FB

KONFLIKTLØSNING OG ORGANISASJONSUTVIKLING I SKOLEN

MED PLS REGULERINGSSTØTTEMODELLEN

Intervju med Rektor Marit Hunstad

Skrevet av Hans Holter Solhjell.

KONFLIKTLØSNING OG ORGANISASJONSUTVIKLING I SKOLEN

Marit er rektor i barneskolen og har deltatt på Famlabs veilederutdannelse og har brukt PLS reguleringsstøttemodellen med gode resultater i sitt arbeide som rektor.

Jeg har fått lov til å intervjue henne slik at vi kan dele noen av hennes erfaringer med interesserte lesere.

Få din kopi av PLS reguleringsstøttemodellen
gratis her!

Til å printe ut!

Hei Marit. Tusen takk for at du ville dele dine erfaringer med oss.
Jeg synes det har vært veldig interessant og også nyttig for meg selv å høre om dine erfaringer som rektor og hvordan du har brukt PLS reguleringsstøttemodellen i ditt arbeide. Og jeg er sikker på at det også vil være nyttig for mange andre.

Vi kan starte med å få høre litt om bakgrunnen din?

Jeg er utdannet allmennlærer, tok senere en masterutdanning og er nå lektor med tillegg. Skolelederutdanningen tok jeg for et par år siden. I tillegg er jeg utdannet kateket, har tatt fortellerutdanning og har studert både kunsthistorie og økonomi. Jeg har også tatt IKT for lærere.

Noe av utdanningen har jeg tatt fordi det var temaer som engasjerte meg, noe var nødvendig kompetanse for jobben jeg hadde lyst på, mens annet tok jeg fordi jeg tenkte at det ville hjelpe meg i arbeidet mitt.

Da du deltok på veilederutdanningen fikk jeg raskt inntrykk av at du kunne veldig mye om kommunikasjon, konfliktløsning og relasjoner fra før. Kan du fortelle litt om hvordan du har utviklet denne kunnskapen?

Mye av dette har vært i forbindelse med kompetansehevingskurs innen rollene jeg har hatt. Det er også mye jeg har lært gjennom erfaring – gjennom å lære av feil som er blitt begått. Jeg har en genuin interesse for sosialpedagogikk.

Masteroppgaven jeg skrev, handlet om konfirmantundervisning for autister – det handler jo om hvordan man kan snakke om noe så abstrakt som tro med personer som har en svært konkret forståelse av virkeligheten. Det hjalp meg nok å utvikle en spesiell forståelse for både kommunikasjon, relasjoner og faglig formidling.

Hvorfor ble du interessert i veilederutdannelsen og PLS reguleringsstøttemodellen?

Det var fordi jeg fikk en spesielt krevende elevsak i jobben som rektor. Denne saken hadde det ikke blitt funnet en god løsning på, og det ble min jobb å finne en måte å håndtere dette på. Både for barnet og for de ansatte på skolen.
Da lette jeg etter noen som kunne veilede oss i dette, eller som kunne komme inn og jobbe hos oss som eksterne konsulenter. Begge deler var vanskelig å finne.

Mens jeg lette, fant jeg denne veilederutdanningen i kommunikasjon og konfliktløsning. Jeg ønsket derfor å utdanne meg selv slik at jeg fikk kompetanse på hvordan man kan veilede og gi konkrete hjelpemidler til lærerne som jobbet med eleven.

Jeg tenkte også at det var problematisk å gjøre seg avhengig av noen utenfor skolen. Utdanningen ble da ett av tiltakene som skolen valgte å bruke for å løse denne utfordringen.

Hvordan passet utdanningen til ditt og skolens behov?

Den passet svært godt. Underveis i utdanningen justerte og tilpasset vi måten vi håndterte elevsaken – etter hvert som jeg fikk mer kunnskap om dette.

En pedagog, to assistenter og jeg kunne her justere og forbedre opplegget for eleven etter hver modul av utdanningen jeg deltok på, og vi fikk til et veldig godt samarbeid rundt eleven.

Vi jobbet med elevsaken på en systematisk måte. Det være seg veiledning av lærere, debriefing, samarbeidsmøter med foreldre, dagsstruktur, timeplan og andre tiltak som var satt i gang. Lærerne og fagarbeiderne var svært engasjerte og fleksible og var med på dette hele tiden.

Vi fikk en mye bedre kompetanse til å håndtere utfordringer som kom opp enn det vi hadde tidligere. PLS-modellen har hjulpet oss til å tenke mer helhetlig og systematisk, samtidig som den er konkret og praktisk med tanke på relasjonen og det daglige samspillet med eleven i alle situasjoner.

