Lekens betydning for barn

– og noen eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet

Skrevet av Hans Holter Solhjell for NDLA i regi av AMENDOR.
Redaktører: Gro Nedberg Grønli og Guri Bente Hårberg.

Hans Holter Solhjell er daglig leder i Famlab Norge og www.foreldrekompetanse.no.

1. Hva er lek?

Lek er en helt sentral aktivitet for barn og har stor betydning for barns utvikling. Lek kan forekomme på utrolig mange måter. Et barn kan elske å perle eller bygge med lego, og også klatre i trærne, løpe i en søledam, bygge en hytte sammen med en venn, late som om de er sjørøvere, indianere, nisser, og mye annet.

For et annet barn kan det å klatre i trær oppleves som skummelt, og det vil heller gjøre noe annet. Barn leker på ulike måter.

For å si noe om hva lek er kan vi ikke bare se på aktivitetene barn gjør. Vi må også se på hvilket forhold barnet har til aktiviteten, og hvilken opplevelse barnet har av den.

Kjennetegn på lek:

-Formålsløshet
Barn leker fordi de liker å leke og fordi de har lyst til det.
De har ikke spesielle mål for leken som for eksempel å bli sterk, lære språk eller utvikle sin sosiale kompetanse.

-Frivillighet
Lek er alltid frivillig. Et barn som liker å spille fiolin kan oppleve det som en lek å øve litt, mens for et annet barn kan det oppleves som noe det gjør fordi det har blitt fortalt at det skal gjøres, og kanskje det får en premie eller lignende for det. Det kan da ikke sies å være lek.

-Attraktivt, og oppslukende
Lek vil også oppleves som attraktivt i seg selv. Det er noe barnet gjør fordi det liker aktiviteten i seg selv, ikke for å oppnå noe annet. Barnet har ingen opplevelse av tid når det leker. Det kan gå helt opp i leken og være oppslukt av den aktiviteten det holder på med.

-Redusert selvbevissthet
I lek opplever barna en redusert selvbevissthet Det betyr at de er mindre opptatt av å være flinke, se bra ut i forhold til andre osv. I visse typer lek, rollelek og fantasilek så kan de også være andre enn seg selv.

-Improvisasjon
Et annet kjennetegn ved lek er improvisasjon. Det vil si at barna ikke låser seg fast i et rigid sett av regler og retningslinjer som styrer adferden deres. Leken trenger ikke følge en logisk eller rasjonell linje. Det kan komme overraskende skifter i leken, og barna kan gjøre mange ting som ikke ville passe inn på en normal måte i andre sammenhenger.

2. Hvorfor er leken viktig for barn og hva betyr leken for barns utvikling?

Lek har ikke alltid vært sett på som viktig, hverken av voksne flest eller av fagpersoner. Tidligere snakket man gjerne om lek som noe uviktig, og som en slags “tull og tøys” som barnet drev med, og i hvert fall ikke like viktig som det voksne driver med. Men dette synet på lek har endret seg helt. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning om lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. For eksempel så er det et tegn på både fysisk og mental sunnhet at et barn leker. Det er også et tegn på at noe ikke stemmer når et barn sjeldent eller aldri leker.

-Sosial, språklig, emosjonell, kognitiv, motorisk og moralsk utvikling
Det har derfor blitt fokusert mye på lek spesielt i barnehager, men etter hvert også i skolen. Vi vet i dag at leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling. Leken er også med på å utvikle kreativitet, problemløsningsevne og å lære barnet noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk.

For eksempel så vil et lite barn eksperimentere med å slippe noe ned på bakken eller kaste noe. Det finner da ut at tingen faller i bakken, og kanskje at noe også går i stykker, eller spretter. Og når det leker med andre barn eller voksne så vil det lære hvordan ulike mennesker reagerer på ulike ting som skjer i leken. For eksempel om noen slår seg, noen ler av noe som blir sagt eller gjort, noen blir sinte eller lei seg for eksempel om et barn tar noe fra et annet. De lærer også å ta initiativ selv, finne på historier og aktiviteter, og å følge andres initiativ og ideer. De lærer seg også å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, å dele på leker osv.

