Hans Holter Solhjell

Så over til den lange versjonen.

 Bakgrunnen og motivasjonen for det jeg jobber med er min egen personlige erfaring med personlig utvikling og dype personlig endringsprosesser, hvor jeg har hatt mye fokus på den kroppslige dimensjonen av selvet, følelser, tanker og relasjoner.

 Jeg ble som student ved UIO, ca 1992, raskt opptatt av læringsprosesser, hvordan jeg selv lærer og hva jeg kunne gjøre for å lære bedre.  Lenge før dette hadde jeg også hatt en interesse for psykologi, og skiftet da også raskt over fra å studere jus, til å ta psykologi grunnfag, før jeg til slutt valgte pedagogikk som fag, og tok et hovedfag i pedagogikk ved PFI, Pedagogisk Forsknings Institutt ved UIO.

Hovedfag i pedagogikk

Pedagogikk viste seg å være et godt fag for meg, da den akademiske pedagogikken er meget bredt anlagt, både i forhold til temaer, og faglige innfallsvinkler, teorier og perspektiver. Mens man for eksempel gjennom et psykologisk studie primært leser psykologi, så favner det pedagogiske fagområdet både psykologi, sosiologi, antropologi, filosofi, historie, didaktikk med mer. I tillegg så har faget generelt en bredere metodisk og vitenskaps og kunnskapsteoretisk forståelse og innfallsvinkel enn mange andre akademiske fag. Kanskje ikke så rart, all den tid pedagogikk som akademisk fag dreier seg om hvordan kunnskap i samfunn og kulturer (inkludert den vitenskaplige og akademiske kultur) produseres,  reproduseres og endres gjennom generasjoner.

Som en person med et bredt, om enn litt uhåndterlig, spekter av interesser så var det i den akademiske pedagogikken mulig å finne en akademisk og faglig ramme som kunne favne mye av det jeg er interessert i og opptatt av, som endrings, utvikling og læringsprosesser,  prestasjonsforbedring, kommunikasjon, konflikthåndtering, organisasjonsutvikling, kultur, samfunn og politikk, økonomi med mer.

Stamming, sosial angst og depresjon 

Jeg hadde også gjennom oppveksten store problemer med stamming, sosial angst og depresjon, noe som ble verre utover tenårene og tidlig i 20 årene. Jeg ble etter hvert sterkt motivert til å gjøre noe med dette, og begynte å studere metoder, forskning og teori relatert til problemene. I tillegg begynte jeg tidlig i studietien med den japanske kampkunsten Aikido, som har sterke elementer av meditasjon, fokus på pust, og det som i mange østlige tradisjoner kalles kroppens senter, Hara.

Aikido, kroppsbevisthet, pust og meditasjon 

Aikido treningen og den medfølgende meditasjon og kroppsbevisthet førte til at jeg ble veldig oppmerksom på den kroppslige dimensjonen av stammingen og angsten, og psyken overhodet. Blant annet ble jeg spesielt oppmerksom på hvordan pusten min fungerte veldig dårlig, med mye ujevn, hakkete og holdte åndedrettsbevegelser.

I tillegg opplevde også store positive endringer, i form av mer indre ro og stabiliet, bedre pust, og større trygghet i en rekke situasjoner. Men på tross av disse forbedringene opplevde jeg også at det var mye mer å jobbe med i meg selv, store indre begrensninger, og dype spenninger å jobbe med. Og også et mye større potensial i form av mer generell velvære, komfort og naturlig avslappethet, og økt vitalitet, frihet, trygghetsfølelse, mestringsopplevelse og relasjonskvalitet å jobbe videre med å realisere.

Kommunikasjon, endrings og læringsprossser.

Jeg ble da også interessert i endringsprosesser og selvutvikling generelt, og begynte å utforske ulike terapiformer,  metoder for selvutvikling og endring, og tok tidlig i 20 årene en utdannelse i Kommunikologi, med fokus på kommunikasjon og endringsprosesser. Kommunikasjon forstås da i Kommunikologien ikke bare som det som foregår mellom mennesker, men også inne i oss selv, i form sansning av kroppen, følelser, og kognitive prosser, som verbale tanker, visuelle bilder med mer.

Kommunikologi har røtter i Gregory Bateson systemteori, og kan sies å være en sammenfattet syntese av en lang rekke andre metoder og og teorier, blant annet NLP, Feldenkraismetoden, kognitive metoder, familieterapi, Gestalt med mer, hvor man da har fokusert på å skape et sett av metodiske, overordnede ”nøkler” basert på de elementene i de ulike metodene som går igjen på tvers av metoder og teorier, og som har vist seg å fungere i forhold til endring i praksis, både for enkeltpersoner, grupper og organisasjoner.

Endring gjennom oppmerksom bevegelse, Feldenkraismetoden mm.

