Slitne ansatte, konflikter og veiledning i barnehager

Inger Ma: Det jeg så i barnehagene var mange slitne voksne, mange sykemeldinger, og en del uenigheter i teamene – altså blant de som jobbet på samme base eller avdeling. Jeg så også mange barn som ble misforstått, mange konflikter som ikke fikk en tilfredstillende løsning, og situasjoner som eskalerte.

Ofte kom spørsmål fra personalet som: “Hva gjør vi med denne gruppen hvor det alltid er bråk?” eller “Hvordan takler vi utfordrende overganger?” Og det er en gjenganger – alle disse overgangssituasjonene som skjer gjennom dagen i en barnehage. Det er konstant!

Som pedagog, mor, og bestemor til tre, med mye erfaring, så jeg at PLS  modellen kunne være svært relevant for disse utfordringene. Jeg husker selv at jeg som ung mor ble redd og usikker mange ganger. Så jeg kunne kjenne meg igjen i de utfordringene de fortalte om. Og jeg så behovet for å hjelpe de å utvikle seg, finne kapasiteten til å takle utfordringene og se på det som en mulighet til å forstå barnet bedre. Og å få det til uten å bli så frustrerte og slitne. Det krever interesse og et ønske om å forstå situasjonen og barnet i stedet for å trekke seg unna eller å ta frustrasjon ut på barnet. Og for oss som veileder, et mål om å hjelpe de voksne å få det bedre i rollen sin.

Så jeg ble veldig fascinert av hvordan PLS fokuserer først og fremst på de voksne, og på ferdigheter i kommunikasjon, konfliktløsning, samregulering og reguleringsstøtte. Og tenkte at dette kunne være en måte å hjelpe de ansatte på.

Hans: Hvordan opplevde du at veiledningen du gjorde med PLS-modellen ble tatt i mot?

Inger Ma: Å introdusere noe nytt, som PLS-modellen, var utfordrende. Jeg må innrømme at det ikke var enkelt å få innpass med noe nytt alle steder. Det var mange barrierer og skepsis. Men de som ønsket veiledning og var interessert tok imot modellen med entusiasme. Og jeg merket raskt at de syntes PLS modellen var veldig spennende, og at de klarte å ta den i bruk i hverdagen. Jeg har sett hvordan modellen også fremmer samarbeid. For eksempel begynte pedagogiske ledere og assistenter å samarbeide bedre ved å dele oppgaver i de ulike fasene i PLS -modellen.

Mange assistenter har sagt til meg: “Endelig lærer vi noe!” For de har jo ikke alltid like mange kursmuligheter som pedagogene, og dette gir dem noe de kan bruke i hverdagen.

Modellen er veldig godt egnet til at voksne sammen kan planlegge aktiviteter og støtte hverandre i det som lett blir utfordrende situasjoner. Det kan for eksempel være å avklare hvem som skal forberede barna, hvem som skal ha fokus på et barn som trenger mer støtte, hvem som skal snakke med barnet om noe skjærer seg og situasjonen eskalerer, og så videre i de ulike fasene. Og at man har et felles bilde på hvor man er i en emosjonell og relasjonell prosess.

Det er ofte små, enkle ting, som mange har hørt om før, men PLS modellen gir en tydeligere struktur og helhet, og gjør det enklere å huske og å forstå hva som er hjelpsomt og støttende å ha fokus på underveis, og ha et felles perspektiv.

De fem fasene og de visuelle modellene gjør at alle kan forstå den, og jeg opplever at både pedagogiske ledere og assistenter synes det er nyttig. Modellen inneholder også flere praktiske elementer som ikke er godt forklart i andre modeller, for eksempel hvordan lede tydelig som voksen, bruk av kroppsspråk og en rekke andre ting.

Hans: Jeg opplever selv at det er spesielt fint når vi klarer å hjelpe voksne å samarbeide bedre. Enten det er to foreldre, eller ansatte i barnehager og skoler. Det hjelper jo både de voksne og barna, og demper stress i betydelig grad for alle parter. Og de voksne ser ofte tydelige mer fornøyde ut. Det stresset voksne oppleve på grunn av dårlig samarbeid seg i mellom kan jo for mange være langt større enn stresset som oppleves i relasjonen til barna.

Del 1: Slitne ansatte, konflikter og veiledning i barnehager

Del 2: Overgangssituasjoner, barns perspektiv og
behovet for mer praktisk kompetanse i barnehagene

Del 3: Negative forventninger til barnet skaper og forsterker konflikter

Del 4: Stressmestring, samarbeid, kommunikasjon og
støtte mellom voksne i barnehagen