Læringsmotivasjon

Skrevet av Hans Holter Solhjell for NDLA i regi av AMENDOR.
Hans Holter Solhjell er daglig leder i Famlab Norge og www.foreldrekompetanse.no.

Læringsmotivasjon Motivasjon dreier seg om hva vi har lyst til å gjøre, eller ikke lyst til å gjøre. Motivasjon kan beskrives som den energien eller kraften som ligger under og driver frem handlingene våre. Dette er det viktig å kunne noe om når vi skal tilrettelegge for barns utvikling og læring.

Indre og ytre motivasjon Barn er i utgangspunktet naturlig motivert for å lære, leke og være aktive. Når barnet selv velger hva det vil holde på med ut i fra sine egne interesser og lyster kan vi si at barnet er indre motivert. Dette er i motsettning til når det er de voksne som bestemmer aktiviteten uten at barnet umiddelbart finner aktiviteten interessant eller attraktiv, og den voksne på ulike måter forsøker å få barnet til å ville være med på en aktivitet. Dette gjør mange voksne for eksempel ved å bruke belønninger, ros, eller ulike former for press. Forskning viser at vi lærer mer av aktiviteter vi er indre motivert for å gjøre.

Hva kan vi gjøre når barnet ikke har lyst selv til å gjøre noe vi voksne har planlagt? Noen ganger så har ikke et eller flere barn særlig lyst til å gjøre det vi voksne har planlagt. Det blir da et spørsmål om hva man gjør om et barn for eksempel ikke er spesielt interessert i å være med på samlingsstund, lære å lese, i matematikk eller lignende.

Ta barnets perspektiv på alvor, og bruk annerkjennende kommunikasjon. Her vil det være viktig å ta barnets perspektiv på alvor, og annerkjenne at aktiviteten faktisk kan være kjedelig, vanskelig eller til og med oppleves meningsløst for det enkelte barnet. Man kan for eksempel si “Ja, det skjønner jeg godt. Det er ikke noe morsomt å jobbe med gramatikk, spesielt ikke når man synes det er vanskelig. Det kan være frusterende at vi må jobbe med ting som vi ikke velger helt selv”.

Gi en ordentlig förklaring, som tar barnet på alvor. Når vi jobber med barn og ungdom så vil det da være viktig å forklare på en god måte hvorfor vi gjør de aktivitetene vi gjør. Hvorfor skal vi for eksempel lære gramatikk? Her kan vi kanskje si at det gjør det lettere å lære andre språk, det hjelper oss å skrive riktig, og forstå språket bedre.

Selvbestemmelse. I den grad det er mulig så bør man la barnet selv avgjøre om barnet vil delta i aktiviteten eller ikke. Det å oppleve at man bestemmer selv, og få støtte i dette, er for mange avgjørende.

Tilhørighet og fellesskap, lek og lystbetonte aktiviteter. Vi bør uansett alltid forsøke å skape en best mulig sosial og relasjonell ramme rundt læringen. Det å delta, være en del av gruppe, og føle tilhørighet er viktig i forhold til motivasjonen til å delta i mange aktiviteter. Å gi barna en opplevelse av at de er likt, og at vi setter pris på deres positive sider er et grunnelement i å skape gode relasjoner. Vi kan også prøve å gjøre aktiviteter lystbetont. Lek, fysisk aktivitet, sang ol. kan være med på å gjøre en del læring morsommere.

Tro på at en kan lære og betydningen av innsats. Det er også grunnleggende at den voksne formidler en sterk tro på at barn som sliter med lesing, et fag eller noe annet faktisk kan lære. Videre er det viktig at man vektlegger det at barnet gjør en ordentlig innsats heller enn bare å fokusere på resultatet. Det vil si at om man skal gi ros, så bør man fremheve det arbeidet barnet gjorde, og det var innsatsen som førte til et godt resultat. Man kan da fremheve det arbeidet barnet har gjort, det som er bra, og gi konkrete tilbakemeldinger på hvordan barnet kan jobbe videre for å utvikle seg til neste nivå.

Tilpassede oppgaver og mestringsopplevelse. Det er da også viktig at barnet får oppgaver og utfordringer som er tilpasset barnets eget nivå, slik at det kan oppleve mestring. Man kan da veksle mellom oppgaver barnet kan klare ganske lett, og oppgaver barnet må jobbe ekstra for å få til. Også å være tolmodig, gi konkret veiledning og unngå stress og press og negative kommentarer (for eksempel “nå må du skjerpe deg”) er viktig. Her vil det også hjelpe om vi fokuserer mer på hva de får til enn på hva de ikke får til.