Trassalder eller selvstendighetsalder?
Opplever du at barnet ditt kan reagere kraftig og voldsomt, enten med sinne, gråt og protester når du setter grenser, eller når du vil at barnet skal gjøre noe du har bestemt? Eller at barnet ditt blir frustrert, sint eller lei seg av andre grunner, som når barnet ikke får til noe prøver å gjøre, slår seg, eller ikke får som barnet selv vil.
Mange foreldre vil oppleve dette i perioder, og spesielt mye når barnet er i alderen fra 2-5 år, som ofte har blitt kalt “trassalderen”. Og om du også har et barn med sterkere temperament og sterk personlighet vil du nok oppleve dette mer enn andre.
Men, det er her viktig å ta tak i dette begrepet, da det representerer en måte å tenke på som kan bidra til mange små og store problemer!
Det kanskje største problemet med trassalderbegrepet er at vi voksne, når vi bruker begrepet, mentalt peker på barnet og gir barnet “skylden” for de vanskelige situasjonene og det som skjer.
Dette gjør at begrepet trassalder ikke gir oss et godt mentalt utgangspunkt for å selv ta ansvar for vår egen rolle, forstå barnets perspektiv og løse situasjonene på en måte som faktisk hjelper både oss selv og barnet. For det kan vi voksne gjøre kun når vi selv tar ansvaret i situasjonen, og ser på vår egen rolle i å hjelpe barnet med det barnet opplever som vanskelig, og lærer oss hvordan vi kan møte barnets følelser slik at barnet gradvis lære mer modne reaksjons- og handlingsmønstre.
Dette er også årsaken til at mange fagfolk og forfattere, som for eksempel Jesper Juul, har anbefalt å bytte ut begrepet trassalder med selvstendighetsalder. Dette er et begrep som i større grad hjelper oss å se de viktige tingene barna lærer i denne perioden.
I selvstendighetsalderen lærer barnet ditt seg en rekke viktige ting, som:
- å si nei
- å hevde seg selv i verden
- å jobbe utholdende for å få det som barnet ditt selv vil
- å ikke gi opp
men også:
- å møte andres grenser, ønsker og vilje
- å håndtere de følelsene og frustrasjonen barnet ditt opplever når du eller andre sier nei
- å akseptere å ikke få det slik barnet selv vil.
- å regulerere sine egne følelser og handlinger i en mengde ulike og vanskelige situasjoner
I denne perioden blir også mye av grunnlaget for barnas sosiale kompetanse og familiens samspillsmønstre lagt i denne perioden. Dette skaper grunnlaget for hvordan vi løser problemer og utfordringer sammen, oss i mellom, i møte med andre, familie, venner, skole mm.
Og når barna vokser og blir eldre vil det oppstå nye konflikttema og nye utfordringer, selv om de er ute av den første “selvstendighetsalderen”.
Så jo tidligere vi, og barna, lærer gode ferdigheter i kommunikasjon, konfliktløsning, dialog, problemløsning og samarbeid jo bedre rustet er vi også til å løse utfordringer i fremtiden, og også å forebygge de, før problemene vokser en over hodet og skaper alvorlig stress og bekymring.
Det blir da også morsommere og mindre stressende å være foreldre, og med høyere opplevelse av mestring og lagfølelse!
Lær mer om kommunikasjon, grensesetting og konfliktløsning i Selvstendighetsalderen, i kurset “Trassalder?”.
Du kan lese mer om dette kurset her!
Les mer om trassalder og selvstendighetsalder videre nedover i denne artikkelen.
Viktig å vite om Trassalder og Selvstendighetsalder!
Måten vi tenker på, begrepene vi bruker og kunnskapen vi har om barn påvirker i stor grad hvordan vi forstår barnet i situasjonen, måten vi reagerer på med våre egne følelser, beslutninger og kommunikasjonsform.
Her har jeg samlet en liste med nyttige og praktisk orienterte måter å tenke på om denne alderen!
- Begrepet trassalder er tradisjonelt blitt brukt om en periode i livet hvor barn ofte protesterer mer, blir mer frustrerte og sinte, og kan uttrykke seg mer intenst, språklig, emosjonelt, slå, spare, bite ol.
- Trassalder perioden er vanligvis mellom 2-5 år, men kan starte før og for noen også vare lenger.
- Det er også vanlig at slike perioder, med mer protester og sterke utrykk, kommer tilbake senere, men ofte i en annen og mer moden form.
- Trassalder er et uheldig begrep som ikke gir voksne et godt utgangspunkt for å møte barnet på en god måte i denne viktige fasen av livet. Mange bruker i dag derfor ordet selvstendighetsalder istedet.
- Barnet utvikler seg i disse årene i høyt tempo, hjernen og kroppen vokser raskt, og barnets språk, følelser og tenkemåte utvikler seg mye.
- Barnet er nå spesielt opptatt av å utforske og lære om sitt fysiske og sosiale miljø, og om hvordan følelser og relasjoner fungerer.
- Barnet blir større, sterkere, får flere ferdigheter, lærer seg mer språk, beveger seg mer rundt og tør mer.
- Derfor sier voksne også mer «nei, pass på, ikke gjør det, ikke ta den» og så videre.
- Barnet lærer aller mest i denne perioden gjennom å prøve og feile selv, og få hjelp, støtte og veiledning i læringsprosessen.
- Barnet merker at vi voksne bestemmer veldig mange ting, også over de.
- Det oppstår nå et stort behov hos barnet for å lære å forholde seg til andres grenser, alt de har lyst til å gjøre og få til, og de sterke følelsene og frustrasjonen som oppstår når det ofte ikke går.