Å ha erfaring med en utviklingsprosess av denne typen, som innvolverer både kroppslige, emosjonelle, kognitive og sosiale endringer over mange år, har vært en vesentlig motivasjon og inspirasjon både faglig og personlig. De metodene jeg jobbet, og jobber, med, for å få til denne utviklingen er primært Feldenkraismetoden, Kommunikologi, samt elementer som ligner på ulike “emotional release” terapiformer, som Somatic Experiencing,  TRE, Bioenergetics, med mer. Det er også min erfaring at å jobbe med disse metodene sammen, med både kognitive, kroppslig/emosjonelle, sensorimotoriske og relasjonelle elementer involvert, gir langt bedre resultater enn å jobbe med hvert element, for eksempel bare kognitive elementer, eller bare kroppen, isolert.

Jeg underviser i en klasse om søvnforbedring og stressmestring for ansatte og frivillige i organisasjonen The Human Aspect,
www.thehumanaspect.com. Hunden på bilde nr 2 sovnet også under øvelsen :). Bilder av Matias Hagen.

Det homeodynamiske selvet, kontraherende og ekspanderende dynamikk. 

Denne prosessen, og den integrerte bruken av disse metodene, var også tema for min hovedoppgave i pedagogikk, med tittel, det homeodynamiske selvet.

I oppgaven (som endte opp på over 200 sider) setter jeg sammen en overordnet praktisk modell for å forstå, og jobbe med langvarige personlige endrings og utviklingsprosesser. Modellen fokuserer både på de kognitive, emosjonelle, kroppslig, psykomotoriske og sosiale aspektene av slike dyptgående og langsiktige prosesser. Jeg samholder også den praktiske modellen med det jeg opplevde som den mest den mest interessante og relevante forskningen/teoriene innen det biopsykososiale og psykonevrobiologiske feltet.

Fokuset i oppgaven er på langvarige prosesser, og å skape en overodnet modell for å forstå, skape og støtte endringsprosesser over flere år. Dette er noe som mangler i veldig mange teorier og metoder i dag, da det de siste ti-årene innen de fleste miljøer, enten det er psykologiske, psykoterapeutiske, pedagogisk orienterte el, har vært en fokus på raske endringer, og teknikker som kan skape rask endring, gjerne da typisk i forhold til å redusere negative symptomer på for eksempel depresjon eller angst, læringsvansker eller adferdsendring.

Det er selvfølgelig veldig bra med fokus på rask og effektiv endring av belastende symptomer, og det har ført til en stor utvikling av teknikker og metoder, og også mer fokus på systematisk evaluering av teknikker. Men det har ikke vært et like stort fokus på de store linjene, og i forhold til å utvikle forståelsen av hva utvikling og endring dreier seg om i et større perspektiv, og heller ikke i forhold til den praktiske dimensjonen av lange prosesser. Et viktig unntak fra dette, og et felt hvor det har skjedd veldig stor utvikling i forhold til å forstå lange perspektiver, er den såkalte “Integral theory”, med Ken Wilber som den viktigste teoretiker og forfatter. Dette perspektivet er også i stor grad med på å informere min praksis.

Foreldrerollen, kommunikasjon og konflikthåndtering.   

Jeg ble også far for første gang i 1999 (jeg har nå 2 barn selv, og samboer som har 4 barn fra før), og det var da naturlig å bli mer engasjert i hvordan man kan tilrettelegge for en best mulig utvikling helt fra starten av, ikke bare snu en negativ utvikling langt senere. Barns utvikling og læring, og utviklingspsykologi er også veldig interessant. Det samme gjelder relasjoner med barn, kommunikasjon, konflikthåntering med mer. De fleste som har hatt små barn vet at det kan bli mange konflikter i løpet av en dag. Det er selvfølgelig slitsomt, men det er også en veldig god mulighet til å bli god på kommunikasjon, konflikthåndtering og relasjoner.

Selv så  vil jeg påstå at for de aller fleste så er det å bli foreldre, og å ha barn, eventuelt jobbbe med barn, den beste muligheten man har til å bli veldig god på relasjoner, kommunikasjon og konflikthåndtering.  Jeg så selv etter de mest interessante og nyttige innfallsvinklene til å skape en positiv utvikling for barn, og en god relasjon med barn, og tilbyr noen av disse gjennom kurs og veiledning.

Hovedfokuset i min veiledning med foreldre er på kommunikasjon og konflikthåndtering i relasjoner med barn. Og hvordan konflikter kan være utgangspunkt for noe av den viktigste læringen og utviklingen som skjer både for barnet, for de voksne, og i relasjonen.  Jeg har også utviklet flere konkrete og praktiske modeller for å gjøre det lettere å forstå, lære og praktisere god kommunikasjon og konflikthåndtering i relasjoner med barn og ungdom. Den viktigste av modellene kaller jeg PLS samreguleringsmodellen. Du kan lese mer om denne her. Og jeg har utviklet og leder en veilederutdannelse basert på denne modellen. Du kan lese mer om denne utdannelsen her.

I tillegg så har jeg kurs om barns tidlige utvikling, læringsmotivasjon, barn og traumer, og veiledning for foreldre. Dette kan du lese mer om på nettsiden www.foreldrekompetanse.no. Jeg er også ansvarlig for den norske delen av en internasjonal kurs og veiledningsvirksomhet utviklet av den kjente danske familieterapeuten og forfatteren Jesper Juul, kalt Famlab. Du kan lese mer om Famlab her, www.famlab.no.

Under finner du noen intervjuer med meg, og artikler jeg har skrevet.