Det gjør det også lettere for de voksne å samarbeide når vi har en felles modell som er såpass konkret og også prosessorientert.

Har du hatt utbytte av utdanningen i andre situasjoner også?

Vi har jobbet mye med et utfordrende miljø som hadde utviklet seg på et av klassetrinnene nylig. Der fikk vi også snudd rundt på miljøet og relasjonene på en positiv måte. Dette innebar å se den individuelle situasjonen til eleven og få forståelse for utfordringene eleven kan ha når det gjelder familiesituasjon, sinnemestringsproblemer, problemer relatert til mental helse, som angst mv.

Også der satte jeg i gang veiledning for lærerne i klasseledelse, organisering av timer, relasjoner til elevene, skape forutsigbarhet mv. Vi har også samarbeidet med barnevernet, PPT og BUP for å hjelpe elevene på best mulig måte.

Utover disse større sakene så bruker jeg modellene fra utdanningen eller elementer av dem hver dag. De står seg fint til en skolehverdag, og det er positivt at modellene ikke er låst og fastsatt, men inviterer til å integrere andre ferdigheter og annen kunnskap.

Det er jo sjelden et fasitsvar på hva et barn trenger eller en situasjon krever, så det at man kan kombinere metoder, synes jeg er fint, og det passer min måte å jobbe på.

Vi har jobbet mye med å få en helhetlig forståelse av eleven – ikke bare hva eleven sliter med, men alle aspekter ved elevens fortid og hjemmeliv. Vi blir ofte litt blendet av alt det som er en utfordring, og så glemmer vi å se hvem mennesket bak disse utfordringene er.

Når man får et bedre bilde av eleven, blir det lettere å forstå hvilke ferdigheter barnet mangler og trenger for å være i stand til å mestre situasjoner.

Hvordan har PLS modellen vært nyttig for deg som skoleleder?

Som leder kan jeg bruke modellen på flere måter. Den gjør det blant annet enklere å veilede lærerne og assistenter som jobber direkte med elevene. Og modellen kan benyttes for å finne ut hva som skal til for at de voksne skal kunne støtte elevene på en så god måte som mulig.

Ved å ha oversikt over de fem fasene, kan vi bedre forstå hva som skjer og hva vi bør jobbe mer og bedre med. Det er også lettere å motivere og bidra til mestringsfølelse hos de ansatte når vi får til å lage opplegg som viser seg å fungere i praksis og gir synlige resultater.

Det er svært positivt at modellen er ganske visuell, og fargene og formene i modellen gjør den lett å huske på når man står i en situasjon uten å måtte ha den på papir foran seg. Jeg opplever at det har vært enkelt å innpasse modellen i måten jeg jobber på.

Kan du si noe om hvordan dere har jobbet for å lykkes bedre i de mest utfordrende sakene, hvor det blir mye utageringer mm?

Jeg tror mye handler om å skape velfungerende relasjoner og støttende organisering rundt elevene. Det er med på å gjør disse sakene håndterbare.

I dette arbeidet har jeg brukt mye av det vi har lært under utdanningen til å utvikle lærernes mulighet til å stå i situasjonene og forstå dynamikken bedre, og til å klare å være mer selvstendige når det gjelder håndteringen av disse.

Jeg har brukt tid på å modellere og vise ferdighetene fra PLS modellen i bruk.

Jeg har også gått mer inn i ulike situasjoner, for eksempel i friminutt, og det har vært en bevisst innsats for å etablere en kultur på skolen for hvordan elever bør møtes. Ved å vise at dette faktisk fungerer og at det er mulig å gjøre noe med konflikter og atferdsproblemer i praksis motiverer det for å lære mer om metoden og ta den i bruk.

Som rektor har jeg opplevd at jeg nå kan delegere saker til avdelingsleder og lærere i høyere grad enn tidligere, fordi vi opplever at dette nå fungerer godt.

Jeg har også brukt PLS-modellen aktivt i samtaler med foreldre, og den passer godt sammen med en traumebevisst tilnærming, som jeg også har jobbet med tidligere.

Opplever dere at dere er tryggere som voksne i situasjoner som eskalerer?

Ja, her er det en tydelig forbedring. Det å tåle at et barn eskalerer uten at den voksne selv eskalerer, er lettere å få til med denne kunnskapen, som gjør at vi får mer oversikt over hva som skjer underveis i eskaleringer og hva vi kan gjøre for å de-eskalere. Vi kan også tydeligere se sammenhenger og helheten i en læringsprosess.

Lærerne har også blitt mer bevisste på å se etter de spesifikke triggerne ulike barn kan ha og kan derfor lettere forebygge og også møte barnet med empati og forståelse i større grad når noe trigger dem. Dette kan ofte være ting som ikke er så lett å forstå eller få øye på om man ikke har denne kunnskapen med seg.

