PLS modellen bytter navn

Fra samreguleringsmodellen til modellen.

• About
• Latest Posts

 

Hans Holter Solhjell

 

Hans er daglig leder av Famlab i Norge, er pedagog og jobber med kurs og veiledning for foreldre, barnehager og skoler. Du kan lese mer om Hans her.

 

Latest posts by Hans Holter Solhjell (see all)

• PLS modellen og De utrolige årene, grunnleggende forskjellige motivasjonsteorier i bunn. – 10:14
• Barnets perspektiv og subjektive opplevelse i PLS modellen og De utrolige årene. – 09:45
• PLS modellen og De utrolige årene. – 09:14

Navnebytte er en trend i tiden. Ofte fra noe enkelt, selvforklarende og tydelig til noe utydelig og mer abstrakt. PLS samreguleringsmodellen endret i 2019 også navn, men til noe mer presist og tydeligere.

Det nye navnet er PLS modellen.

Reguleringsstøtte er et relativt nytt begrep som  først ble tatt i bruk av psykologene Dag Øystein Nordanger og Hanne Cecilie Braarud i deres artikkel i Psykologtidsskriftet fra 2014 (Braarud og Nordanger, 2014).

De skriver i hovedsak om reguleringsstøtte i relasjon til traumer, men regulering, samregulering og reguleringstøtte er vesentlige og viktige for måten vi mennesker fungerer. Det er også relevant for alle mennesker, både barn og voksne, i alle roller.

Barns utvikling av selvregulering er avhengig av god reguleringsstøtte.

Både  samregulering og og reguleringsstøtte har utgangspunkt i det som har blitt kalt  «andre regulering» eller på engelsk «other-regulation».

Utgangspunkt for disse begrepene er det grunnleggende fenomenet at vi mennesker i stor grad påvirker hverandre  bevist og ubevist gjennom alle typer av kommunikasjon, verbalt og non verbalt.

De fleste vil enkelt kjenne igjen at vi mennesker påvirker hverandres humør, følelser, tankemåter, beslutninger og så videre. En vesentlig del av dette er også hvordan vi påvirker hverandres opplevelse av om en situasjon er trygg eller ikke, om den kan mestres eller ikke, og om vi har tiltro til vår kapasitet til å mestre situasjonen.

Det foreligger også i dag forsking som viser at at denne gjensidige påvirkningen også er fysisk og påvirker biologien vår, spesielt relatert til stress.

I oppveksten er barn også spesielt sensitive for denne påvirkningen, og utviklingen av hjernen, både fysisk og funksjonelt, påvirkes i stor grad av barnets opplevelse av relasjonell trygghet, utrygghet og stress.

Barn, og jo mer jo mindre de er, er også spesielt avhengige av andre, og da spesielt modne omsorgsgivere, for å kunne regulere seg selv og oppleve trygghet og mestring i mange situasjoner.  Og deres egen utvikling av god selvregulering er også avhengig av god og tilpasset reguleringsstøtte over lang tid, gjennom hele oppveksten.

Dette begrepet, reguleringsstøtte,  beskriver bedre det PLS modellen er ment å bidra til, og det var derfor naturlig å bytte navn til dette begrepet, fra PLS samreguleringsmodellen til PLS modellen.

Les artikkelen om selvregulering, samregulering og reguleringsstøtte.

Jeg har nå skrevet en artikkel som beskriver alle disse begrepene bedre, autoregulering, selvregulering, samregulering og reguleringsstøtte. Du kan lese denne artikkelen om selvregulering, samregulering og reguleringsstøtte her.

https://famlab.no/2021/02/23/selvregulering-samregulering-og-reguleringstotte/

Veilederutdannelse om reguleringsstøtte, kommunikasjon og konfliktløsning.

Vil du være lære mer om PLS modellen, og hvordan vi sammen kan skape gode, reguleringsstøttende relasjoner, for barn og voksne? Det beste alternativet er da Famlabs veilederutdannelse. Du kan lese mer om denne her.