LEKENS BETYDNING FOR BARN NEW

For et annet barn kan det å klatre i trær oppleves som skummelt, og dette barnet vil heller gjøre noe annet.

Barns lek foregår på mange ulike måter. For å si noe om hva lek er kan vi ikke bare se på aktivitetene barn gjør. Vi må også se på hvilket forhold barnet har til aktiviteten, og hvilken opplevelse barnet har av den.

Det er heller ikke lek om voksne lager en aktivitet om til noe de tenker er lekeaktig, om barnet ikke opplever at det er lystbetont og frivillig. Det er i mange situasjoner likevel en god ide å prøve å gjøre en lite lystbetont aktivitet, som å pusse tennner, på en leken måte, om det går bedre enn andre måter.

Redusert selvbevissthet

I lek opplever barna en redusert selvbevissthet Det betyr at de er mindre opptatt av å være flinke, se bra ut i forhold til andre osv. I visse typer lek, rollelek og fantasilek så kan de også være andre enn seg selv. 

2. Hvorfor er leken viktig for barn og hva betyr leken for barns utvikling?

Lek har ikke alltid vært sett på som viktig, hverken av voksne flest eller av fagpersoner. Tidligere snakket man gjerne om barns lek som noe uviktig, og som en slags “tull og tøys” som barnet drev med, og i hvert fall ikke like viktig som det voksne driver med.

Lek er et tegn på mental og fysisk helse.

Men dette synet på lek har endret seg helt. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning på barns lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. Og at lek også er viktig for voksne!

For eksempel så er det et tegn på både fysisk og mental sunnhet at et barn leker. Det er også et tegn på at noe ikke stemmer når et barn sjeldent eller aldri leker.

Det er også sunt både mentalt og fysisk for voksne å leke. Når voksne ikke klarer, ihvertfall innimellom, å engasjere seg i ihvertfall noen typer av lek er det ofte et tegn på stress, bekymringer, emosjonell og kognitiv rigiditet, selvbegrensende holdninger, traumer el.

De lærer også å ta initiativ selv, finne på historier og aktiviteter, og å følge andres initiativ og ideer. De lærer seg også å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, å dele på leker osv.

​Det har derfor blitt fokusert mye på barns lek spesielt i barnehager, og etter hvert også i skolen.

Denne opplevelsen av indre styring, og selv å ha kontroll over beslutninger og handlinger er helt sentral i utviklingen av ens egen selvopplevelse, motivasjon, trivsel og mentale helse.

Total selvbestemmelse er ikke mulig for noen mennesker, men i den frie leken er det et stort rom for å ha denne opplevelsen.

Fri lek, basert på egen motivasjon og eget initiativ.

Leken er først og fremst knyttet til en opplevelse av at noe er morsomt, gledesfullt, og at det er noe barnet føler lyst til å gjøre av egen fri vilje, helt på eget initiativ, eller ved å ha lyst til å delta på noe andre inviterer til av fri vilje.

Barnet tenker ikke på at “nå lærer jeg noe, nå er jeg flink” eller lignende. Tvert i mot så er leken helt fri fra denne typen av tanker og oppleves meningsfull i seg selv. Dette gir en opplevelse av det som kalles “flyt”, hvor barnet opplever at hun har liten indre motstand, at de kan glemme seg selv og bare være tilstede i aktiviteten de holder på med.

Leken gir en sterk opplevelse av frihet og utfoldelsesmulighet.

3. Hvorfor er det viktig å kunne noe om barns lek og ha fokus på lek i arbeidet med barn?

Vi kan spørre om hvorfor det er viktig å kunne noe om lek, og ha fokus på dette? Skjer ikke leken av seg selv, uten at vi trenger å kunne noe om det?

Barn har alltid lekt, selv i perioder hvor voksne ikke har sett på lek som viktig. Men det er klart at om vi har negative tanker om lek, eller ikke er klar over lekens betydning, så er det lett å legge unødvendige begrensninger i veien for barns lek.

Og har vi ikke gode kunnskaper om lek så blir det vanskelig å se de barna som har problemer med å delta i lek, eller ikke selv tar initiativ til lek, og forstå at disse barna kanskje trenger hjelp og støtte.

Det er for eksempel mange som ønsker at også barnehager i større grad skal fokusere på å lære barn akademiske ferdigheter, som lesing og matematikk. Det er ikke nødvendigvis noe galt i seg selv, men måten det gjennomføres på kan i noen tilfeller minske den tiden barna har til fri lek.