Hvilke utfordringer har du møtt underveis i prosessen?

Det har vært veldig mye positiv fremgang dette året, men det har også vært mye jobb og tatt tid å snu miljøet og kulturen.

En viktig del av dette har vært å skape bedre forståelse, aksept og raushet for det arbeidet de som jobber direkte med de elevene som trenger mest oppfølging gjør, hvor det kan skje utageringer i klasserom, fellesområder, skolegården mm.

For at man skal lykkes med å jobbe med en enkelt elev, en gruppe eller et trinn der man har mye utfordringer, trenger lærerne som er nærmest disse elvene en aksept i den store personalgruppa.

Her er det blant annet en balanse mellom personvernet til elevene og behovet for å gi noe informasjon for å skape forståelse for hva som skjer, hvordan det jobbes, og for å sørge for at det er en raushet der – en forståelse for at ikke alt er som det skal være, men at man er på vei.

Det har også vært viktig å etablere roller, finne ut hvem som gjør hva, sørge for godt samarbeid mellom voksne i de ulike fasene av læringsprosessene og konfliktene, og at alle har forståelse for hvordan de-eskalering, reguleringsstøtte og prosessen over tid fungerer.

Et eksempel er om et barn har en episode med utagering, og de som jobber med barnet er i gang med de-eskalering i den situasjonen, har de andre voksne rundt også en rolle i dette. Enten det er assistenter på skolen eller andre lærere, er det ting de kan bidra med, som for eksempel å jobbe med de andre elevene og roe ned og trygge tilstanden generelt.

Det har også vært noen utfordringer, inkludert det å måtte omplassere lærere. For meg som rektor var dette en avgjørelse jeg måtte ta, siden disse lærerne ikke var i stand til å levere det som måtte til.

Etter mye observasjon i timene og dokumentasjon på hva som manglet, ble det igangsatt noen omplasseringer. Vi opplevde at enkelte lærere ikke fulgte opp og ikke gjorde det vi hadde blitt enige om, og disse lærerne ble derfor flyttet.

Hvordan har dere jobbet med samarbeidet mellom personalet i situasjoner med utagering?

Da det stormet som verst hos oss, var det veldig viktig at alle som var ute og hadde tilsyn, visste hva deres rolle var. Når vi jobbet med en enkelt elev, var det kun de aktuelle lærerne som hadde ansvar for den elevenmsom skulle gripe inn, mens de andre lærerne skulle skjerme de andre elevene.

Samtidig er det veldig viktig å ha de andre lærerne der som et sikkerhetsnett dersom situasjonen skulle bli svært utagerende, om man skulle få et behov for mer hjelp.

Vi har jobbet med en prosedyre på hvordan dette skal håndteres, der det er en bevisst opptrapping, der man hele tiden jobber med å regulere og de-eskalere for å forebygge at man må gripe sterkere inn, i tråd med PLS reguleringsstøttemodellen.

Det at resten av personalet er informert om hva som skjer, er svært viktig, både for å kunne håndtere situasjonene riktig og fordi man må være forberedt på spørsmål man kan få av elever som ser hva som foregår. Da må alle være i stand til å svare på en adekvat måte, slik at de andre barna føler seg trygge og ivaretatt.

Hva tenker du må til for at elever som trenger ekstra hjelp skal få det de trenger?

Jeg tenker at det er veldig viktig at både skoleledelse, lærere og samfunnet generelt får bedre forståelse for hvordan elever som behøver tilrettelegging og hjelp må møtes.

Kompetansen det er snakk om her, må inn i skolehverdagen, og det må skapes rammer i form av organisering, personale, tid, kompetanse og ressurser på skolene for å tillate dette. Det er mye som må på plass i klasserommene når det gjelder klasseledelse, kommunikasjon, konfliktløsning, pedagogiske tiltak og metodikk i fag for at alle elevene skal være i stand til å få så mye ut av den faglige læringen som de burde.

Jeg tror mange foreldre har en opplevelse av at man må kjempe for å få hjelp, og det synes jeg blir feil. Det er mye vi kan gjøre med de ressursene vi har i dag, både relasjonelt i møte med den enkelte elev, med tanke på klasseledelse og skolemiljø, og av konkrete faglige, pedagogiske tilpasninger, hjelpemidler mv. Alt dette er viktig for å understøtte barnas trygghet og mestringsopplevelse både faglig og sosialt.

Som skoleleder må man også vurdere den generelle måten det undervises på i klasserommet. Når en elev ikke mestrer, må det også stilles spørsmål ved undervisningen. Her er det mange muligheter, og det er ikke alt som krever ressurser – det handler mye om måten vi jobber på.

