• Author
• Recent Posts

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.

Latest posts by Hans Holter Solhjell (see all)

• Podcast om trassalderen med Hans Holter Solhjell og Marte Sæteren - October 8, 2024
• Intervju med Marte Sæteren om TRE® – graviditet og fødsel - July 29, 2024
• Jeg trengte mer konkrete og praktiske verktøy - February 6, 2024

Se hele artikkelserien her.

Mange av de metodene som brukes i veiledning av foreldre og fagpersoner som jobber med barn er basert på forskning og studier av relasjonelle dynamikk og samspill de første leveårene, og er på ulike måter informert av eller basert på tilknytningsteori og forskning. Noen eksempler på slike metoder er Theraplay, ICDP, og Circle of security, COS, eller på norsk, Trygghetssirkelen.

PLS modellen er også i stor grad informert av denne forskningen og tilknytningsteori og det er derfor interessant å sammenligne modellen med andre av disse metodene. Jeg bruker her bare COS som eksempel.

Trygg base og trygg havn for barnets lek og utforskning.

Utgangspunktet for Trygghetssirkelen, COS, er tilknytningsteori og studier av tilknytning og samspill med barn i småbarnsalderen. Og da spesielt i det som kan beskrives som lek og utforskningssituasjoner. En viktig innsikt fra denne forskningen er beskrivelsen av den voksnes rolle som trygg base og trygg havn for barnet i forbindelse med barnets lek og utforskning. Du kan lese mer om Trygghetssirkelen i denne artikkelen, og også i bøkene “Trygghetssirkelen” av Bert Powell mfl, og “Se barnet innenfra” av Ida Brandtzæg mfl.

Trygghetssirkelen blir som regel illustrert ved hjelp av en visuell illustrasjon (Du kan se denne illustrasjonen på denne siden) som viser en naturlig rytme i en trygg voksen/barn relasjon, hvor et barn som opplever seg trygg på den voksne og situasjonen, typisk vil bevege seg rundt, leke og utforske det stedet de befinner seg. Barnet vil også typisk henvende seg til den voksne, vise frem ting barnet finner og gjør, og lignende. Dette blir kalt at barnet bruker den voksne som en trygg base.

Om barnet blir sliten, redd, slår seg eller bare ønsker litt kos og nærhet til den voksne så vil barnet søke tilbake til den voksne for trøst, kos og hvile. Dette har blitt kalt at barnet nå bruker den voksne som en trygg havn. Denne vekslingen mellom at barnet bruker den voksne som trygg base og trygg havn kan vi beskrive som en, av flere, grunnleggende rytme i en sunn, trygg relasjon.

Denne type lek og utforskningssituasjon er den primære situasjonstypen Trygghetssirkelen beskriver. Barnet vil i de fleste lek og utforskningssituasjoner typisk kunne følge sitt eget initiativ i stor grad. Den voksne rolle er i stor grad å tilrettelegge for at dette er mulig, lese barnets signaler om trygghet og utrygghet, og sørge for en trygg ramme rundt barnets lek, både fysisk og relasjonelt sett. I tillegg kan den voksne selv også delta i barnets lek og utforskning på en støttende måte. Trygghetssirkelen beskriver og forklarer denne typen situasjon og relasjonell dynamikk på en god måte.

Lek og utforskningsdynamikk vs konfliktdynamikk.

Kjernesituasjonen Trygghetssirkelen beskriver, lek og uforskning, er vesentlig forskjellig fra konfliktsituasjoner. I en konfliktsituasjon vil barnet og den voksne typisk ha to ulike mål for hva som skal skje videre. For eksempel at barnet ønsker å fortsette å leke der de er, mens den voksne nå vil avslutte leken, at barnet skal kle på seg, de skal komme seg ut av døren, og kanskje inn i et bilsete, og videre avgårde til barnehagen, og levere der. Den voksnes oppgave i denne typen av situasjon er i langt større grad å få barnet til å følge den voksnes initiativ og ledelse. I lek og utforskningssituasjoner kan barnet følge sitt eget initiativ i større grad, selv bestemme mer, og også lede den voksne i leken. Den voksnes ledelse er fremdeles viktig men kommer mer i bakgrunnen, og er som regel enklere å få til.

I en konfliktsituasjon så vil det oftere være en reel interesse-, mål eller ønske-motsetning. Barnet vil en ting, mens den voksne må sette en grense, og si nei. Eller den voksne vil at noe skal avsluttes og/eller gjennomføres, som barnet ikke selv vil, så barnet setter selv grenser og sier nei. For eksempel å avslutte et besøk hos en venn, og reise hjem. Eller skru av en TV eller iPad for så å gjøre lekser eller hjelpe til med husarbeid, eller gå på badet og pusse tennene. Barnet vil i konfliktsituasjoner av denne typen i større grad og oftere reagere negativt emosjonelt og adferdsmessig mot den voksne, sammenlignet med i lek og utforskningssituasjoner.

