Når vi snakker om barn generelt, sier vi gjerne at de er friske, sterke, spontane, at de har en utrolig overlevelsesevne, og alt dette er sant nok. Men på ett punkt er barn også ekstremt sårbare; nemlig når det kommer til den konflikt vi alles fødes inn i og hvor vi befinner oss gjennom hele livet. […]
Hvor lenge skal barna sove sammen med foreldrene?VI HAR EN datter som fyller seks år. Hun har alltid sovet i vår seng og er blitt meget avhengig av det. Vi har forsøkt å snakke henne til å ligge i sin egen seng på rommet sitt, men til ingen nytte. Nå ligger hun og moren på en madrass på gulvet på barnerommet mens jeg, faren, ligger på et annet rom. Hver kveld hyler og skriker hun for å få viljen sin.Moren er for det første lett å overtale. Det gjør det vanskelig å sette hardt mot hardt. […]
Diskusjonen om ja og nei leder oss naturlig over på spørsmålet om å sette grenser for barn. Så lenge voksnes grenser ikke er absurde eller håpløst urimelige er det fundamentalt sett ikke noe barn vil mer enn å samarbeide med voksne.Når foreldre og pedagoger har vanskelig for å få barn til å forstå grensene som settes, har det som regel få og svært vanlige årsaker. Jeg kommer tilbake til disse senere. […]
Når barn blir cirka to år gamle får de mer vilje og begynner å lengte etter å bli mer selvstendige og mindre avhengige av foreldrene. I Nordeuropa har vi tradisjonelt kalt denne fasen (som egentlig varer de neste 18 årene!) for trassalderen, mens den i USA ofte kalles The trouble twos.Disse betegnelsene skyldes sannsynligvis tradisjonell tenkning som gjør at voksne forklarer årsaken til enhver konflikt med noe som skjer i og med barnet. I dag vet vi at det ikke er så enkelt. […]
Foreldre er ulike. Noen er innstilt på å ta imot de ustrukturerte og spontane oppgaver barn gir dem. […]
Wienerpsykiateren Sigmund Freud, psykoanalysens grunnlegger, mente at barn ikke blir født empatiske, men tvert om egosentriske og utelukkende styrt av primitive drifter. Siden Freuds tid har barna og deres drifter vært et viktig tema for alle forskere og praktikere som interesserer seg for barns utvikling.Først da forskerne begynte å studere spedbarna i samspill med mødrene sine, begynte de å skimte et nytt bilde. Det ble tydelig dokumentert at barn blir født med evnen til det professor Daniel N. Stern kaller inntoning, det vil si evnen til å peile inn morens følelser og stemninger. […]
I gamledager hørte den typiske anoreksifamilien (anorexia nevrosa = nervøs spisevegring) til det bedre borgerskap, hvor det til enhver tid gjaldt å holde fasaden. Alt var pent og pyntelig på overflaten, mens uløste konflikter hopet seg opp under teppet. I vår tid er det derimot flere tegn som tyder på at det er helt andre familietyper som opplever anoreksi.Jeg har hatt en rekke henvendelser fra familier med døtre på mellom tre og 15 år med spisevegring, og hvor en eller begge foreldre er profesjonelle: De kan være pedagoger, spesialrådgivere, psykologer eller leger. […]
Den maten vi tilbereder og spiser er naturligvis viktig fordi den gir oss næring, den gir oss kraft til å vokse, og den er viktig for vårt velbefinnende. Maten har imidlertid også stor psykologisk betydning. Vi kjenner matens og måltidets viktighet for alle aldersgrupper og for familien i utallige sammenhenger. Vi kjenner elskovsmåltidet, det intime, vel gjennomtenkte, vel planlagte, vel forberedte og veltillagede. Det er nesten som et erotisk forspill. […]
Det er omsorgsfullt å støtte barnets egen ansvarlighet.Det er ikke lenge siden vi oppdaget barnets evne til å ta personlig ansvar altså være ansvarlig for sin egen person på en rekke områder. Spesielt i løpet av de siste ti årene har vi lært mer og mer omkring dette temaet, og vi lærer nye ting om det for hver dag som går. […]
Mange av de konflikter som utspiller seg rundt et felles måltid dreier seg egentlig av alt annet enn mat.Pedagogene har oppfunnet og spredt et redselsfullt ord: Spisesituasjonen. Akkurat som om det er noe galt med den gode, gamle betegnelsen måltid. Denne artiklen handler forresten ikke om språk, og det ovennevnte er ikke en meny; det var bare ment som en forrett. Heretter skal det imidlertid handle om ernæring og symbolikk.Middagen som fellesmåltid er på mange måter et spennende tidspunkt i enhver families liv. Å lage og servere mat til dem man er glad i, har mange betydninger. […]
Jeg er en 33 år gammel mann med en datter på tre og et halvt år. For ikke lenge siden begynte jeg å jobbe i en annen by, og vil fra nå av bare se datteren min cirka to av tre helger over en periode. Jeg savner henne og hun meg, sier moren. Hun spør etter meg hver dag. […]
Er det mulig og ønskelig at alt blir likt mellom søsken?Vi har to barn på fem og syv år som egentlig trives godt og er lett å være sammen med. Den eneste slangen i paradiset er deres krav om at alt skal være rettferdig mellom dem. Det begynte da den yngste hadde sin første fødselsdag (de har fødselsdag med ti dagers mellomrom). Den eldste ble fryktelig sint da han oppdaget at søsteren hadde fått en gave som kostet litt mer enn den han selv fikk. Han gjentok og gjentok at det var «urettferdig». […]
Er han et dårlig eksempel, eller en lekende far? Svaret er ikke opplagt.Jeg har kommet i et vanskelig dilemma. Vi har en gutt på fem år og en jente som snart er to år. Og jeg er en mamma som bekymrer meg mer og mer for i hvilken grad en «datagal/spillgal» pappa påvirker barna våre. Pappaen sitter og spiller eller arrangerer spill hver eneste kveld i minst trefire timer (og gjerne mer). […]