Mitt inntrykk er at mange i skolen har forståelse for utfordringene det er snakk om her, og vilje til å integrere barna på best mulig måte i skolen, men at de kan mangle kompetansen og den støtten de behøver. Og at det er for lite forståelse generelt for hvor krevende jobben som lærer er i møte med utfordringer av den typen vi snakker om her, og hvor godt det faktisk må jobbes fra hele skolen for å få dette til godt nok. Hva tenker du om det?

Det er jeg helt enig i – både vilje, individuell kapasitet og kompetanse må til. Så må vi også skape organisasjoner og kulturer som støtter lærere og elever bedre enn de ofte gjør i dag.

Skolen er del av et system, dette systemet må man kjenne for å vite hvilket handlingsrom man har, enten det er som lærer, avdelingsleder eller rektor. Det er også viktig å kjenne til hvordan man kan jobbe sammen i dette systemet for best mulig å kunne hjelpe eleven. mulig.

Hva opplever du at veilederutdanningen og PLS reguleringsstøttemodellen har bidratt med?

For meg og skolen bidro det at jeg tok utdanningen til at vi bedre kunne håndtere utfordringene på skolen. Jeg kunne veilede lærerne bedre og også skape bedre samarbeid med foreldre.

Når jeg snakker med lærere og også foreldre som står i krevende situasjoner over tid så ser jeg at de kan bli slitne eller utbrent av dette. Og også faktisk selv bli traumatisert. Selv så mener jeg at lærere og foreldre trenger langt mer støtte enn de faktisk får i mange tilfeller. Hvordan oppfatter du lærerne på din skoles opplevelse av situasjonene de står i nå?

En av utfordringene når det gjelder elever som utagerer, er at lærerne også har krav på et godt arbeidsmiljø – lærerne har jo også et rettsvern, og man skal ikke utsettes for vold eller krenkelser på jobb. Dette stilles da opp mot elevens rett på et opplæringstilbud og et trygt og utviklingsstøttende skolemiljø.

Vi har brukt PLS-modellen først og fremst i arbeidet med elevene, og den hjelper oss med å utvikle planene for hvordan vi håndterer ulike situasjoner med eleven det gjelder.

Samtidig jobber vi innen det gjeldende system for HMS, og vi melder avvik på alt.

Vi jobber også for å ivareta de ansatte i en krevende arbeidssituasjon. Når vi står i svært krevende saker har jeg etablert en slags debriefing-samtale på skolen som finner sted etter spesielt krevende dager, hvor alle som har vært involvert kan diskutere hva som foregikk og hvilke følelser de hadde rundt dette. Der kan alle dele det de ønsker å dele, og der bruker jeg gjerne PLS-modellen for å strukturere samtalen også med de voksne.

Det gir en mulighet for hver person til å fortelle hva de kjente på, hvordan de opplevde samarbeidet seg imellom, om det var noe de manglet for å håndtere dette godt og hva vi kan justere på videre.

Vi ønsker ikke at noen skal dra hjem fra jobb og føle på utilstrekkelighet, avmakt, sårhet – å ta med seg slike krenkelser og opplevelser hjem, uten å oppleve at de har blitt tatt på alvor og at de får støtte i det videre arbeidet.
Iblant er ikke dette nok, og da må man parallelt jobbe videre med å få på plass kompetanse, hjelpetiltak og så videre. Det hender da at jeg må henvende meg til Bedriftshelsetjenesten for samtaler. Det har vært nødvendig å etablere slike ordninger for å ivareta de ansatte og arbeidsmiljøet.

Var det noe i utdanningen du opplevde som spesielt nyttig for deg?

Det finnes ingen fasitsvar for slike krevende situasjoner, men det å ha et godt verktøy som hjelper med å håndtere disse, har jeg opplevd som svært nyttig. PLS modellen gir en struktur til arbeidet som gjør det lettere å stå i en krevende situasjon.

Tusen takk for at du ville dele erfaringene dine med oss. Det setter jeg stor pris på!

Lær mer om praktisk bruk av PLS reguleringsstøttemodellen!

PLS PROMO

PLS startpakken er den raskeste måten å komme i gang på. Du kan lese mer om PLS startpakken her.

Veilederutdanning i PLS kommunikasjon og konfliktløsning. Les mer om utdanningen her.

Du kan også kjøpe kurshefte og en plakat av PLS reguleringsstøttemodellen på denne siden.

Hans Holter Solhjell

FÅ DIN KOPI AV PLS REGULERINGSSTØTTEMODELLEN
GRATIS HER!

TIL Å PRINTE UT!

Last ned og print ut!