Hei,

Jeg heter Hans, og jeg leder Famlab i Norge. Jeg underviser noen av kursene du finner på sidene her selv, og arrangerer også kurs med andre fagfolk.

På denne siden finner du mer informasjon om meg.  Da jeg først begynte å skrive teksten så viste det seg at det var mye jeg hadde lyst til å ha med, så teksten ble nokså lang. Om du ikke vil lese alt, så har jeg laget en kortversjon i avsnittet under.

Jeg har drevet kurs og veiledningsvirksomhet siden 2006. Før jeg startet egen virksomhet hadde jeg gjort ferdig et hovedfag i pedagogikk, og også jobbet en periode ved Politihøyskolen i Oslo, hvor jeg underviste i psykologi.

Jeg har drevet aktivt med selvutvikling og vært opptatt av lærings og endringsprosesser, kroppsorienterte metoder, kommunikasjon og konflikthåndtering mm. siden tidlig i 20 årene. Jeg hadde også tatt en utdannelse i Feldenkraismetoden, i Kommunikologi, og i Sounder Sleep Systemet. Jeg har senere også tatt en utdannelse i SE, Somatic Experiencing, og instruktørutdannelse og er også sertifisert som Trainer i TRE, Trauma Release Exercises.

Til daglig jobber jeg med veiledning og kurs for foreldre, barnehager og skoler, og også med kroppsorientert traumeterapi, lærings og utviklingsprosesser.

Så over til den lange versjonen.

Bakgrunnen og motivasjonen for det jeg jobber med er min egen personlige erfaring med personlig utvikling og dype personlig endringsprosesser, hvor jeg har hatt mye fokus på den kroppslige dimensjonen av selvet, følelser, tanker og relasjoner.

Jeg ble som student ved UIO, ca 1992, raskt opptatt av læringsprosesser, hvordan jeg selv lærer og hva jeg kunne gjøre for å lære bedre.  Lenge før dette hadde jeg også hatt en interesse for psykologi, og skiftet da også raskt over fra å studere jus, til å ta psykologi grunnfag, før jeg til slutt valgte pedagogikk som fag, og tok et hovedfag i pedagogikk ved PFI, Pedagogisk Forsknings Institutt ved UIO.

Hovedfag i pedagogikk

Pedagogikk viste seg å være et godt fag for meg, da den akademiske pedagogikken er meget bredt anlagt, både i forhold til temaer, og faglige innfallsvinkler, teorier og perspektiver. Mens man for eksempel gjennom et psykologisk studie primært leser psykologi, så favner det pedagogiske fagområdet både psykologi, sosiologi, antropologi, filosofi, historie, didaktikk med mer. I tillegg så har faget generelt en bredere metodisk og vitenskaps og kunnskapsteoretisk forståelse og innfallsvinkel enn mange andre akademiske fag. Kanskje ikke så rart, all den tid pedagogikk som akademisk fag dreier seg om hvordan kunnskap i samfunn og kulturer (inkludert den vitenskaplige og akademiske kultur) produseres,  reproduseres og endres gjennom generasjoner.

Som en person med et bredt, om enn litt uhåndterlig, spekter av interesser så var det i den akademiske pedagogikken mulig å finne en akademisk og faglig ramme som kunne favne mye av det jeg er interessert i og opptatt av, som endrings, utvikling og læringsprosesser,  prestasjonsforbedring, kommunikasjon, konflikthåndtering, organisasjonsutvikling, kultur, samfunn og politikk, økonomi med mer.

Stamming, sosial angst og depresjon

Jeg hadde også gjennom oppveksten store problemer med stamming, sosial angst og depresjon, noe som ble verre utover tenårene og tidlig i 20 årene. Jeg ble etter hvert sterkt motivert til å gjøre noe med dette, og begynte å studere metoder, forskning og teori relatert til problemene. I tillegg begynte jeg tidlig i studietien med den japanske kampkunsten Aikido, som har sterke elementer av meditasjon, fokus på pust, og det som i mange østlige tradisjoner kalles kroppens senter, Hara.

Aikido, kroppsbevisthet, pust og meditasjon

Aikido treningen og den medfølgende meditasjon og kroppsbevisthet førte til at jeg ble veldig oppmerksom på den kroppslige dimensjonen av stammingen og angsten, og psyken overhodet. Blant annet ble jeg spesielt oppmerksom på hvordan pusten min fungerte veldig dårlig, med mye ujevn, hakkete og holdte åndedrettsbevegelser.

I tillegg opplevde også store positive endringer, i form av mer indre ro og stabiliet, bedre pust, og større trygghet i en rekke situasjoner. Men på tross av disse forbedringene opplevde jeg også at det var mye mer å jobbe med i meg selv, store indre begrensninger, og dype spenninger å jobbe med. Og også et mye større potensial i form av mer generell velvære, komfort og naturlig avslappethet, og økt vitalitet, frihet, trygghetsfølelse, mestringsopplevelse og relasjonskvalitet å jobbe videre med å realisere.