Jo flere aktiviteter de voksne vil at barna skal bruke til ting de voksne bestemmer, og styrer, jo mindre tid har de til fri lek.

Og også når vi forsøker å gjennomføre læring av disse ferdighetene gjennom ulike former for lek som de voksne styrer, så er det fremdeles styrt av de voksne, og ikke av barna selv.

Endringer i måten barn bruker tiden på, tv, dataspill og lignende. 

Det er også slik at barn i dag helt fra tidlig alder av bruker stadig mer tid foran en skjerm av ulike slag, enten det er tv, en pc, et tv-spill, en mobiltelefon med spill og lignende.

Dette er også en form for aktivitet hvor barnet er mindre fysisk aktiv enn barnet er i vanlig lek. Selv når et barn ser tv så er barnet riktignok ikke helt passivt. Barnet følger med, og fortolker det han eller hun ser, men barnet sitter stille, og følger et hendelsesforløp som andre har laget.

Barnet kan heller ikke gjøre noe for å påvirke det som skjer på skjermen, og skjermen gir ingen respons på barnets opplevelse, initiativ, tanker og følelser i forhold til det som skjer.

I dataspill er dette litt annerledes, da barnet selv styrer mer, men “handlingen” er likevel sterkt strukturert av spillet, og barnet kan ikke i særlig grad påvirke spillets regler og handlingsforløp.

Barn lærer ikke like mye språk og relasjonell kompetanse av å se et menneske på en skjerm som av å ha et ekte menneske sammen med seg som relaterer seg aktivt til barnet.

Samtidig så er det også noen spill, som for eksempel Minecraft, og spill hvor barna er på lag, samarbeider, kommuniserer som har mange av de kvalitetene for eksempel konstruksjonslek har, og lærer også barna mye og viktig digital kompetanse. Barn kan også ha det veldig gøy sammen om de ser på hverandre spille.

Beskytte den frie leken.

Denne type forhold er det viktig å være oppmerksom på, og derfor kunne “beskytte” barns naturlige, aktive, og egenmotiverte lek.

Dette kan man gjøre ved å formidle en positiv holdning til fri lek til barna og andre voksne, ved å unnlate å gripe inn og styre barnets lek unødvendig, og ved å ha nok tid til at det er mulig å for barna å leke på eget initiativ, ut fra egne interesser og egen fantasi.

4. Ulike typer lek

Man kan dele barns lek opp i ulike typer lek. Disse vil lett gå over i hverandre, og barn kan skifte fra det ene til det andre raskt.

Det er også viktig å huske på at dette er kategorier voksne har laget, og ikke er noe barn tenker på når de leker.

Rollelek

Barn vil ofte late som om de er en rolle. Det kan enten være mor eller far, politi eller røver, en hest eller en hund, butikk, en figur

de har sett på TV eller teater, som for eksempel Kaptein Sabeltann, Byggmester Bob eller en annen figur.

I denne form for lek så prøver barn ut forskjellige måter å være på, snakke på, oppføre seg på og så videre og de henter inspirasjon til sin lek og fantasi fra andre mennesker og ting de ser rundt seg.

Fysisk lek

Mye av barns lek består av å løpe rundt, klatre på noe, skli ned en sklie, huske, hoppe av husken og andre fysiske ting. Det å bruke kroppen til noe som er spennende og utfordrende er for de fleste barn morsomt.

Konstruksjonslek

Mange barn er glade i å bygge, enten det er med lego, klosser, sand, plastelina eller noe annet. De kan både bygge etter en bruksanvisning, som i lego, eller de kan bygge helt fritt ut fra sin egen fantasi. De får her brukt sin finmotorikk og systematisk tenkning i forhold til å konstruere det de ser for seg.

Regellek

Noen typer lek er mer styrt av regler, og har et konkret mål. Mange spill, for eksempel brettspill, eller mer fysiske spill, som fotball, kanonball og boksen går har konkrete regler, og et mål. Men yngre barn vil ha et fleksibelt forhold til reglene, og målet kan mer være å ha det moro, enn å følge reglene.

Ofte vil barn som spiller noe sammen finne på regler underveis, eller de endrer regler for å ha det moro. Noen spill krever at reglene følges helt nøyaktig, og da kan vi stille spørsmål ved om det fremdeles er lek, i hvert fall i den forstand som vi har beskrevet i definisjonen over.

