• About
• Latest Posts

Hans Holter Solhjell

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.

Latest posts by Hans Holter Solhjell (see all)

• PLS modellen og De utrolige årene, grunnleggende forskjellige motivasjonsteorier i bunn. – 10:14
• Barnets perspektiv og subjektive opplevelse i PLS modellen og De utrolige årene. – 09:45
• PLS modellen og De utrolige årene. – 09:14

Dette er del 9a av en artikkelserie om PLS modellen.

I del 9 sammenligner jeg PLS modellen og metoden De utrolige årene.

Les del 9b her, og del 9c her.

Se hele artikkelserien her.

Jeg har tidligere sammenlignet PLS modellen med metoder basert på tilknytningsteori, traumeforskning og teori og også metoder med teoretisk basis i humanistisk filosofi, pedagogikk og psykologi. En annen kategori metoder er i større grad basert på eller inkluderer i vesentlig grad teori og virkemidler basert på atferdspsykologi og sosial læringsteori. Dette er metoder som PALS, PMTO og De utrolige årene.

Disse metodene bruker i stor grad grunnleggende forskjellige virkemidler sammenlignet med de tilknytnings- og humanistisk orienterte metodene. Dette er da virkemidler med basis i adferdspsykologi, som blant annet belønningssystemer, ros, ignorering, avledning, timeouts og konsekvenser.

Jeg bruker videre i denne artikkelen bare metoden De utrolige årene som eksempel, da mitt inntrykk er at denne metoden er den som er mest anvendt i Norge i dag. Jeg vil sammenligne PLS modellen med denne og også vise hvordan PLS modellen er et alternativ til adferdsorienterte metoder som De utrolige årene og andre slike metoder.

De utrolige årene, hovedfokus på atferdspsykologiske virkemidler.

Metoden De utrolige årene presenteres i flere bøker. Hovedboken for foreldre er boken “De utrolige årene, en foreldreveileder” av Carolyn Webster-Stratton. Boken jeg bruker som kilde i artikkelen videre er 2. utgave, fra 2016.

På tross av at De utrolige årene fra et teoretisk perspektiv er informert av et relativt bredt spekter av psykologiske teorier og forskning, inkludert tilknytningsteori og utviklingspsykologi, så brukes omfattende deler av boken til å formidle virkemidler som i vesentlig grad har røtter i atferdspsykologien. Dette er virkemidler som belønningssystemer, ros, ignorering, avledning, timeouts og logiske konsekvenser.

Når man ser nøyere på fordelingen av innholdet i boken, og hva som vektlegges, så ser man at kapittel 2 til og med kapittel 7, side 50 til 134, er viet til atferdspsykologiske tiltak som belønningssystemer, ignorering, avledning, timeouts og logiske konsekvenser. I resten av boken så brukes det også stor plass til disse virkemidlene, i form av eksempler på hvordan de kan brukes i ulike situasjoner.

De utrolige årene inneholder også mer enn disse mer atferdspsykologiske virkemidlene, som fokus på betydningen av lek med barn, hjelp med å lære problemløsning, kontroll av følelser, lek med andre barn og øke foreldres forståelse av barn og barns utvikling. Det nevnes også ferdigheter som aktiv lytting og andre kommunikasjonsferdighter. Men bortsett fra fokuset på betydningen av lek, kapittel 1, så fremstår de andre virkemidlene som sekundære og mindre viktig enn de adferdsorienterte virkemidlene. De atferdsorienterte virkemidlene vies plass ikke bare i sine egne kapitler, men også gjennomgående i mye av boken. Selv i kapitel 1 om lek så gis det eksempler på hvordan man i visse typer av av situasjoner bør ignorere barnet om barnet uttrykker seg på en måte som den voksne ikke liker.

I boken Utrolige småbarn, av samme forfatter, fra 2013, er vektleggingen av virkemidler noe ulik. Denne boken er orientert mot foreldre med barn 1 – 3 år, og det blir her i tillegg til lek lagt mer vekt på emosjonscoaching, språklig utvikling, begrepslæring. Men også i denne boken, beregnet for foreldre med barn i alderen 1- 3 år så er det også et omfattende kapittel om ignorering, avledning og tenkepause.

Les del 9b om barns perspektiv og opplevelse her.

Veilederutdanning.

I vår veilederutdanning lærer du både hvordan du kan bruke PLS modellen i din egen hverdag, med egne barn eller om du jobber i barnehage, skole eller med barn andre steder, og hvordan du kan bruke modellen til å hjelpe andre. Det kan være foreldre som ønsker veiledning, ansatte i barnehage, skole, barnevern og lignende. Du kan lese mer om denne utdanningen her.