Kommunikasjon, endrings og læringsprossser.

Jeg ble da også interessert i endringsprosesser og selvutvikling generelt, og begynte å utforske ulike terapiformer,  metoder for selvutvikling og endring, og tok tidlig i 20 årene en utdannelse i Kommunikologi, med fokus på kommunikasjon og endringsprosesser. Kommunikasjon forstås da i Kommunikologien ikke bare som det som foregår mellom mennesker, men også inne i oss selv, i form sansning av kroppen, følelser, og kognitive prosser, som verbale tanker, visuelle bilder med mer.

Kommunikologi har røtter i Gregory Bateson systemteori, og kan sies å være en sammenfattet syntese av en lang rekke andre metoder og og teorier, blant annet NLP, Feldenkraismetoden, kognitive metoder, familieterapi, Gestalt med mer, hvor man da har fokusert på å skape et sett av metodiske, overordnede ”nøkler” basert på de elementene i de ulike metodene som går igjen på tvers av metoder og teorier, og som har vist seg å fungere i forhold til endring i praksis, både for enkeltpersoner, grupper og organisasjoner.

Endring gjennom oppmerksom bevegelse, Feldenkraismetoden mm.

I denne perioden så fortsatte jeg også å utforske kroppslig orienterte endringssystemet, og også meditative bevegelsesformer, som Chi Gong, og Tai Chi. Jeg begynte også å gå til en lærer i Alexandermetoden, og kom etter hvert også i kontakt med Feldenkraismetoden, som i større grad enn mange andre kroppsorienterte metoder er en pedaogiske og ikke terapeutisk eller spirituell metode, og er basert på, i bred forstand, moderne vestlig vitenskap og forståelse av mennesker.  Jeg valgte da også å ta en utdannelse i Feldenkraismetoden, en 4 årig utdannelse, med hovedfokus på egenerfaring og øvelser. De siste årene har jeg også tatt flere utdannelser i kroppsorienterte endringssystemer, som SE, Somatic Experiencing, og TRE, Trauma Release Exercises. Jeg har også fra tidligere en utdannelse i Sounder Sleep Systemet.

Gradvis og kontinuerlig forbedring gjennom langvarige prosesser

Jeg gjorde i disse årene også veldig mye personlig endringsarbeide på egen hånd, med utgangspunkt i de nevnte prosessene, og med basis i den erfaringen jeg gjorde meg med å jobbe med disse over lang tid. Og gjorde også veldig store fremskritt, både i forhold til stammingen, angst og depresjon. Problemet med stamming var i mange år sterkt belastende, både fysisk og psykisk, og jeg opplevde det som problematisk og vanskelig å snakke i hvilken som helst sammenheng. Bare å skulle kjøpe et frimerke på postkontoret kunne være noe jeg gruet meg til. Og å snakke i forsamlinger var selvfølgelig langt mer problematisk.

Jeg ble gradvis bedre, over flere år. Og selv etter at problemene var nesten borte, eller sterkt redusert, så har den positive utviklingen fortsatt. Stammingen er  kraftig redusert, og i lange perioder helt borte. Jeg er også langt mer komfortabel og trygg i alle typer av situasjoner, opplever langt bedre mestring, sosialt og i forhold til meg selv. Interessant nok opplever jeg også å ha generelt bedre læringsevne og endringskapasitet, mentalt og emosjonelt, men også i forhold til fysisk koordinasjonsevne, læring av og mestring av fysiske ferdigheter. De siste 10 årene har jeg for eksempel undervist lett i flere timer i store forsamlinger, gjerne med flere hundre deltagere. Jeg er også blitt mer og mer komfortabel i helt nye situasjoner, i fremmede omgivelser, når ting endrer seg og ikke går etter planen, og kommer for eksempel lett i kontakt med nye folk på en mer naturlig og avslappet måte, noe jeg absolutt ikke gjorde tidligere.

Å ha erfaring med en utviklingsprosess av denne typen, som innvolverer både kroppslige, emosjonelle, kognitive og sosiale endringer over mange år, har vært en vesentlig motivasjon og inspirasjon både faglig og personlig. De metodene jeg jobbet, og jobber, med, for å få til denne utviklingen er primært Feldenkraismetoden, Kommunikologi, samt elementer som ligner på ulike “emotional release” terapiformer, som Somatic Experiencing,  TRE, Bioenergetics, med mer. Det er også min erfaring at å jobbe med disse metodene sammen, med både kognitive, kroppslig/emosjonelle, sensorimotoriske og relasjonelle elementer involvert, gir langt bedre resultater enn å jobbe med hvert element, for eksempel bare kognitive elementer, eller bare kroppen, isolert.

Det homeodynamiske selvet, kontraherende og ekspanderende dynamikk.

