe som er lett å se i sammenheng med den påkjenningen barnet har opplevd.

 

 

Traumer, sykdom, mobbing, forhold i barnehage og skole.

Flere andre faktorer kan komplisere situasjonen og relasjonene i familien, og vanskeliggjøre prosessen med å støtte en god utvikling ytterligere. Noen eksempler er alvorlig stress hos barn og/eller voksne, på grunn av flytting, jobbskifter, psykisk eller fysisk sykdom, dødsfall i familien og andre dramatiske, men normale livshendelser.

 

Også forhold utenfor familien som for eksempel mobbing fra både barn og voksne, dårlig miljø og lav kvalitet i barnehage eller skole vil kunne ha sterke effekter på barnet og barnets reaksjonsmønstre. Traumer hos barnet, og også traumer hos voksne, vil gjøre voksenrollen, og oppgaven med å gi barnet god reguleringsstøtte mer utfordrende. Traumer hos barn kan både oppstå før fødselen, under fødselen, eller senere. Jo tidligere i livet, jo mer sårbart er barnet, og barnets hjerne og nervesystem, i forhold til å håndtere påkjenninger og belastninger.

 

 

PLS samreguleringsmodellen og andre metoder.

I Famlabs veilederutdanning lærer du hvordan du kan håndtere denne typen av situasjoner bedre. Og også veilede andre med tanke på dette. Når du lærer PLS samreguleringsmodellen og de tilhørende ferdighetene, modellen og teori du lærer i utdannelsen så gjør det hverdagslige konflikter og utfordrende relasjoner enklere, mer forståelig og håndterbart, med mindre stress og usikkerhet. Du kan lese mer om denne utdanningen her.

 

I senere deler av denne artikkelserien vil jeg sammenligne PLS samreguleringsmodellen med flere eldre og kjente metoder.

Les neste del av artikkelen her.

Veilederutdannelse

Hans Holter Solhjell

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.
Hans Holter Solhjell

Få en 10% rabattkode

når du registrerer deg på vårt nyhetsbrev.

Fyll inn epost og fornavn under.

Du kan når som helst enkelt avregistrere deg fra nyhetsbrevet.

You have Successfully Subscribed!