• About
• Latest Posts

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.

Latest posts by Hans Holter Solhjell (see all)

• PLS modellen og De utrolige årene, grunnleggende forskjellige motivasjonsteorier i bunn. – 10:14
• Barnets perspektiv og subjektive opplevelse i PLS modellen og De utrolige årene. – 09:45
• PLS modellen og De utrolige årene. – 09:14

Dette er del 9c av en artikkelserie om PLS modellen.

I del 9 sammenligner jeg PLS modellen og metoden De utrolige årene.

Les del 9a her, og del 9b her.

Se hele artikkelserien her.

Både De utrolige årene og PLS modellen er informert av teorier som sier noe om motivasjon, og hva som får barn, og også voksne, til å gjøre det de gjør. Eller også ikke gjør noe. De ulike motivasjonsteoriene sier også noe om hva vi kan gjøre når vi voksne vil at noe skal skje eller stoppe, og trenger at barna gjør det vi ønsker. Men har vesentlig ulike grunnleggende forståelse av mennesker, relasjoner, hva som motiverer og hva som er best å gjøre med tanke på motivasjon når man som voksen har ansvar for barn.

PLS modellen er i stor grad influert av en teori kalt Self Determination Theory, SDT. På norsk kalles denne Selvbestemmelsesteori. De utrolige årene bruker i stor grad virkemidler utviklet med røtter i forsterkningsprinsipper kjent fra atferdspsykologien og sosial læringsteori. Jeg gir her en kort gjennomgang av hva Selvbestemmelsesteori er.

De utrolige årene, motivasjon basert på atferdspsykologiske forsterkningsprinsipper.

De utrolige årene baserer seg i vesentlig grad på motivasjons og læringsprinsipper fra atferdspsykologien og en nyere versjon av denne, sosial læringsteori. Enklere varianter av atferdspsykologien ser bort fra mennesker eget subjektive perspektiv og tar ikke hensyn til menneskers indre mentale prosesser.

Sosial læringsteori er en videreutvikling fra atferdspsykologien som tar inn over seg betydningen av mentale prosesser og spesielt kognitiv informasjons-prosessering, og spesielt det som kalles mestringsforventning. Men på samme måte som atferdspsykologien så legger sosial læringsteori i praksis stor grad vekt på forsterkningsprinsipper, og menneskers subjektive opplevelse, tanker, forståelsesmåter, mål, behov, følelser med mer er lite i fokus. Teoriens modell av menneskers indre liv og perspektiv er også nokså begrenset.

Denne basisen i atferdspsykologi og sosial læringsteori ser ut til å gjenspeiles i den utstrakte bruken av virkemidler basert på forsterkningsprinsipper i De utrolige årene.  Barnets adferd tolkes primært som adferd styrt og motivert av ulike typer forsterkning. Og det legges som nevnt vesentlig vekt på å lære voksne ulike måter å motivere barnets adferd gjennom bruk av metoder basert på disse atferdspsykologiske prinsippene.

PLS modellen og Self Determination Theory.

Teoretisk sett er PLS modellen influert av en motivasjonsteori kalt Self Determination Theory, SDT, eller på norsk Selvbestemmelsesteori. SDT er en gren av humanistisk psykologi med fokus på grunnleggende forutsetninger for motivasjon, læring, endring og også livs og relasjonskvalitet.

Når man vurderer motivasjon fra et SDT perspektiv så ser man ikke bare på om barnet gjør mer eller mindre av en handling, som for eksempel å lese, men man ser også på det vi kan kalle kvaliteten på den underliggende motivasjonen. SDT identifiserer en rekke ulike typer av motivasjon, og viser at kvaliteten på motivasjonen vår, ikke bare om vi gjør eller ikke gjør en handling, har vesentlig betydning ikke bare for motivasjon, men også for livskvalitet og relasjonskvalitet.

Humanistisk psykologi har blitt kritisert for å være primært filosofisk, i liten grad basert på kvantitativ forskning, og basere seg mye på case studier. Til forskjell fra mye annen teori og forskning innen humanistisk psykologi så er SDT basert på omfattende bruk av kvantitative forskningsmetoder og har sterk empirisk støtte. SDT kan sees som det viktigste forskningsbaserte alternativet til den atferdspsykologiske, behaviouristiske tradisjonen. Du kan lese mer om SDT, dens historie, forskning med mer her, https://selfdeterminationtheory.org/.

Motivasjon basert på autonomi, tilhørighet og mestring.

Self Determination theory og forskningen den er basert på identifiserer tre grunnleggende behov hos mennesker som har sterk påvirkning på vår motivasjon, selvopplevelse og relasjonskvalitet. Disse tre behovene er autonomi, tilhørighet og mestring.

Av disse tre så er autonomi det viktigste og mest grunnleggende, og man vil typisk oppleve bedre motivasjon, livs- og relasjonskvalitet når man har en høyere opplevelse av autonomi, og spesielt i kombinasjon med en opplevelse av tilhørighet og mestring.

Et vesentlig poeng med PLS modellen er å se på hvordan vi kan skape relasjoner med barn, og gjerne også andre voksne, som ivaretar disse behovene, og også søke å løse problemer og konflikter i relasjoner med fokus på dette.

Fokus på autonomi, tilhørighet og mestring, også når vi ikke kan bestemme selv.

SDT legger stor vekt på menneskers egenmotiverte adferd, som vi utøver fordi vi selv har lyst til noe, er interesserte, engasjerte og synes er morsomt. Fri lek hos barn, som barn velger og også leder selv, er et typisk eksempel på dette.