-Utforske verden
Leken er også en aktivitet det går an å eksperimentere med. Det er mange ulike måter å utrykke seg på, og mange ulike måter å gjøre ting på. Barnas frie lek er mye friere og mindre styrt av voksnes regler og forventninger til hvordan ting skal gjøres. Dette gir barna mulighet til å selv å få opplevelse av å ha kontroll, ta egne initiativ, kunne følge sine egne impulser og ideer uten å bli styrt og ledet i så stor grad som de blir når voksne bestemmer hva som skal skje. Denne opplevelsen av indre styring, og selv å ha kontroll er helt sentral i utviklingen av ens egen selvopplevelse.

-Fri lek, basert på egen motivasjon og eget initiativ
Leken er først og fremst knyttet til en opplevelse av at noe er morsomt, gledesfullt, og at det er noe barnet føler lyst til å gjøre av egen fri vilje, helt på eget initiativ, eller ved å ha lyst til å delta på noe andre inviterer til av fri vilje. Barnet tenker ikke på at “nå lærer jeg noe, nå er jeg flink” eller lignende. Dette gir en opplevelse av det som kalles “flyt”, hvor barnet opplever at det har liten indre motstand, at de kan glemme seg selv og bare være tilstede i aktiviteten de holder på med. Det gir en sterk opplevelse av frihet og utfoldelsesmulighet.

3. Hvorfor er det viktig å kunne noe om lek og ha fokus på lek i arbeidet med barn?

Vi kan spørre om hvorfor det er viktig å kunne noe om lek, og ha fokus på dette? Skjer ikke leken av seg selv, uten at vi trenger å kunne noe om det? Barn har alltid lekt, selv i perioder hvor voksne ikke har sett på lek som viktig. Men det er klart at om vi har negative tanker om lek, eller ikke er klar over lekens betydning, så er det lett å legge unødvendige begrensninger i veien. Det blir vanskelig å se de barna som har problemer med å delta i lek, eller ikke selv tar initiativ til lek, og forstå at disse barna kanskje trenger hjelp og støtte.

-Mange mål for barnehagen, hva skal man prioritere?
Selv om vi i dag vet mye om lek, og har et generelt mer positivt syn på lek, så finnes det også krefter og tendenser i vår tid som kan redusere og begrenser barns mulighet til å leke fritt, og med utgangspunkt i sin egen motivasjon, kreativitet og interesser. Det er for eksempel mange som ønsker at også barnehager i større grad skal fokusere på å lære barn akademiske ferdigheter, som lesing og matematikk. Det er ikke nødvendigvis noe galt i seg selv, men måten det gjennomføres på kan i noen tilfeller minske den tiden barna har til fri lek. Jo flere aktiviteter de voksne vil at barna skal bruke til ting de voksne bestemmer, og styrer, jo mindre tid har de til fri lek. Og også når vi forsøker å gjennomføre læring av disse ferdighetene gjennom ulike former for lek som de voksne styrer, så er det fremdeles styrt av de voksne, og ikke av barnet selv.

-Endringer i måten barn bruker tiden på, tv, dataspill og lignende
Det er også slik at barn i dag helt fra tidlig alder av bruker stadig mer tid foran en skjerm av ulike slag, enten det er tv, en pc, et tvspill, en mobiltelefon med spill og lignende. Dette er også en form for aktivitet hvor barnet er mindre fysisk aktiv enn det er i vanlig lek. Selv når et barn ser tv så er barnet riktignok ikke helt passivt. Det følger med, og fortolker det det ser, men det sitter stille, og det følger et hendelsesforløp som andre har laget. Barnet kan heller ikke gjøre noe for å påvirke det som skjer på skjermen, og skjermen gir ingen respons på barnets opplevelse, initiativ, tanker og følelser i forhold til det som skjer. I dataspill er dette litt annerledes, da barnet selv styrer mer, men “handlingen” er allikevel veldig sterkt strukturert av spillet, og barnet kan ikke i særlig grad påvirke spillets regler og handlingsforløp. Barn lærer ikke like mye språk av å se et menneske på en skjerm som snakker som av å ha et ekte menneske foran seg som relaterer seg til barnet.

