Famlab konferansen

Barns hjerner er i rask vekst og utvikling de første årene av barns liv. Og fortsetter å utvikle og endre seg gjennom hele oppveksten, og videre i livsløpet.

I dag vet vi mye om hvordan hjernens utvikling påvirkes av barns hverdagslige erfaringer,  både positivt gjennom lek, utforskning og samspill i trygge relasjoner, og negativt gjennom høyt stressnivå, utrygghet og traumer. 

De vanskeligste og mest stressende situasjonene er for mange konfliksituasjoner, hvor både den emosjonelle og adferdsmessige temperaturen kan bli høy.

Dette er også de vanskeligste situasjonene å gi barn god utviklingsstøtte i.

I dette foredraget får du en introduksjon til PLS modellen, en praktisk modell for utviklingsstøttende kommunikasjon og konfliktløsning i relasjoner med barn. 

Foredraget er relevant for foreldre og alle som jobber med barn i barnehage og skole.  

Du kan lese mer om PLS modellen på vår nettside her.

Her kan du stille spørsmål om kveldens foredrag og lære av samtalene rundt de spørsmålene og temaene deltagerene tar opp. 

Sara Eline vil i dette foredraget snakke om skolefravær. 

I sin tilnærming til skolefravær, tar hun utgangspunkt i at skolefravær er en elevs løsning på et underliggende problem. 

Spørsmål hun tar opp er blant annet: 

Hva er det som for enkelte elever blir så vanskelig i møte med skolen, at eneste løsning er å velge skolen bort?

Hva kan ligge bak et skolefravær?

Hvem er elevene med skolefravær?

Er det rom i skolesystemet for gode tilpasninger til hver enkelt elev?

Husker vi mennesket bak skolefraværet?

Sara Eline vil i tillegg til å belyse elevens situasjon, snakke om hvor viktig det er at vi evner å samarbeide på tvers av profesjoner og roller. 

For å lykkes med å hindre frafall i skolen, er vi avhengig av at vi evner å skape et godt samarbeide med alle involverte.

Har du opplevd å fortelle en annen om noe som frustrerer deg og kjent at responsen du fikk gjorde deg bare enda mer frustrert? 

I denne timen gjør vi en øvelse der vi ser på ulike måter å kommunisere på som kan skape kontakt og andre kommunikasjonsformer som skaper mer avstand. Målet er å bli mer bevisst på hvordan du selv kommuniserer og hvordan du kan ta i mot andres kommunikasjon.

Vil du forstå ditt barn bedre, redusere konflikter og misforståelser, og få bedre flyt i kommunikasjonen dere imellom?

Da er perspektivtagning og anerkjennende kommunikasjon to kritiske ferdigheter alle vil ha nytte av å bli bedre på.

Disse to ferdighetene er nøkkelferdigheter i kommunikasjon og konfliktløsning på så godt som alle områder i livet, fra foreldre til nyfødte barn, i parforhold og jobb, til gisselforhandlere i politiet ol.

Om du opplever høyt konfliktnivå med dine barn, eller i barnehage og skole, så er presis perspektivtagning og anerkjennende kommunikasjon utfordrende å få til men ikke mulig å komme utenom om du vil løse konfliktene og støtte en positiv utvikling.

I dette foredraget lærer du om Perspektivspiralen, en nyutviklet pedagogisk modell som gjør perspektivtagning og anerkjennende kommunikasjon lettere å forstå og lære, på en mer presis og effektiv måte.

Perspektivspiralen setter også perspektivtagning og anerkjennende kommunikasjon i sammenheng med andre nødvendige ferdigheter og tiltak, som voksen, fleksibel ledelse, grensesetting mm.

En samtale mellom Hans Holter Solhjell og Cecilie Hillesøy.

Cecilie er mor til to barn som på hver sin måte begge har havnet utenfor «boksen» og har opplevd store utfordringer i møte med barnehage og skole. Hun er også engasjert i et nettverk av foreldre som har lignende opplevelser og vi vil i denne samtalen mellom Cecilie og Hans få høre noen av hennes erfaringer og tanker om egne barns opplevelser, og hvordan det er å være forelder i en slik situasjon. 

Hun har selv opplevd, og får høre fra andre foreldre i sitt nettverk, om perioder hvor ting fungerer bra,  fagpersonene tok ansvar, tiltak kommer i gang og blir gjennomført. Men også det motsatte, at ting ikke fungerer, ikke blir gjort og at barnets situasjon blir kraftig forverret.  Og historier der saksbehandler/lærer/rektor/skole/barnehage ble byttet og det gikk fra vondt til mye bedre, eller omvendt.

For mange i en slik situasjon kan det til tider vært en fulltidsjobb å følge opp skole, barnehage, ppt, bup, sykehus og fysioterapi og passe på at barna får den hjelpen de etter loven har krav på, at hjelpen fra de ulike instansene og fagpersonene koordineres, samarbeider og snakker sammen.  I hennes nettverk av foreldre er dette ikke uvanlig. Mange opplever at det tar enormt lang tid fra det oppdages at barnet trenger hjelp til adekvate hjelpetiltak settes inn. Og i mellomtiden får barnet større og større problemer.

Det er ikke uvanlig å bli sett på som den «brysomme» forelderen, «vanskelige» og krevende, som står på for barna sine.  Og hvis det er snakk om barn med adferd som utfordrer voksne kan foreldre møte en holdning der skolen og den enkelte lærer er «offeret».

Samtidig kan man også erfare at ting kan fungere bra når man faktisk tar i bruk den kompetansen, organisering og arbeidsformer som eksisterer og er i bruk mange steder. 

Spørsmålene hun reiser, fra foreldreperspektivt, er:

Hva er grunner til at det har blitt sånn? 

Hva kan vi gjøre med dette sammen?

Hva er det enklest å gjøre noe med?

Hva bør man begynne med?

Hva kan foreldre/skole/barnehage/bup/ppt/helsetjenester gjøre annerledes?

Hvordan kan vi organisere oss mer hensiktsmessig rundt barna for å gi den hjelpen de trenger på en effektiv måte?

Hva må da være annerledes?

I samtalen vil vi snakke rundt disse temaene og spørsmålene uten at vi har svar på alt, og også se på hva som gjøres når ting fungerer bedre og hva vi kan lære av det. 

Her kan du stille spørsmål om kveldens foredrag og lære av samtalene rundt de spørsmålene og temaene deltagerene tar opp.