Jeg trengte mer konkrete og praktiske verktøy

Erfaringer fra Famlabs PLS veilederutdannelse

Intervju med Rébecca Frazier, psykolog og mor.

Skrevet av Hans Holter Solhjell.

Rébecca er psykolog og jobber i BUP med barn og unge. Hun har lenge hatt en interesse for barns utvikling og jobbet før og under psykologistudiene blant annet som barnepasser for flere familier. Hun er nå mor til to små barn, noe som bidrar til hennes forståelse av hva foreldres utfordringer er og hva de står i.

Kan du starte med å fortelle om hvorfor du ville ta utdanningen?

Ja, det kan jeg. Jeg fikk høre om utdanningen gjennom moren min. Hun er pedagog og jobber som leder i barnehage og også har tatt PLS veilederutdanningen. Vi dro sammen på kurset Eksplosive barn med Dr. Ross Greene som Famlab arrangerte. Det ga meg lyst til å lære mer. Jeg var da nyutdannet psykolog, hadde nettopp startet i ny jobb i BUP og kjente at jeg trengte noe mer med meg inn i denne jobben. Jeg hadde jo mye teoretisk kunnskap gjennom utdanningen som psykolog men kjente på at jeg trengte mer konkrete og praktiske verktøy for å hjelpe folk å løse de problemene de opplever.

Hvordan har du fått tatt bruk PLS i jobben din?

Det har vært nyttig med de verktøyene og modellene vi lærer i PLS utdanningen, både for meg selv personlig og i jobben min i BUP. Jeg har kunnet bruke PLS både i arbeidet med foreldre og personal fra skole og barnehage. Teorien PLS er basert på hadde jeg riktignok god innsikt i fra før gjennom psykologistudiet. Men i PLS er at dette satt i praktisk fokusert system, med praktiske modeller som gjør dette lettere å omsette i praksis i hverdagen med barn.
Visualiseringene av PLS modellene i form av plakater er også veldig nyttig både med tanke på å omsette dette i praksis selv så vel som å formidle det videre til andre voksne. Disse modellen har vært til stor nytte for meg som veileder og for de foreldrene som kommer til meg for støtte og veiledning. De visuelle modellene er forklarende og enkle å ha med seg i hverdagen som en påminnelse hva konkret den voksne kan gjøre for å hjelpe barn i en vanskelig situasjon.

Kan du si litt om hvordan jobber du med foreldre, skole og barnehage?

I jobben i BUP har jeg min egen pasientliste og hovefokuset er arbeidet med barnet. Men for å kunne hjelpe barn best mulig så jobber vi i BUP også med foreldre, lærere, skolepersonell og barnehage. Mitt hovedarbeid er samtaler og terapi med barn, men det er også viktig at vi i BUP kan støtte og veilede de voksne som er nærmest barnet i hverdagen. Dette er vesentlig for å kunne gi barnet god nok hjelp. Det er derfor viktig at vi har en dialog, får en felles forståelse av hva barnet strever med og hvordan vi sammen kan hjelpe barnet i vanskelig situasjoner.

Når jeg har foreldreveiledning bruker jeg ofte PLS modellen og underviser foreldrene i hvordan de kan bruke den hjemme. Hvor mye veiledning som trengs vil variere, avhengig av hva slags utfordring de står i sammen med barnet og hva som ligger bak. I løpet av veiledningsprosessen kommer de med spørsmål om situasjoner som oppstår i deres hverdag. Det er da nyttig å bruke PLS modellen og plakatene for å hjelpe dem å forstå hva som skjer i situasjonene, hvordan de kan reflektere selv og lære av de, og bidra med konkrete og praktiske fremgangsmåter de kan ta i bruk for å hjelpe seg selv og barnet.

I vår BUP har vi også hatt et prøveprosjekt med foreldrekurs som et ventelistetilbud. Dvs. at de som står på venteliste kan få tilbud om kurs, raskere enn de får individuell time. Vi har en frist på opptil 3 måneder på å tilby hjelp til de som er henvist til oss. Dette vurderes ihht henvisningsgrunnlage. Om behovet er akutt og alvorlig nok så vil de få tilbud om hjelp raskere. Men er det snakk om konsentrasjon og adferdsproblematikk uten alvorlig art er fristen 3 måneder. Det kan likevel oppleves som lang tid å vente for de foreldrene som har mistanke om barnet har ADHD eller opplever andre utfordringer hjemme. Til de som står på ventelisten gjennomførte vi en prøverunde med tilbud om et 4 dagers kurs. Dette var da før de var utredet, ikke hadde fått noen diagnose el. Vi kan si at det var veldig vellykket, basert på foreldrene sine tilbakemeldinger.