-Beskytte den frie leken
Denne type forhold er det viktig å være oppmerksom på, og derfor kunne “beskytte” barns naturlige, aktive, og egenmotiverte lek. Dette kan man gjøre ved å formidle en positiv holdning til fri lek til barn og andre, ved å unnlate å gripe inn og styre barnets lek unødvendig, og ved å ha nok tid til at det er mulig å for barna å leke på eget initiativ, ut fra egne interesser og egen fantasi.

4. Ulike typer lek

Man kan dele barns lek opp i ulike typer. Disse vil lett gå over i hverandre, og barn kan skifte fra det ene til det andre raskt. Det er også viktig å huske på at dette er kategorier voksne har laget, og ikke er noe barn tenker på når de leker.

Rollelek: Barn vil ofte late som om de er en rolle. Det kan enten være mor eller far, politi eller røver, en hest eller en hund, butikk, en figur de har sett på TV eller teater, som for eksempel Kaptein Sabeltann, byggmester Bob eller en annen figur. I denne form for lek så prøver barn ut forskjellige måter å være på, snakke på, oppføre seg på og så videre og de henter inspirasjon til sin lek og fantasi fra andre mennesker og ting de ser rundt seg.

Fysisk lek: Mye av barns lek består av å løpe rundt, klatre på noe, skli ned en sklie, huske, hoppe av husken og andre fysiske ting. Det å bruke kroppen til noe som spennende og utfordrende er for de fleste barn morsomt.
Konstruksjonslek: Her bygger barna noe, enten det er med lego, klosser, sand, plastelina eller noe annet. De kan både bygge etter en bruksanvisning, som i lego, eller de kan bygge helt fritt ut fra sin egen fantasi. De får her brukt sin finmotorikk og systematisk tenkning i forhold til å konstruere det de ser for seg.

Regellek: Noen typer lek er mer styrt av regler, og har et konkret mål. Mange spill, for eksempel brettspill, eller mer fysiske spill, som fotball, kanonball og boksen går har konkrete regler, og et mål. Men yngre barn vil ha et fleksibelt forhold til reglene, og målet kan mer være å ha det moro, enn å følge reglene. Ofte vil barn som spiller noe sammen finne på regler underveis, eller de endrer regler for å ha det moro. Noen spill krever at reglene følges helt nøyaktig, og da kan vi stille spørsmål ved om det fremdeles er lek, i hvert fall i den forstand som vi har beskrevet i definisjonen over.

Sangleker: Barn liker ofte å synge, og det finnes mange leker og regler som er bygget opp rundt sang. Ofte vil barn lære disse av voksne, og vil også kunne bruke de selv i sin egen lek. Spesielt morsomt for barna er det når de endrer på teksten selv, og finner på ting de selv synes er morsomme.

Digital lek: Dataspill er blitt stadig mer populært, og også for stadig yngre barn. Det er viktig at barn, og da særlig eldre barn og ungdom, er vant med og komfortable med bruk av data og andre tekniske hjelpemidler. Og også at de kan fortolke og forstå medieverden. Dette kalles digital kompetanse. En utfordring i forhold til denne typen lek er at den kan for noen virke så stimulerende at de mister interessen for annen lek, og avhengighet kan bli et problem for noen. For et barn, ungdom eller voksen som har et tvangspreget forhold til for eksempel spilling, så er aktiviteten ikke lenger å betegne som lek, men som en avhengighetstilstand som ikke fungerer positivt for personen. Det er også viktig å huske at denne type lek gir en annen og langt mer begrenset sosial samhandling, og liten fysisk bevegelse, for de fleste typer digitale spill. Selv såkalte sosiale medier gir redusert sosial samhandling og menneskelig kontakt, fordi vi ikke har et levende menneske, med kroppsspråk, ansiktsutrykk og så videre foran oss.

5. Den voksnes rolle i leken

-Trygt lekemiljø
Voksne kan ha mange ulike funksjoner og roller i forhold til barns lek. Voksne er oftest ansvarlig for det fysiske miljøet barn oppholder seg i, og blir derfor ansvarlige for å tilrettelegge for at barn kan leke, utforske og utfolde seg på en naturlig måte der de oppholder seg mest. Det kan for eksempel innebære å fjerne farlige ting, og sørge for et godt og trygt lekemiljø. Samtidig er det ofte leker som er tilpasset barnets alder og interesser.