Samtidig så er det slik for alle mennesker at vi ikke kan bestemme eller velge alt selv. Og vi er nødt til å gjøre en rekke ting vi ikke har umiddelbart lyst til eller synes er interessant eller morsomt. Mange oppgaver og situasjoner har preg av “må, bør eller skal gjøres”. Noen situasjoner vil også kunne innebære grader av tvang. Dette gjelder også, og kanskje i spesielt stor grad, for barn. Med mindre barn må de fleste i dag for eksempel ut om morgenen og til barnehagen de fleste dagene i uken, selv om et barn ikke har lyst. Med større barn er lekser og å hjelpe til med husarbeid enkle eksempler på dette.

Selvbestemmelsesteori ser spesielt nøye på denne typen av situasjoner og hvordan vi kan forholde oss til de, og da med fokus på den indre opplevelsen som oppstår i slike situasjoner. Dette inkluderer da den kognitive og emosjonelle forståelsen av en selv, egne besluttninger, relasjonen med den voksne, grad av tvang, medvirkning og selvbestemmelse.

Fokus på forståelse av situasjonen, egne vurderinger og valg.

Med utgangspunkt i SDT så søker vi i slike situasjoner ideelt sett å bidra til så stor grad av forståelse som mulig, og også så stor grad av egne valg som mulig. Og forsøker å bidra til situasjoner hvor barnet gjør det som er nødvendig, viktig eller riktig å gjøre fordi barnet selv forstår hvorfor det er viktig og derfor også velger å gjøre det som er riktig selv.

Om vi bruker for eksempel lekser eller å hjelpe til hjemme som eksempel, så kan vi gjøre disse tingene med ulike typer av indre forhold til oppgavene, ulik forståelse av hvorfor, ulik selvforståelse og ulik forståelse av relasjonene og rollene rundt oppgaven.

Hvorfor hjelper jeg til hjemme? Fordi det er viktig å bidra, eller fordi jeg får betalt?

Ideelt sett, med utgangspunkt i Selvbestemmelsesteori, så ønsker vi å tilrettelegge for så stor grad av autonom motivasjon som mulig, og redusere opplevelsen av ytrestyring, tvang og kontroll. I tillegg så er det som kalles attribusjon, det vil si hvilken forklaring jeg gir meg selv om mine egne valg og handlinger, en viktig del av dette. Dette har også på sikt betydning for barnets moralske utvikling.

Om vi bruker det å hjelpe til hjemme som eksempel, så vil jeg i et ideelt tilfelle hjelpe til hjemme fordi jeg forstår at det er viktig, hvorfor det er viktig, jeg har en fungerende forståelse av de ulike oppgavene som må gjøres i et hjem og er enig i at jeg også har en rolle i arbeidet i hjemmet. Jeg velger derfor å hjelpe til når jeg blir bedt om det, og tar ansvar for de oppgavene jeg har.

Ideelt sett så støttes dette også av at barnet opplever en god relasjon og tilhørighet til foreldre og søsken, og også mestrer oppgaven, eller får nødvendig støtte til å mestre.  Det er viktig å merke seg at dette indre forholdet ikke er et krav til barnet, men noe vi som voksne kan bidra til å utvikle over tid, og hvordan vi bidrar til denne utviklingen er vårt ansvar.

Autonomistøttende kommunikasjon.

Et praktisk virkemiddel med utgangspunkt i SDT er det som kalles “autonomistøttende kommunikasjon”. Autonomistøttende kommunikasjon har 3 hovedelementer. Det første er perspektivtagning, det å forsøke å forstå den andres perspektiv og opplevelse, og bruke tid på dette. Det neste punktet er å presentere sitt eget perspektiv og forståelse. Og til slutt å gi den andre reelle valg i situasjonen.

Spesielt viktig når situasjonen er vanskelig og krevende, og ting tilsynelatende ikke fungerer.

Dette kan ved første øyekast for noen høres for enkelt og lite realistisk ut i mange situasjoner med barn. Et barn vil for eksempel i de aller fleste tilfeller ikke kunne velge selv om han/hun vil gå i barnehagen eller på skolen, og en rekke andre ting.

Men det er i slike typer av situasjoner at disse prinsippene er spesielt viktige. Å bli møtt med forståelse, få forklaringer, og også få mulighet til medvirkning og tilpasninger basert på egne behov blir spesielt viktige i denne typen av situasjoner, hvor vi faktisk ikke kan velge selv. Det er også viktig her å se de tingene vi som voksne, i beste mening og kanskje fordi man er bekymret og frustrert selv, gjør som har en tendens til å undergrave barnets motivasjon gjennom tvang, ytre kontroll, kritikk, detaljstyring med mer.

PLS modellen er basert på disse grunnprinsippene, og er ment å være et hjelpemiddel til å klare å omsette de i praksis fortløpende i hverdagslige situasjoner med barn, og også når situasjoner og konflikter er spesielt krevende og vanskelige.

Veilederutdanning.

I vår veilederutdanning lærer du både hvordan du kan bruke denne modellen i din egen hverdag, med egne barn eller om du jobber i barnehage, skole eller med barn andre steder, og hvordan du kan bruke modellen til å hjelpe andre. Det kan være foreldre som ønsker veiledning, ansatte i barnehage, skole, barnevern og lignende. Du kan lese mer om denne utdanningen her.