Mindfulness og relasjonskompetanse i relasjoner med barn og ungdom

Selvregulering og samregulering.

Hans Holter Solhjell er daglig leder i Famlab Norge og www.foreldrekompetanse.no.

Når man snakker om å jobbe med mindfulness som pedagog, eller i møtet med barn og ungdom så er det lett å se for seg at vi som voksne skal undervise barn i mindfulnessøvelser, som skal hjelpe barna å håndtere sin egen uro og stress. Og det er sant at vi kan undervise mindfulnessøvelser til barn, og barn kan ha stor glede av disse øvelsene. Men dette er alikevel ikke det viktigste når vi snakker om mindfulness i møtet med barn og unge.

Det viktigste er hvordan vi som voksne omsorgspersoner håndterer vårt eget stress, uro, tanker og følelser. Og også hvordan vi som voksne klarer å møte barnets uro, følelser og adferd på en trygghetsskapende, beroligende måte. Og som ideelt sett også gradvis bygger barnets evne til å forholde seg til både sine egne og andres reaksjonsmønstre, tanker og følelser på en mer moden måte.

Dette er lettere å få til om vi som voksne har kontakt med vår indre stabilitet, og ikke selv blir satt ut eller skremt av barnets reaksjoner, eller avviser barnets reaksjon fordi vi ikke ser hverken barnets grunnleggende behov, eller våre egne.

Om vi har kontakt med vårt eget indre, og har jobbet med oss selv, så vi oftere se både barnets reaksjon og behov, og våre egne. Og vi kan lettere gjennom vår væremåte hjelpe og støtte barnets evne til selvregulering. Selvregulering dreier seg om vår evne til å forholde oss til, og på et både bevist og ubevist plan å ha oversikt over våre følelser, tanker og impulser, såvel som ytre stimuli og sanseinntrykk, og omsette dette til relevant og koordinert handling, kommunikasjon og relasjon med omgivelsene. Og hvor resultatet også er økt indre trygghet og komfort i situasjonen.

Barn utvikler sin egen evne til selvregulering gjennom det vi kaller samregulering. Det vil si, i møtet med oss som voksne, som da ideelt sett skal være mer modne, og kunne tilby mer ro, trygghet, stabilitet og mestringsevne enn barnet har tilgang til. Dette innebærer at den voksne i møtet med barnet, gjennom vår tilstand, som gir seg utrykk i vårt stemmningsleie, kroppsspråk, ansiktsutrykk, tone og volum i stemmen vår og så videre, direkte påvirker barnets selvregulering i øyeblikket. Men også hvordan denne evnen utvikler seg over tid.

Men selvregulering dreier seg ikke bare om å regulere våre negative følelser eller om stressmestring. Det er ofte lett å glemme at en sunn selvreguleringsevne også dreier seg om å ha tilgang til vår egen vitalitet, glede, åpenhet, nysgjerrighet, lek og positivt samspill med høy intensitet. Så en vesentlig rolle for oss voksne er å tilrettelegge for, og kunne svare på barnets invitasjon til samspill, lek, glede og vitalitet. Og selv kunne ta initiativ. Dette er noe som sjelden nevnes i samtalen om mindfulness, selv om mitt inntrykk er at dette er noe de fleste som jobber med eller er engasjert i mindfulness vil være enige i.

Begge deler kan være vanskelig om vi voksne er preget av en hektisk hverdag, praktiske gjøremål, egen uro og bekymringer. Og ikke klarer å være tilstede i øyeblikket sammen med barnet. Samtidig så krever det å håndtere til tider utfordrende situasjoner med barn noe mer av oss enn bare å være tilstede i øyeblikket. Jeg kan noen ganger få inntrykk av mindfulness blir presentert som at “å være tilstede i øyeblikket” er løsningen på det aller meste.

Dialogen rundt mindfulness i forhold til dette har beveget seg fremover, Og arbeidet med mindfulness med barn og unge starter derfor med oss selv, vår egen praksis, og vår egen evne til selvregulering, samregulering, mestring av vårt eget stress, og tilgang til vår egen vitalitet, lekenhet og nysgjerrighet på livet. Og vår evne til samregulering er selvfølgelig også nært knytte til vår relasjonskompetanse, kommunikasjonsevne, og tilnærming til konflikthåndtering.

Dette er kompetanse og ferdigheter man ikke utvikler kun gjennom tradisjonell mindfulnesstrening. Samtidig så vil mindfulnesspraksis kunne gi mer dybde, utholdenthet og fokus for vår relasjonskompetanse, og også økt evne til å se både oss selv, og barnets behov, følelser, tanke og reaksjonsmønstre. Og øke vår tolmodighet, kaos og frustrasjonstoleranse, som er viktig spesielt når en relasjon krever mer av oss enn vanlig. Og som er nyttig å ha en viss porsjon av for de aller fleste foreldre, og andre som jobber med barn.

Dette er også grunnen til at vi tenker på våre kurs i mindfulness som en del av en større helhet, og vi ser disse i sammenheng med våre andre kurs om relasjoner med barn, relasjonkompetanse, barns selvfølelse og konflikthåndtering. Og også at det viktigste når vi jobber med barn, ungdom og mindfulness, er den jobben vi gjøre med oss selv, før vi kan støtte og være tilstede for barna, og hjelpe de barna som trenger noe ekstra. Derfor er også egenarbeidet med en selv en viktig del av både vårt 3 dagers kurs, og også vår instruktørutdannelse over 12 dager, fordelt på et semester. Du lærer her mange øvelser vi kan gjøre med barn, men fokuset er alikevel på det arbeidet vi gjør med oss selv og egen praksis. Vi inkluderer også mindfulnessøvelser i vårt kurs om relasjonskompetanse, og ser mindfulness og relasjonskompetanse i sammenheng. Det samme gjør vi i utdannelsen om kommunikasjon og konflikthåndtering.

Les gjerne om vårt 3 dagers kurs i mindfulness her, og om vår 3 dagers kurs i relasjonskompetanse her. Vi har også en instruktørutdannelse i mindfulness, som du kan lese om her.