I samarbeid med skole har jeg brukt PLS i veiledning med lærere og andre ansatte knyttet til eleven og klassen. I tillegg har jeg invitert til kurs, på 3 timer hver tredje uke. Ønsket mitt er at flere av skolens personal møter opp på disse kursene. Men i en skolehverdag er det typisk en utfordring å finne tid, og det har vært varierende oppmøte. Dette varierer også fra skole fra skole. Det er viktig å jobbe med skolens ledelse siden de kan nå ut til hele personalet, prioritere og planlegge for kompetanseutvikling.

Jeg ser også at det har bedre effekt når mange voksne rundt barnet har noenlunde samme kompetanse og en felles plattform for hvordan de ser barna og tenker tenker om prosessen videre. PLS fungerer godt som en slik felles plattform, når det blir gjennomført.

Opplever du noen forskjeller i hvordan skole og foreldre tar i bruk PLS modellen i praksis?

Altså, jeg opplever at foreldrene tar PLS modellen til seg i høy grad. De kan omsette den til praksis hjemme, og de som foreldre får et felles språk i foreldresamarbeidet når de bruker modellen sammen. Jeg mener å se tydelig at den veiledningen jeg gjør med PLS trygger og styrker foreldrene i foreldrerollen, og også samarbeidet mellom foreldrene.

Når det gjelder skolene så opplever jeg at de tar PLS modellen godt imot og er positive til den. I skolene er de viktigste for barnet kontaktlærer og assistenter som jobber tett med barnet. Det virker nyttig for de å ha et felles språk og modeller, som da også foreldrene lærer i veiledningen jeg har med de. De kan da sammen kan styrke eleven bedre.

Men jeg har mindre tid hos skolene og det krever mer tid enn jeg har tilgjengelig med de for å få tatt det ordentlig i bruk. Det varierer også noe fra skole til skole i hvor stor grad dette arbeidet prioriteres. Dessverre dekker ikke min rolle arbeidet med implementering i skolene, siden hovedfokus i BUP er enkeltbarn. Jeg ser det har effekt å jobbe med skolene, men størst uttelling ser jeg nok i samarbeid med foreldre, siden jeg har mer tid med de. I skolene ser jeg for meg at det ville være bra med lengre prosesser for kompetanse- og skoleutvikling. Men det ligger utenfor rammene til BUP og må isåfall igangsettes av skolene selv.

Du nevner at det er forskjell fra skole til skole. Kan du si litt mer om det?

Det er både store og små kommuner jeg jobber sammen med, både private og offentlige skoler. Vi ser det er stor forskjell på filosofi, ledelse og hvordan de jobber fra skole til skole. De som har en ledelse som prioriterer dette arbeidet vil gjerne bruke de ressursene som vi i BUP kommer med. Det er også noen skoler som er mer selvstendig og prioriterer kompetanseutvikling og kursing.

En del av arbeidet i skolene er nok preget av mye brannslokking og for lite grundig arbeid med en plan og langsiktig fokus. Utfordringen enkelte steder er at de tyr til enklere grep som de opplever tar mindre tid og krever mindre der og da. Gjerne basert på en ide om straff og belønning. Det er enkelt å forstå og enkelt for læreren. Men når jeg dykker inn i arbeidet og vi ser nøyere på det sammen så kommer det frem at de enkleste tilnærmingene ikke virker så godt likevel, og spesielt ikke med de barnet som strever ekstra.

Dette kommer nok mye av kapasitet på skolene, men også av faktorer som kultur, holdninger og kompetanse. Og av hvor mye tid ledelsen prioriterer til arbeidet med de mer utfordrende problemstillingene, konfliktløsning mm. Likevel opplever jeg at skolene tar det godt imot og ser en verdi i det, men det krever at ledelsen tar tak og prioriterer det, med vedlikehold og fokus over tid i skolen.

