FB

Det er ikke lett å forstå seg på barn

I gamledager hørte den typiske anoreksifamilien (anorexia nevrosa = nervøs spisevegring) til det bedre borgerskap, hvor det til enhver tid gjaldt å holde fasaden. Alt var pent og pyntelig på overflaten, mens uløste konflikter hopet seg opp under teppet. I vår tid er det derimot flere tegn som tyder på at det er helt andre familietyper som opplever anoreksi.Jeg har hatt en rekke henvendelser fra familier med døtre på mellom tre og 15 år med spisevegring, og hvor en eller begge foreldre er ”profesjonelle”: De kan være pedagoger, spesialrådgivere, psykologer eller leger. […]

Pappa må reise

Jeg er en 33 år gammel mann med en datter på tre og et halvt år. For ikke lenge siden begynte jeg å jobbe i en annen by, og vil fra nå av bare se datteren min cirka to av tre helger over en periode. Jeg savner henne – og hun meg, sier moren. Hun spør etter meg hver dag. […]

Pappa spilelr krigsspill

Er han et dårlig eksempel, eller en lekende far? Svaret er ikke opplagt.Jeg har kommet i et vanskelig dilemma. Vi har en gutt på fem år og en jente som snart er to år. Og jeg er en mamma som bekymrer meg mer og mer for i hvilken grad en «datagal/spillgal» pappa påvirker barna våre. Pappaen sitter og spiller eller arrangerer spill hver eneste kveld i minst trefire timer (og gjerne mer). […]

Omsorg og ansvarlighet

Det er omsorgsfullt å støtte barnets egen ansvarlighet.Det er ikke lenge siden vi oppdaget barnets evne til å ta personlig ansvar – altså være ansvarlig for sin egen person – på en rekke områder. Spesielt i løpet av de siste ti årene har vi lært mer og mer omkring dette temaet, og vi lærer nye ting om det for hver dag som går. […]

La måltidet være i fred

Mange av de konflikter som utspiller seg rundt et felles måltid dreier seg egentlig av alt annet enn mat.Pedagogene har oppfunnet og spredt et redselsfullt ord: ”Spisesituasjonen”. Akkurat som om det er noe galt med den gode, gamle betegnelsen ”måltid”. Denne artiklen handler forresten ikke om språk, og det ovennevnte er ikke en meny; det var bare ment som en forrett. Heretter skal det imidlertid handle om ernæring og symbolikk.Middagen som fellesmåltid er på mange måter et spennende tidspunkt i enhver families liv. Å lage og servere mat til dem man er glad i, har mange betydninger. […]

Rettferdighet fines ikke

Er det mulig og ønskelig at alt blir likt mellom søsken?Vi har to barn på fem og syv år som egentlig trives godt og er lett å være sammen med. Den eneste slangen i paradiset er deres krav om at alt skal være rettferdig mellom dem. Det begynte da den yngste hadde sin første fødselsdag (de har fødselsdag med ti dagers mellomrom). Den eldste ble fryktelig sint da han oppdaget at søsteren hadde fått en gave som kostet litt mer enn den han selv fikk. Han gjentok og gjentok at det var «urettferdig». […]

Far på vei – psykisk forberedelse

”Jeg hadde bare lyst til å stikke av da Hanna fortalte at hun var gravid,” sa Thomas. ”Vi hadde jo ikke vært sammen så lenge. Jeg følte ikke at jeg hadde gjort livsvalget mitt enda og klarte ikke å vise noen glede. Hun ble nok ganske skuffet. Men når jeg fikk tenkt meg om syns jeg det kunne være ok med barn, og jeg likte jo allerede Hanna veldig godt, da, i tillegg til at vi var forelsket.”Noen menn er overbegeistret. De føler at dette er det endelige beviset på deres maskulinitet. […]

De voksnes samspill er familiens hjerte og næring

Et kjærlighetsforhold mellom to voksne er på mange måter som vennskap eller langvarige samarbeidsrelasjoner: Velværet avhenger av det man av og til kaller ”kjemi” mellom partene. Den store og avgjørende forskjellen er at kjærlighetsforholdet går raskt langt dypere enn i andre relasjoner.Jeg bruker ordet ”dypere” for å gjøre oppmerksom på at at både konstruktive og destruktive kvaliteter i samspillet setter oss i kontakt med grunnelementer i vår eksistens, og i personligheten vi har satt sammen i løpet av oppveksten. […]

Uenighet og forskjellighet i oppdragelsen

I ”gamle dager”, for ca. en generasjon siden, understrekte ekspertene viktigheten av at foreldrene skulle være enige i barneoppdragelsen. En del av forklaringen skulle være at den daglige barneoppdragelsen ofte bar preg av å være en maktkamp mellom barn og foreldre, og at foreldrene derfor måtte utgjøre en enhetlig front mot barna. Det måtte for all del ikke bli barna som vant. På en måte er dette fremdeles et fornuftig synspunkt, særlig om vi tenker hvor fornuftig det er at foreldrene har lederskapet i en familie. […]