Konfliktsituasjoner, en mer komplisert og krevende rolle for den voksne.

Om et barn og en voksen for eksempel er i en park og leker så vil mye av det som skjer mens de er i parken kunne beskrives som lek og utforskning. Barnet kan løpe rundt, leke med andre barn, se på ting, prøve ut ting mm. Den voksne sitter kanskje på en benk og ser på, eller også deltar i noe av leken. Eventuelt følger etter barnet om barnet vil bevege seg over større områder i parken. Den voksnes rolle kan her godt beskrives med utgangspunkt i Trygghetssirkelen.

Men når den voksne nå bestemmer at vi skal gå hjem så vil barnet nå kunne reagere ved å bli skuffet, irritert og kanskje sint på den voksne som avbryter leken. Barnet kan også nekte å bli med, løpe av gårde el. Situasjonen kan også ende opp med at den voksne blir nødt til, da helst etter å prøvd flere andre ting, å løfte opp barnet og bære barnet med seg mens barnet er rasende, skriker og protesterer. Og kanskje spreller med bena, og også slår, biter og spytter på den voksne.

Barnet følelser oppstår nå i direkte relasjon til den voksne, den voksnes ledelse og grensesetting. Barnet blir for eksempel sint på den voksne, og retter protester, unnvikelse og aggressiv adferd mot den voksne. Dette er typisk vanskeligere og mer krevende enn å hjelpe barnet når barnet har slått seg, mistet noe, ikke fikk til noe eller andre ting som typisk skjer i forbindelse med lek og utforskning.

I en konfliktsituasjon så blir den voksnes rolle nå å bidra med reguleringsstøtte med tanke på barnets negative følelser og opplevelser som dreier seg om den voksne selv, beslutninger den voksne tar, og måten disse blir gjennomført på. Samtidig som den voksne også har ansvar for gjennomføringen av det som skal skje.

I tillegg så kan mange av de faktorene jeg nevnte i artikkelen om faktorer som kompliserer konflikter med barn også være med å gjøre situasjonen ekstra krevende. Det er lett å se at dynamikken i en slik situasjon er betydelig mer krevende å forholde seg til enn den relativt enkle, men likevel viktige, dynamikken og rytmen i en lek og utforskningssituasjon.

Voksen ledelse, barnets medvirkning, perspektiv og egenledelse.

Situasjoner hvor den voksne må ta ledelsen i situasjonen, potensielle konfliktsituasjoner, er det primære området for PLS modellen. Trygghetssirkelen sier riktignok at ved behov så må den voksne ta ledelsen, men er langt mindre konkrete om hvordan. Og Trygghetssirkelen er det rimelige å si at beskriver en barneledet lek og utforskningsituasjon. PLS modellen beskriver i hovedsak en voksenledet situasjon, og den primære typen av dynamikk modellen er utviklet med tanke på er konfliktsituasjoner.

I den ytre rammen i lekesituasjoner så er det uansett viktig at den voksne leder og er den ansvarlige, men innenfor denne rammen, så vil barnet kunne å lede betydelig mer i en lek og utforskningssituasjon enn i mange andre situasjoner. Og det det er viktig at barnet for lov og mange muligheter til dette.

Barnets medvirkning, perspektiv og opplevelse vil uansett være viktig å ta hensyn til i alle situasjoner, og er en integrert del av alle elementer av PLS modellen. Men balansen mellom den voksnes og barnets ledelse av situasjonen vil normalt være nokså ulik i de to ulike situasjonstypene.

Noen ganger så er også lek og utforskningssituasjoner vanskelige, og det kan oppstå en lang rekke konflikter i forbindelse med lek og utforskning. Og når det er flere barn involvert så vil det også kunne bli konflikter mellom barna. PLS modellen er også nyttig i denne typen av situasjoner, og hjelper den voksne med å forholde seg til konflikter i leken på en måte som både støtter og ivaretar leken, og også skaper sosial læring i slike situasjoner.

PLS modellen og tilknytning.

PLS modellen er i stor grad informert av forskning på tilknytning og tilknytningsteori. Og også hvordan samspill og tilknytningsmønstre er med på å forme barns hjerne, nervesystem og generelle utvikling. Dette lærer du mye om i vår veilederutdannelse, og da spesielt med tanke på hvordan du kan anvende dette i praksis i hverdagen, og i spesielt alvorlige og krevende situasjoner og relasjoner. Du lærer også hvordan du kan hjelpe og veilede andre i forbindelse med dette. Du kan lese mer om denne utdannelsen her.

Les neste del av artikkelen her.