Du har også nevnt at du bruker PLS i kombinasjon med andre metoder, blant annet traumeterapi med barn?

Ja, jeg er også utdannet traumeterapeut og jobber med TFCBT (Traume Fokusert Kognitiv Adferds Terapi). I TFCBT er også foreldreveiledning i fokus, men det er lagt opp på en litt annen måte når det er rettet mot bearbeiding av traumer hos barn. Jeg har da terapitimer med barnet hvor barnet lærer en del teknikker, blant annet for selvregulering og hvordan forholde seg til tanker, følelser, minner mm. Foreldreveiledning går da hånd i hånd med det barnet lærer, hvor foreldrene lærer det samme som barnet, men med fokus på hvordan de kan støtte barnet.

Terapien er da delt opp i 3 bolker. I første bolk går vi igjennom stressmestring og verktøy til å håndtere det mer alvorlige traumerelaterte stresset de står i. Og også noen prinsipper fra kognitive adferds terapi. Neste bolken er selve traume narrativet, dvs historien fra den traumatiske opplevelsen, og å klare å tenke på og snakke om hendelsen uten å bli overveldet at det. I den siste bolken er det også fokus på traumehistorien, men også fremtiden.

Et mål med TFCBT er å hjelpe barnet å kunne formidle det de har opplevd på en trygg måte, samtidig som foreldrene kan lytte og ta det imot på en måte som oppleves trygg og god for barnet. Det handler om å hjelpe foreldrene slik at de kan støtte barnet, forstå hva som har skjedd og hvilke reaksjoner som er naturlige hos et traumatisert barn. Dvs, hvilke traumereaksjoner barnet kan ha, og hvordan de kan støtte barnet når disse traumereaksjonene oppstår, som for eksempel i form av større følelsesutbrudd. I forbindelse med dette, å hjelpe foreldrene å møte barnets traumereaksjoner, følelsesutbrudd, utageringer mm. er PLS modellen fin å bruke sammen med TFCBT siden PLS tilbyr konkrete løsninger og forståelse av den relasjonelle dynamikken i slike situasjoner.

Det er tungt arbeid å samtidig stå i konfliktsituasjoner med høy temperatur og å gjøre det på en traumesensitiv måte. Det jeg merker er at PLS modellen hjelper dem med dette, med konkrete fremgangsmåter og oversikt til en type situasjoner eller periode hvor de selv føler at de har feilet. Jeg har fått tilbakemelding om at PLS modellen hjelper dem å senke konfliktnivået hjemme. Jeg kan også bruke den sammen med andre metoder

Har du hatt noe personlig utbytte av PLS og veilederutdanningen også?

Ja, helt klart! En positiv ting på hjemmebane er at PLS modellen har gjort det lett for meg og mannen min, som ikke er psykolog el. å kommunisere bedre om ulike situasjoner med barna våre og lettere forstå hverandre. Han kunne heller ikke dette i særlig grad fra før og har fått mye ut av å bruke den. Det har også gitt oss en enighet i hvordan vi går fram med barna våre.

Det krever lite forkunnskap om barn for å forstå og bruke PLS. Modellen er laget slik at det som kanskje kan virke komplisert i teorien blir mulig for alle så sette seg inn. Det kan jo også brukes like mye i relasjoner og konflikter mellom voksne, som i relasjoner med barn. Det har gitt oss voksne et felles språk og forståelse for hvordan vi møter barn i de mer følelsesladde og utfordrende situasjonene.

Det at jeg har jobb i BUP gjør at jeg når ut til mange, som er noe jeg setter jeg pris på. Jeg gleder meg til å bruke PLS modellen videre i jobben for å spre det ut til flere barn og voksne, og er også blitt motivert til å lære mer om dette.
 

Tusen takk for at du ville dele disse erfaringene!

Lær mer om praktisk bruk av PLS modellen!

PLS introduksjonskurset er den raskeste måten å komme i gang på. Du kan lese mer om PLS introduksjonskurset her.

 Veilederutdanning i PLS kommunikasjon og konfliktløsning. Les mer om utdanningen her.

Du kan også kjøpe kurshefte og en plakat av PLS modellen på denne siden.