FB

Betydningen av selvregulering i barnehage og skole

Betydningen av selvregulering i barnehage og skole

I overgangen til skolen er det ofte forventet at barna skal klare å følge med, samarbeide og følge lærerens opplegg. For å klare dette, trenger barna en viss grad av selvregulering.

I en artikkel i utdanningsforskning.no blir Ragnhild Lenes, doktorgradsstipendiat på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, intervjuet om betydningen av selvregulering hos barn for barns læring og utvikling.

Hun har, sammen med kolleger fra Norge og USA, undersøkt barns utviklingsstier fra barnehagealder opp til femte klasse.

Deres forskning er interessant for oss som jobber med PLS modellen og Perspektivspiralen, og tar utgangspunkt i det samme kunnskapsgrunnlaget om selvregulering, samregulering og reguleringsstøtte.

I artikkelen skriver de om denne forskningen, som viser hvordan det utviklingsstøttende samspillet i barnehagealder gir store effekter for barns læringsutbytte videre i skolen.

Her er noen utdrag fra artikkelen:

“I overgangen til skolen er det ofte forventet at barna skal klare å følge med, samarbeide og følge lærerens opplegg. For å klare dette, trenger barna en viss grad av selvregulering.”

Selvregulering hjelper barn å kontrollere tanker og handlinger som igjen gjør det lettere å samarbeide, løse problemer, planlegge og gjøre ferdig oppgaver, forteller Ragnhild Lenes, doktorgradsstipendiat på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

“Mer spesifikt har de sett på hvordan tidlig selvregulering har sammenheng med barnas språk- og matematikkferdigheter i første klasse og leseforståelse og regning på femte trinn.

Det første forskerne så var at barnas selvregulering i barnehagen har sammenheng med matematikkutviklingen i første klasse. Det kom frem både gjennom direkte mål og rapportene fra lærerne.

– Det vil si at barna som viste høyere grad av selvregulering i barnehagen, fikk bedre matematikkresultater i første klasse enn de som viste lavere grad av selvregulering, sier Lenes.”

“Disse førsteklasseferdighetene hadde videre en sammenheng med bedre resultater på den nasjonale prøven i regning i femte klasse.

Denne ferdigheten i første klasse hadde igjen noe å si for leseforståelse i femte klasse, sier Lenes og utdyper:

Dermed ser selvregulering i pedagogiske settinger i barnehage og første klasse ut til å ha en sammenheng med senere leseforståelse.

Selv om vårt fokus var på betydningen av tidlig selvregulering, fant vi i tillegg at barns ordforråd i slutten av barnehagetiden var av stor betydning for leseforståelse i femte klasse, forteller hun.”

“Selvregulering inkluderer evnen til å regulere egne tanker og handlinger ved å hemme impulser, huske og bearbeide informasjon, i tillegg til evnen til å holde og skifte fokus.

Barns selvregulering utvikler seg svært raskt i årene før skolestart og er viktig for deres sosiale fungering og læring på mange arenaer.

– I barnehagen må for eksempel barna samarbeide store deler av dagen. De venter på tur til å bruke husken eller prøver å komme med i leken. Rolleleken kan være spesielt krevende. Her må barna huske både egen og andres roller, de må hemme impulser til å gå inn i andre roller, og de må holde fokus og følge med på hva de andre barna sier og gjør, sier Lenes.

Hun forteller at andre ganger barn må ta i bruk selvregulering, er ved samlingsstunden. Der må barna sitte i ro og konsentrere seg mens den voksne leser fra boka. I andre situasjoner må barna følge beskjeder som blir gitt.

– Kanskje er det også flere beskjeder på en gang: «Nå skal vi gå i garderoben. Alle må gå på do først. Deretter tar vi på regntøy og støvler. Husk å ta på en varm genser».”

“Læringsmiljøet på skolen krever i enda større grad at barna sitter rolig og følger med i undervisningen eller at de skal jobbe selvstendig med arbeidsoppgaver. Skolen gir nye sosiale og faglige utfordringer. Alle nye utfordringer krever at barna bruker selvregulering.

Forskeren sier det er viktig at både barnehagen og skolen legger til rette for å styrke barnas tidlige selvregulering gjennom leker og aktiviteter og ved å skape gode relasjoner og strukturer i læringsmiljøet.

Voksne må ha et særlig søkelys på barn som strever med selvregulering. De vil kunne trenge mer veiledning og støtte både i det ustrukturerte barnehagemiljøet hvor fri lek i stor grad er gjeldende og i klasserommet.”

Flere av våre kurs og vår veilederutdanning har fokus på hvordan vi voksne i praksis kan støtte barns utvikling av selvregulering gjennom måten vi kommuniserer og ivaretar relasjonen med barn.

Og har spesielt fokus på hvordan vi kan gjøre dette i situasjoner og sammenhenger hvor de fleste opplever at det er vanskelig og krevende å få til det gode samspillet, når det oppstår uenigheter, konflikter og når noen barn har større behov for reguleringsstøtte enn andre.

PLS modellen er spesielt utviklet for å dette formålet. Les gjerne mer om PLS modellen her.

Klikk på bildet for å laste ned en kopi av PLS modellen.

Du kan lese hele artikkelen fra utdanningsforskning.no her.

Klikk på bildet for å laste ned en kopi av PLS modellen.

PLS
Hans Holter Solhjell
Latest posts by Hans Holter Solhjell (see all)

Relaterte artikler

Jeg trengte mer konkrete og praktiske verktøy

Jeg trengte mer konkrete og praktiske verktøy

Rebecca er psykolog og jobber i BUP med barn og unge. Som nyutdannet psykolog med ny jobb i BUP kjente hun på at hun hadde mye teoretisk kunnskap men likevel trengte flere praktiske verktøy. Hun valgte derfor å delta i 2020/21 på Famlabs PLS veilederutdanning og deler i dette intervjuet noen av sine erfaringer med bruk av PLS i jobben og hjemme.

read more
Bedre samarbeid i familien

Bedre samarbeid i familien

Hanne studerer master i pedagogikk, har tidligere jobbet i barnehage og jobber nå med barn som strever med skolehverdagen. Hun har en samboer og et barn og forteller at de som foreldre kommer fra to ulike familiekulturer med tanke på oppdragelse, noe som bidro til en del uenighet og konflikter. Hun valgte å ta PLS- veilederutdanningen for å styrke samarbeidet mellom dem som foreldre og bli mer samstemte i konfliktsituasjoner.

read more