Skal vi kreve noe av barna før de får ukepengene?
MANNEN MIN har begynt å gi barna et symbolsk beløp for at de skal hjelpe til i huset, og har planer om å bruke penger som belønning i større utstrekning. Barna skal lære å forvalte penger og at innsats gir resultater. Har man jobbet hardt for pengene, passer man også bedre på dem. Det er fint å lære seg dette, men belønning i form av penger er jeg helt imot.
Min idé er å gi barna en fast sum i lommepenger uavhengig av innsats. Så kan de heller hjelpe til fordi familien trenger det. Kall det plikter, solidaritet, samarbeid eller dugnad. Jeg jobber også gratis i huset.
Vitsen med lommepenger må være å lære å forvalte penger. Kjøper man mye den ene gangen, har man mindre til overs neste gang. Dessuten har barna muligheten til å kjøpe noe til seg selv uten å måtte mase på foreldrene. «Arbeidskontrakter» bør først komme inn i bildet når barna jobber for andre enn familien, og når de ønsker å spare penger til merkeklær, førerkort, bil eller andre dyre ting.
Sønnen vår på fem år elsker å hjelpe til (uten å få penger). Han føler seg nyttig! Vår syv år gamle datter er mindre ivrig når det gjelder husarbeidet. Hun gjør det ikke før jeg insisterer. Da hun fikk én krone for å hjelpe til med oppvasken, gjorde hun det med stor iver. Jeg lurer på hva sønnen vår vil si når han oppdager at hun får penger for det han gjør frivillig.
Har du noen synspunkter, for diskusjonen har gått helt i stå hos oss?
SVAR:
I en familie der foreldrene ikke er utpreget fattige, mener jeg at barn fra skolealderen av har et slags krav på lommepenger. I dagens samfunn er det nesten umulig å leve uten noen kroner i lommen. Foreldrene må ta stilling til hvor mye penger barna skal få. Men jeg mener at de ikke bør gå inn for minimumssatsen. Min egen sønn fant helt av seg selv på et genialt system. Han fikk en sum (ikke mye). Når han trengte mer, kom han og spurte om det var noe arbeid til ham i huset eller hagen. På den måten unngikk vi gjennom hele hans oppvekst konflikter som gjaldt forskudd eller tilbakebetaling.
Essensen i konflikten mellom dine og din manns synspunkter synes å være om barn skal hjelpe til hjemme bare fordi de er medlemmer av et fellesskap, eller om de skal ha lønn for det. Det kan også være at dere diskuterer to helt adskilte problemstillinger under ett, og da er det ikke rart at samtalen går i stå. Den tredje muligheten er at mannen din har en viktig dagsorden, som går ut på at barn skal lære å yte før de kan nyte og at de skal lære å forvalte pengene sine.
De må bidra
I familiediskusjoner tror vi at vi snakker om det samme konkrete fenomenet. Men i virkeligheten diskuterer vi verdier. En del foreldre har de siste 1015 årene hatt den innstillingen at barn ikke skal ha plikter hjemme, fordi de har så mange andre oppgaver. Etter min mening blander også disse foreldrene sammen to ting. Dersom barna føler at de har for mye å gjøre, skal det tas alvorlig og diskuteres. Det handler om skolen, fritiden og så videre. Prinsippet om at alle medlemmer av et fellesskap skal bidra til det samme fellesskapet er en helt annen sak som ikke bare handler om fellesskapets konkrete behov, men kanskje vel så mye om barns selvrespekt og opplevelse av å ha verdi for familien.
I boken «Livet i familien» har jeg redegjort for mitt syn på barns medvirkning i familiens dagligliv. Hvor mye barna skal påta seg, avhenger selvfølgelig av alderen deres, men først og fremst av hva foreldrene faktisk behøver. Det er store forskjeller mellom familier med ett, tre-fire eller fem barn. De fleste barn bidrar gjerne til de fyller åtte-ni år også med faste oppgaver eller plikter. Siden begynner manges interesse å kretse rundt andre forhold. De fleste tenåringer vil aller helst være frie.
Det betyr at store barn og unge ofte er motvillige eller sure når arbeidet skal gjøres. Det må de gjerne være! Gulvteppet blir like rent enten det støvsuges av et surt eller et fornøyd barn. Vi kan kreve en rimelig innsats fra barna, men vi kan ikke kreve at de legger bestemte følelser i den.
Lønn er bra
Jeg er altså enig med mannen din i at barnas lommepenger skal være lønn for husarbeidet. Lommepengene må de ha uansett. Dersom han utover dette vil lage et system der bestemte arbeidsoppgaver honoreres etter en bestemt takst, kan jeg ikke se noe galt i det.
Etter min erfaring lærer barn raskt å forvalte sine egne penger dersom foreldrene overholder noen få grunnleggende spilleregler: Gi dem aldri forskudd eller lån. Dersom du likevel gjør det, må du insistere på tilbakebetaling til avtalt tid. Gi gjerne barna pengegaver, men forvent aldri at det gjøres gjengjeld. Kritiser aldri måten de administrerer pengene på, men gi dem gjerne et overblikk. 99 prosent av eksisterende konflikter mellom barn og foreldre om penger oppstår fordi foreldrene ikke overholder disse reglene. Dermed utsetter de seg for manipulasjon og endeløse forhandlinger, som barna ikke har noe å lære av.
Men på dette området eksisterer det også et mer eller mindre sosialt press. Hvor mye penger får kameratene? Hjelper de til hjemme? Får de forskudd når lommepengene er brukt opp etter to dager? Her eksisterer nøyaktig det samme press som rundt utseende, merketøy, leketøy og så videre. Foreldre må selv finne en god balanse mellom egne verdier og det sosiale presset, og være bevisst at foreldrene til de andre barna ofte har valgt minste motstands vei ved å gi etter for presset.
Diskusjoner om penger avslører alltid på ubarmhjertig vis forskjellige verdigrunnlag. Derfor kan det være klokt å diskutere verdiene når diskusjonen om pengene kjører seg fast.
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015