Denne prosessen, og den integrerte bruken av disse metodene, var også tema for min hovedoppgave i pedagogikk, med tittel, det homeodynamiske selvet.

I oppgaven (som endte opp på over 200 sider) setter jeg sammen en overordnet praktisk modell for å forstå, og jobbe med langvarige personlige endrings og utviklingsprosesser. Modellen fokuserer både på de kognitive, emosjonelle, kroppslig, psykomotoriske og sosiale aspektene av slike dyptgående og langsiktige prosesser. Jeg samholder også den praktiske modellen med det jeg opplevde som den mest den mest interessante og relevante forskningen/teoriene innen det biopsykososiale og psykonevrobiologiske feltet.

Fokuset i oppgaven er på langvarige prosesser, og å skape en overodnet modell for å forstå, skape og støtte endringsprosesser over flere år. Dette er noe som mangler i veldig mange teorier og metoder i dag, da det de siste ti-årene innen de fleste miljøer, enten det er psykologiske, psykoterapeutiske, pedagogisk orienterte el, har vært en fokus på raske endringer, og teknikker som kan skape rask endring, gjerne da typisk i forhold til å redusere negative symptomer på for eksempel depresjon eller angst, læringsvansker eller adferdsendring.

Det er selvfølgelig veldig bra med fokus på rask og effektiv endring av belastende symptomer, og det har ført til en stor utvikling av teknikker og metoder, og også mer fokus på systematisk evaluering av teknikker. Men det har ikke vært et like stort fokus på de store linjene, og i forhold til å utvikle forståelsen av hva utvikling og endring dreier seg om i et større perspektiv, og heller ikke i forhold til den praktiske dimensjonen av lange prosesser. Et viktig unntak fra dette, og et felt hvor det har skjedd veldig stor utvikling i forhold til å forstå lange perspektiver, er den såkalte “Integral theory”, med Ken Wilber som den viktigste teoretiker og forfatter. Dette perspektivet er også i stor grad med på å informere min praksis.

Foreldrerollen, kommunikasjon og konflikthåndtering.   

Jeg ble også far for første gang i 1999 (jeg har nå 2 barn selv, og samboer som har 4 barn fra før), og det var da naturlig å bli mer engasjert i hvordan man kan tilrettelegge for en best mulig utvikling helt fra starten av, ikke bare snu en negativ utvikling langt senere. Barns utvikling og læring, og utviklingspsykologi er også veldig interessant. Det samme gjelder relasjoner med barn, kommunikasjon, konflikthåntering med mer. De fleste som har hatt små barn vet at det kan bli mange konflikter i løpet av en dag. Det er selvfølgelig slitsomt, men det er også en veldig god mulighet til å bli god på kommunikasjon, konflikthåndtering og relasjoner.

Selv så  vil jeg påstå at for de aller fleste så er det å bli foreldre, og å ha barn, eventuelt jobbbe med barn, den beste muligheten man har til å bli veldig god på relasjoner, kommunikasjon og konflikthåndtering.  Jeg så selv etter de mest interessante og nyttige innfallsvinklene til å skape en positiv utvikling for og relasjon med barn, og tilbyr noen av disse gjennom kurs og veiledning.

Hovedfokuset i min veiledning med foreldre er på kommunikasjon og konflikthåndtering i relasjoner med barn. Og hvordan konflikter kan være utgangspunkt for noe av den viktigste læringen og utviklingen som skjer både for barnet, for de voksne, og i relasjonen.  Jeg har også utviklet flere konkrete og praktiske modeller for å gjøre det lettere å forstå, lære og praktisere god kommunikasjon og konflikthåndtering i relasjoner med barn og ungdom. Den viktigste av modellene kaller jeg PLS samreguleringsmodellen. Du kan lese mer om denne her. Og jeg har utviklet og leder en veilederutdannelse basert på denne modellen. Du kan lese mer om denne utdannelsen her.  I tillegg så har jeg kurs om barns tidlige utvikling, læringsmotivasjon, barn og traumer, kroppsorientert traumeterapi mm. Du kan lese mer om disse kursene på nettsidene https://foreldrekompetanse.no og www.oppmerksombevegelse.no.

Andre læringsefaringer og inspirasjonskilder.

Jeg har nå drevet egen virksomhet med kurs og veiledningsvirksomhet siden 2006. Jeg har også tidligere undervist i psykologi ved Politihøyskolen i Oslo, med mye fokus på kommunikasjon og konflikthåndtering, stress og stressmestring, persepsjon og vitnepsykologi, og instruktørutdannelse (med fokus på det pedagoiske) i operative fag. Jeg hadde i flere år også ansvaret for psykologiundervisningen for 3. års studenter og etter- og videreutdannelse ved Tollvesenets Kompetanse Senter, med fokus på organisasjonspsykologi, ledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering internt på arbeidsplassen.

Jeg kan kontaktes via kontaktskjemaet.

Under finner du noen intervjuer med meg, og artikler jeg har skrevet.