Digital lek

Dataspill er blitt stadig mer populært, og også for stadig yngre barn. Det er viktig at barn, og da særlig eldre barn og ungdom, er vant med og komfortable med bruk av data og andre tekniske hjelpemidler. Og også at de kan fortolke og forstå medieverden. Dette kalles digital kompetanse.

Det er også viktig å huske at denne type lek gir en annen og langt mer begrenset sosial samhandling, og liten fysisk bevegelse, for de fleste typer digitale spill. Selv såkalte sosiale medier gir redusert sosial samhandling og menneskelig kontakt, fordi vi ikke har et levende menneske, med kroppsspråk, ansiktsutrykk og så videre foran oss.

En gruppe barn som spiller noen typer av online spill sammen, og snakker sammen på Skype og lignende kan likevel ha en høy grad av interaksjon, samarbeid, problemløsning, konfliktløsning mm. mens de spiller.

5. Den voksnes rolle i barns lek

Det kan for eksempel innebære å fjerne farlige ting, og sørge for et godt og trygt lekemiljø. Samtidig er det ofte leker som er tilpasset barnets alder og interesser.

For eksempel om barnet tildeler den voksne en rolle, “du er en politimann”, eller barnet finner på “regler” for leken.

Vi kan også ta initiativ til lek, og invitere barnet med på ulike typer lek, eller foreslå lek for barnet.

Observere barns lek, og hjelpe til.

Vi kan også observere barnas lek, og se om det er noen av barna som faller utenfor leken, som ikke klarer å være med på de andres lek av ulike grunner, og se om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe disse barna. Vi kan også se etter om det er noen av barna som opptrer på en slik måte at det forstyrrer eller ødelegger leken, for eksempel ved å slå, ta ting fra andre og lignende.

Å observere barns lek kan gi oss nyttig informasjon om barns utvikling, og det er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole.

6. Konflikter i leken

Brudd og reperasjon i leken.

​Skal vi følge definisjonen av lek så har vi da strengt tatt fått et brudd i leken, og er nå ute av leken og over i en konflikt. Vi ønsker gjerne da å få løst konflikten, og kunne komme tilbake til flyten og gleden ved leken, som ofte er mer preget av gjensidighet og samarbeid, heller enn konflikt.

Konflikter er normalt og viktig å lære å håndtere.

Samtidig så er det også normalt at barna opplever konflikter og uenigheter, og viktig at de lærer seg å håndtere og løse konflikter. Voksnes rolle i konflikter mellom barn bør være å hjelpe til på en slik måte at vi både løser konflikter, samtidig som barna også lærer noe om å løse sine egne konflikter på en god måte.

Ved å delta aktivt i barnas lek kan vi hjelpe barna med å finne andre måter å gjøre ting på. Grensesetting i kombinasjon med støtte, veiledning og felles problemløsning er viktig.

Dette kan ta noe tid for små barn, og barn med spesielle utfordringer, å lære, og kreve tålmodighet fra de voksnes side.

Barnets perspektiv og opplevelse.

Vi må også lytte til det barnet har å si, og de tingene barnet selv opplever negativt. Det er ved å skape en god og tillitsfull relasjon til barnet at vi har mulighet til å hjelpe barnet. Barn som ikke klarer å få god flyt i leken og oppleves negativt av andre trenger ekstra støtte og forståelse. Det kan også skje at de opplever at andre og mer populære barn også gjør negative ting mot de, men at dette ikke så lett blir lagt merke til.

Passive og engstelige barn.

I andre tilfeller så kan det dreie seg om barn som er mer passive, eller ikke klarer å komme inn i lek med andre barn. Disse barna bør vi også være oppmerksom på. Vi kan følge med på hva de liker, snakke med dem om dette, invitere de med på ulike aktiviteter, og prøve å hjelpe dem inn i leken med de andre barna. Noen ganger skyldes dette at barnet er mer introvert, og liker å konsentrere seg lenge om noe, men andre ganger kan det skyldes noe alvorlig, som traumer, angst og mistrivsel.

Man har da også et bedre grunnlag selv for å bidra til en læringsprosess om man bestemmer seg for å hjelpe barna med å løse konflikten. Barna kan da også lære noe om å håndtere konflikter og uenigheter selv også.