- Barnet begynner etterhvert også å tenke mer selv. Og vil derfor spørre «hvorfor det», ville finne egne måter å gjøre ting på, også ved mange av de dagligdagse rutinene som ofte har fungert godt så langt.
- De reagerer på at andre, voksne, bestemmer veldig mye over de, vil helst ikke bli fortalt hva de skal gjøre til enhver tid, og vil være med å bestemme selv også.
- Hos mindre barn er ikke språket så godt utviklet enda. De vil derfor uttrykke seg mer emosjonelt og fysisk.
- Når språket er litt utviklet vil mange barn gi klart og tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker, «NEI, VIL IKKE», «VIL HA DEN» og så videre.
- Det er derfor lett å forstå at mange voksne opplever dette som en trassalder.
- Hos litt eldre barn er språket bedre utviklet, og de vil nå stille spørsmål om alt, og vil hvite «hvorfor det» og ha en egne meninger om hvordan og hva som bør gjøres.
- Selv om språket er bedre utviklet er det mye igjen for barnet (og ofte voksne også) å lære om følelsesregulering, tåle skuffelse, frustrasjon ol.
- Barnet forstår at det er mulig å være med å påvirke, og har et stort behov for å lære hvordan man påvirker og medbestemmer på gode måter.
- Barnets behov er ikke å være trassig, men å få til ting på egenhånd, lære å bestemme over seg selv og samtidig å fungere godt i relasjonen med deg, andre voksne og barn.
- Det er sunt og viktig for barnet å lære å påvirke, medvirke, medbestemme og selv bestemme enkelte ting. Om vi voksne kan se dette som noe positivt og sunt så er det lettere å snu tankegangen fra trassalder til selvstendighetsalder.
- Det er også sunt og viktig for barnet å lære å høre, samarbeide og respektere andres grenser, og at voksne i mange sammenhenger må lede og bestemme mange ting.
- Barnet lærer mye og godt gjennom å prøve og feile, og få hjelp til å lære av feilene.
- Det er viktig å skille mellom vanlig utfordrende atferd i denne perioden og adferdsvansker. Mye av den typiske trassalder, utfordrende atferden i denne perioden er helt normalt og også viktig for barnets utvikling.
- Trassalder er ikke et begrep som brukes av fagfolk i psykologi eller pedagogikk.
- Barnet går i disse årene gjennom flere utviklingspsykologiske faser, og i hver ny fase opplever barnet verden litt forskjellig fra den forrige fasen.
- I overgangene mellom fasene kan barnet oppleve litt forvirring og usikkerhet, siden de nå lærer å forstå omgivelsene og seg selv på nytt, med utgangspunkt i det nye utviklingsstadiet de er kommet til. Nå blir de også ofte mer frustrerte, og må lære ting de kunne før på en ny og litt mer moden måte.
- Vi voksne er heller ikke ferdig utlært og har mye å lære, om å være forelder, å ha barn, og håndtere alle følelsene, konfliktene og utfordringene det innebærer.
Vil du lære mer om dette temaet,
og hvordan du selv kan løse vanskelige situasjoner
på en måte som støtter barnets utvikling?
Vil du ha noe mer enn kjappe “tips og triks” i sosiale medier,
og lære dette på en grundig måte som faktisk hjelper?
Vil du bli ordentlig god på dette,
og forstår at det krever samme innsats for å lære og utvikle deg
som andre ting du er god på og får til?
Og er enig i at dette er langt viktigere?
Da er vårt kurs “Trassalder?” om kommunikasjon, grensesetting og konfliktløsning det beste alternativet. Dette kurset er det mest populære kurset om konfliktløsning i relasjoner med barn i Norge over de siste 15 årene.
Kurset er kontinuerlig videreutviklet og forbedret, basert både på forskning, faglig kompetanse og erfaringer fra bruk av metodene i hverdagen i familier, barnehager og skoler, og fra veiledning av foreldre og utdanning av fagfolk i skoler og barnehager.
Vi har nå for første gang en rabatt på dette kurset, i påvente av neste oppdatering og internasjonal lansering av dette kurset. Melder du deg på nå får du også tilgang til den oppdaterte versjonen når den er klar!
I kurset Trassalder lærer du om:
- Hva du kan gjøre for å forebygge konflikter.
- Hvordan du ved hjelp av empati og aktiv lytting kan løse opp konflikter raskere og lettere, uten å gi slipp på våre egne grenser.
- Hvordan du ved hjelp av empati og aktiv lytting kan hjelpe barnet når det blir sint, lei seg eller opplever noe som vanskelig.
- Ulike måter å si nei på, og når og hvordan du kan bruke de effektivt.
- Hva du kan gjøre i etterkant av negative konflikter for å ta ansvar for din egen rolle i situasjonen, hjelpe deg selv og barnet å løse konflikter bedre etterhvert, og reparere eventuelle brudd i tillitt som kan ha oppstått.
- Generelle prinsipper for god kommunikasjon.
- Nonverbale elementer ved kommunikasjon, og grensesetting.
- Hvordan du ved å bruke disse prinsippene kan gjøre grensesetting lettere, og mer lærerikt for barnet ditt.
- Hvordan du ved å bruke disse prinsippene kan lære barnet ditt sosial kompetanse, å sette egne grenser og respektere andres grenser.
- Hva som er viktig å sette grenser for, og hvorfor.
- Jeg trengte mer konkrete og praktiske verktøy - February 6, 2024
- Bedre samarbeid i familien - January 5, 2024
- PLS Perspektivspiralen - October 3, 2023