Hvordan snakke til barn – spørsmål eller beskjeder?

-Skal vi gå hjem fra barnehagen nå? Hva skal vi ha til kveldsmat? Skal vi pusse tennene og legge oss nå?

Dette er eksempler på spørsmål voksne ofte stiller til barn, selv om barnet i realiteten ikke har noe valg. Den voksne har allerede tatt en beslutning, men uttaler seg likevel på en måte som gir barnet inntrykk av at det skal få lov til å bestemme.

En slik måte å kommunisere på kan utløse en enorm skuffelse hos barnet når det innser at valget det fikk ikke var reelt.

– For oss er svaret åpenbart. Vi vet svaret, men det gjør ikke barnet. Vi tar det for gitt at de har informasjon de ikke har, sier Hedvig Montgomery.

Selv om det er mange ting barnet gjerne kan få lov til å være med og bestemme selv, trenger barn tydelige og trygge voksne som kan ta beslutninger for dem. Dette skaper trygghet for barnet.

Det er også viktig å være bevisst på at det å være en tydelig voksen ikke er ensbetydende med det å være streng og kommanderende.

– Det går ann å være bestemt og tydelig på hva som skal skje, uten å være kommanderende. «Vær så snill å bli med meg nå» er hyggeligere enn «Nå skal du komme her». Må du gjenta det, kan du si det på en enda tydeligere måte, sier Hans Holter Solhjell til Foreldre.no.

Solhjell understreker at det er viktig at man som voksen kommuniserer på en tydelig måte, men det er også viktig å kunne tilpasse måten man uttrykker seg på etter situasjonen.

– Det er et like stort problem i noen familier og barnehager at voksne er for «tydelige», det vil si korte i formen og strenge i tonen mye av tida, og starter de fleste samtaler med beskjeder på et for høyt nivå, mener pedagogen.

Hvordan mener du at voksne bør gi beskjeder til barn? Er det greit å stille barnet et spørsmål når man egentlig ønsker å gi barnet en beskjed? Kommenter gjerne i kommentarfeltet.

Hvis du vil lese mer om god kommunikasjon mellom voksne og barn finner du hele artikkelen her.