-Delta i leken på barnas premisser, og ta initiativ til lek
Videre kan voksne også være med på barnets lek, og svare på de invitasjoner til lek som barnet kommer med. Det er da viktig at den voksne lar barnet styre store deler av leken, og gir positiv respons på barnets påfunn og fantasi. For eksempel om barnet tildeler den voksne en rolle, “du er en politimann”, eller barnet finner på “regler” for leken. Vi kan også ta initiativ til lek, og invitere barnet med på ulike typer lek, eller foreslå lek for barnet.

-Observere leken, og hjelpe til
Vi kan også observere barnas lek, og se om det er noen av barna som faller utenfor leken, som ikke klarer å være med på de andres lek av ulike grunner, og se om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe disse barna. Vi kan også se etter om det er noen av barna som opptrer på en slik måte at det forstyrrer eller ødelegger leken, for eksempel ved å slå, ta ting fra andre og lignende. Å observere barns lek kan gi oss nyttig informasjon om barns utvikling, og det er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole.

6. Konflikter i leken

Når barn leker sammen, eller voksne leker med barn, så kan det også forekomme konflikter. De som leker sammen er uenige om noe, vil gjøre ulike ting, et barn tar noe fra et annet, ødelegger noe et annet barn bygger, og lignende. Skal vi følge definisjonen av lek strengt, så har vi da strengt tatt fått et brudd i leken, og er nå ute av leken og over i en konflikt. Vi ønsker gjerne da å få løst konflikten, og kunne komme tilbake til flyten og gleden ved leken, som ofte er mer preget av gjensidighet og samarbeid, heller enn konflikt. Samtidig så er det også viktig at barna også opplever konflikter og ueningheter, og lærer seg å håndtere konflikter.

Barn som ofte forsøker å bestemme i leken, dytter andre, tar ting fra andre og lignende kan bli upopulære, og oppfattes av de andre som å ødelegge leken. Dette kan vi voksne fange opp ved å observere barnas lek. Vi kan også her hjelpe barna med å finne løsninger i felleskap, og også veilede de barna som kommer i konflikt med andre barn. Ved å delta aktivt i barnas lek kan vi hjelpe barna med å finne andre måter å gjøre ting på.

For eksempel om et barn ofte tar noe ut av hendene på andre barn, og derfor blir oppfattet negativt, så kan vi snakke med barnet om det. Vi kan forklare hva dette gjør med leken, og hjelpe barnet med hvordan det kan spørre om å få låne ting hvis de vil ha noe andre har. Vi kan for eksempel lære barnet å vente på tur for å få leke med ting andre har, finne andre ting å leke med når de ikke får det de vil, og også akseptere at andre sier nei til å låne bort noe de er opptatt med. Dette kan ta noe tid, og kreve tålmodighet fra de voksnes side. Vi må også lytte til det barnet har å si, og de tingene barnet selv opplever negativt. Det er ved å skape en god og tillitsfull relasjon til barnet at vi har mulighet til å hjelpe det.

I andre tilfeller så kan det dreie seg om barn som er mer passive, eller ikke klarer å komme inn i lek med andre barn. Disse barna bør vi også være oppmerksom på. Vi kan følge med på hva de liker, snakke med dem om dette, invitere de med på ulike aktiviteter, og prøve å hjelpe dem inn i leken med de andre barna.

At det oppstår konflikter er vanlig i barns lek, og det viktigste er at vi som voksne er tilstede, ser og observerer hva som skjer, og hjelper barna slik at de får løst konflikten på best mulig måte om de ikke klarer å løse konflikten selv. Her kan man godt gi de litt tid mens man observerer hva de har av ideer til å finne en løsning selv, hvilke ferdigheter de har i forhold til samarbeid, selvhevdelse, fleksibilitet, problemløsning og så videre. Man har da også et bedre grunnlag selv for å bidra til en læringsprosess om man bestemmer seg for å hjelpe barna med å løse konflikten. Barna kan da også lære noe om å håndtere konflikter og uenigheter selv også.