Selvregulering og reguleringsstøtte sees ofte i et mikroperspektiv, med fokus på samhandling mellom et barn og en voksen. Her ser vi på disse fenomenene i større sammenhenger, i klasser, skoler og samfunn. Og med fokus på måten vi voksne organiserer oss, kommuniserer og samarbeider i skoler, barnehager og familier, for sammen å gi god utviklings- og reguleringsstøtte til barn.

Hans presenterer i dette innlegget en ny modell, “Reguleringstøttesirkler”. Denne modellen gir blant annet en oversikt over noen svar på spørsmål som:

Hvilke ferdigheter trenger vi voksne for å gi god utviklings- og reguleringsstøtte til barn, grupper av barn og klasser, og selv oppleve mestring?

Hvordan kan vi organisere oss, støtte hverandre og samarbeide best mulig, slik at vi har mer overskudd og kapasitet til å gi god utviklings- og reguleringsstøtte til barna?

Her kan du stille spørsmål om kveldens foredrag og lære av samtalene rundt de spørsmålene og temaene deltagerene tar opp.

Sara Eline vil i dette foredraget snakke om skolefravær.

I sin tilnærming til skolefravær, tar hun utgangspunkt i at skolefravær er en elevs løsning på et underliggende problem.

Spørsmål hun tar opp er blant annet:

Hva er det som for enkelte elever blir så vanskelig i møte med skolen, at eneste løsning er å velge skolen bort?

Hva kan ligge bak et skolefravær?

Hvem er elevene med skolefravær?

Er det rom i skolesystemet for gode tilpasninger til hver enkelt elev?

Husker vi mennesket bak skolefraværet?

Sara Eline vil i tillegg til å belyse elevens situasjon, snakke om hvor viktig det er at vi evner å samarbeide på tvers av profesjoner og roller.

For å lykkes med å hindre frafall i skolen, er vi avhengig av at vi evner å skape et godt samarbeide med alle involverte.

I mitt foredrag vil jeg ta for meg hvordan vi i praksis kan bruke Reguleringstøttesirklene i et systematisk arbeid med elever som opplever ulike former for «strev» i skolesituasjonen og ellers, og har et behov for ekstra reguleringsstøtte.

Fokuset her vil også være på hvordan voksne i skolen kan samarbeide med reguleringstøtte som grunnide, og også i samarbeid med hjemmet og fritidsaktiviteter. Dette kan også inkludere besteforeldre og andre rundt barnet.

Elevens opplevelse av «strev» kan være relatert til alt som «påvirker eleven negativt i forhold til utvikling, vekst og inkludering». Dette kan være barn som er meget stille, som ikke tør snakke eller samarbeide med andre i klassen, som løper ut av klasserommet, som rømmer inn i nettbrettet i timene, som lett kommer i konflikter med voksne og barn, eller som utagerer med aggresjon og vold.

Dette kan være barn med diagnose, høyt læringspotensiale, lærevansker, vansker innenfor arbeidsprosess eller sosial kompetanse. Dette kan også være barn som blir mobbet, er utsatt for andre former for overgrep eller har traumer av ulike slag.

Dette er elever som på en eller annen måte signaliserer at det er noe som kommer i veien for dem og gjør hverdagen deres vanskelig.

Det er da viktig at barna opplever at vi voksne som er rundt de vil hjelpe de, og at vi faktisk er i stand til å hjelpe.

Målet med innlegget mitt er å gi deg:

• Kjennskap til praktiske metoder og verktøy som kan brukes i hverdagen og som er støttende og utviklende for barn med ekstra behov for støtte.
• Kunnskap om ulike verktøy og samarbeidformer som kan brukes i de ulike nivåene i reguleringsstøttesirklene.
• Kjennskap til hvordan foreldre, lærere og andre voksne rundt eleven kan jobbe sammen med reguleringsstøtte som grunnleggende ide og med reguleringsstøttende metoder, for å senke barnets stressnivå,

øke barnets fleksibilitet, empati og selvfølelse, støtte eleven inn i et inkluderende felleskap samt støtte barnets læringskapasitet.

• Kunnskap om arbeid på systemnivå i de ulike sirklene, for å sikre elevens vekst emosjonelt, faglig og sosialt

Du vil få eksempler på hvordan Lene har jobbet med helhetlige regulerings- og utviklingsstøttende prosesser, med verktøy som blant annet PLS modellen, Perspektivspiralen, Problemløsning Gjennom Samarbeid (CPS/PGS), ALSUP, Analyse av forsinkede ferdigheter, elevsamtalen, ikke-anonym elevundersøkelse, skjema for systematisk arbeid med klassemiljø (Erling Roland), systematisk bruk av opplegg i sosial kompetanse på klassenivå, foreldremøte om reguleringsstøtte, kommunikasjon, konfliktløsning mm.

“Rina er opptatt av å bidra med å øke forståelsen hos de som er rundt et fosterbarn. Hun opplevde stadig å få spørsmål innenfor mange tema, og ønsket å samle sine erfaringer  boken “Jeg trenger at noen bryr seg. Om å forstå barn i førskolealder i fosterhjem”

Ved å sette ord på situasjoner, og hvordan en håndterer disse vil det hjelpe andre fosterforeldre i deres situasjon. I denne sesjonen presenterer hun noen av temaene fra boken, som hun skrev sammen med sin medforfatter Beate Heide.

Anne kom første gang i kontakt med PLS modellen og Perspektivspiralen for 10 år siden som deltager på kurs og har senere tatt veilederutdanningen. Her vil hun snakke om hvordan hun har brukt modellene hjemme med egne barn, og spesielt et barn som trengte mye reguleringsstøtte. Hun har observert at dette har gjort at barnet gradvis har tilegnet seg egne verktøy til å kunne regulere seg selv. Hun vil her dele noe om sine egne erfaringer som forelder. 

Hun vil også snakke om hovedutfordringen hun har møtt hos de hun har veiledet til nå, at mange bruker for lite tid til å finne og anerkjenne barnets perspektiv, og går for fort til å servere en løsning. Det gjør at barnet ikke får hjelp til det som gjør vondt og derfor ikke klarer å samarbeide. Å lære mer om perspektivtagning og anerkjennende kommunikasjon er vesentlig for de fleste. 

I tillegg kan konflikter aktivere stress og følelser hos den voksne som gjøre det vanskelig å tenke og handle klart. Hun vil snakke om hvordan man som voksen kan regulere seg seg selv bedre og romme sin egen uro – som bidrar til at det er mulig å møte/anerkjenne barnet der barnet er. Hun ser da at det blir lettere for de fleste å lede situasjonen videre på en hensiktsmessig måte.

 Hun vil også dele litt om erfaringer rundt modellæring – hvordan de som foreldre ser at barna lærer av å observere kommunikasjonen foreldrene imellom, hvordan de løser konflikter og reparerer.