Sønnen vår på fem år oppfører seg for tiden håpløst når han skal legge seg. Han er en fin gutt, som alltid har vært lett å ha med å gjøre. Lillesøsteren på ett år har et annerledes temperament og hyler og skriker. Når vi skal legge gutten, ender det ofte med at vi må løpe rundt etter ham. Han vil at jeg skal ligge ved siden av ham i sengen og stryke ham over ryggen inn i søvnen. Det har jeg gjort mange ganger. Men barn bør vel lære å sovne av seg selv?
Vi har forsøkt med klistremerker som belønning dersom han legger seg på rolig vis. Det virker i et par dager. Men så slenger han like godt fra seg hele arket med klistremerker, nekter å sove og står opp av sengen flere ganger. Jeg har pleid å stå utenfor døren til rommet hans for å følge ham inn igjen hver gang han står opp. Det blir som å leke katt og mus.
Kan det at vi ikke gir etter og stryker ham på ryggen til han sovner hver kveld, få ham til å opponere på denne måten? Når vi har bedt, lokket og truet i en times tid — for jeg vil ikke gi opp — kan jeg bli så lei at jeg begynner å gråte. Jeg hater meg selv for at jeg lar ham se meg slik.
Det slår meg at han merker når vi vil ha vår “voksentid” klokken åtte og blir utfordret av vår trang til ro i huset. Er det altså mulig å få ut av en femåring hva det er som gjør at han kommer i opposisjon? Når jeg i kampens hete har spurt hva som skal til for at han skal legge seg til å sove, har han svart at han må få en gave eller godteri.
SVAR:
Jeg tror du har truffet blink med dine egne tanker rundt historien din. Det er blitt lagt for mye vekt på rutinene.
Du spør hvordan man kan få barn til å svare på spørsmål om deres indre liv, følelser og tanker. Det er bare i sjeldne tilfeller at det hjelper å spørre barna. Særlig når man stiller spørsmål som begynner med “hvorfor”, uteblir som regel de meningsfulle svarene — selv om presise og filosofiske svar helt overraskende kan forekomme.
Som i så mange andre mellommenneskelige forhold handler det sjelden om hva vi gjør, men om hvordan og hvorfor vi gjør det. Når de voksnes spørsmål gjenspeiler oppriktig interesse og undring, anstrenger de fleste barn seg for å svare. Men ofte må spørsmålet romstere i deres bevissthet i noen timer, dager eller uker før de greier å formulere et svar.
I deres situasjon er det nesten likegyldig hvilke spørsmål dere stiller ham i forbindelse med at han ikke vil legge seg. Dere vil uansett få meningsløse svar. Årsaken er at dere, som du er inne på, har deres egen agenda: Dere vil ikke først og fremst vite hva som holder ham våken. Dere vil ha ham til å sove som i gode, gamle dager.
Jeg kan, i likhet med dere, bare gjette om det har gått opp for ham at han er storebror nå. Og har det gitt ham en forestilling om hvilke privilegier det medfører — som for eksempel å være lenge oppe om kvelden? Har han savnet dere det siste året og forsøker å få kompensasjon? Hans ønske om å bli strøket på ryggen til han sovner, kan tyde på det. Eller har lillesøsterens temperament vist ham at det er flere måter å få det som man vil på — at man ikke behøver å være føyelig og god for å bli elsket? Det som er sikkert, er at han ikke gjør dette for å plage foreldrene sine.
Intelligens og humor. I en tid da svært mye blir problematisert, er det betimelig å minne om at det egentlig finnes ganske få “problemer” i livet. Det finnes derimot en lang rekke kjensgjerninger som vi mennesker kan forholde oss mer eller mindre problematisk til. I deres familie er det nå en kjensgjerning at sønnen deres ikke kan eller vil falle i søvn som normalt. Du antyder selv at deres måte å forholde dere til denne kjensgjerningen på, ikke er den mest fruktbare. Den er for intens, for målrettet og for mye på de voksnes premisser.
Du har sikkert fanget opp at jeg mener ideen om å belønne barn for at deres naturlige behov skal bli innfridd, er absurd. I dette tilfellet har jeg fått en femårig alliert. Han lar seg ikke narre av denne formen for billig manipulasjon — og svarer med samme mynt når han sier at han vil ha en gave for å sovne. Gutten har da både intelligens og humor!
Men hvordan kan dere så forholde dere til denne nye kjensgjerningen? Som utgangspunkt er det ofte en god idé å forestille seg at det ikke handler om et barn, men om deg selv eller partneren din. Dersom det var du som plutselig ikke fant roen og sovnet om kvelden, hvordan skulle du ønske at partneren din forholdt seg til det?
Et annet utgangspunkt er å være seg bevisst egne behov og krav. I deres tilfelle kan det være at dere vil ha deres voksentid etter klokken åtte om kvelden. Dere kan da velge mellom konfrontasjon og dialog. Velger dere konfrontasjonen, må dere gjøre det klart for ham at dere ikke står til hans rådighet etter klokken åtte — og at han må bli på rommet sitt til han sovner.
Må ha nærhet. Jeg vil ikke anbefale denne måten for dere, fordi jeg tror at gutten har behov for deres nærhet — men ikke nødvendigvis mellom klokken åtte og ti om kvelden. Budskapet til ham ville da være: “Det er mulig at du har problemer, men dem må du håndtere selv og alene!”
Dialogens vei begynner med et nytt utsagn fra dere, som for eksempel: “Det er faktisk et ønske fra vår side at du sovner raskere. Men vi vil ikke slåss med deg av den grunn. Vi har tenkt mye på hva det kan være som holder deg våken. Men vi er visst ikke i stand til å finne det ut uten din hjelp. Nå tar vi det bare med ro. I kveld skal jeg ligge ved siden av deg helt til du faller i søvn. Da kan vi kanskje sammen komme på en annen løsning”. Et par dager senere kan du eventuelt si: “Jeg vet godt at du helst vil at jeg skal ligge ved siden av deg til du sovner. Men det passer dårlig for meg i kveld. Kan du klare deg med en halv time i dag?”
Barn vil mye, men aller helst ønsker de å gjøre sine foreldre glade.
Jesper Juul er dansk familie- terapeut, kursholder og forfatter. Han har gitt ut en rekke bøker om samliv og barneoppdragelse. Han har tidligere ledet The Kempler Institute of Scandinavia og er nå faglig leder i famlab.no. Der kan du diskutere denne artikkelen.
Femåringen lar seg ikke narre av billig manipulasjon
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015