Sped verneverdig spire

Livet før fødselen kan være farlig. Moren og omgivelsene må tilrettelegge for at det er trygt for fosteret.

Det bittelille anlegget til barn i magen har det uendelig travelt med å danne organer. Det skjer fra tre til åtte uker etter befruktningen, altså fra hun er på størrelse med et riskorn, til hun er stor jente på tre centimeter og faktisk ligner et lite menneske allerede. Da er det meste gjort, armer, ben, øyne, ører, hjerte og nyrer er på plass og skal egentlig bare vokse. Dette er den mest sårbare perioden. Nettopp mens organene dannes kan farlig påvirkning kan resultere i misdannelser. Senere er det litt tryggere å være foster, men fortsatt dannes f.eks. nye hjerneforbindelser daglig, hele resten av graviditeten. Og alt skal vokse og modnes for å utvikle seg best mulig. Livet før fødselen kan være farlig. Men det er mye du kan gjøre for å beskytte barnet som gror i deg.

Medisiner
Carl er en kjempehyggelig to-barns pappa. Han er en tilfreds fyr selv om han sitter i rullestol. Tenk om foreldrene hans kunne sett inn i fremtiden da han ble født! For de ble antagelig desperat ulykkelige da de fikk se ham. Den nyfødt sønnen deres manglet både armer og ben! Hodet og kroppen var velskapt, men der det skulle vært lemmer var det bare noe småtteri med fingre og tær på, det lignet mest loffene til en sel.

Først da det var skrevet om flere barn med lignende misdannelser ble det klart at dette kom av det beroligende middelet Thalidomid, som bla. har god virkning på graviditetskvalme. Da var det alt født en rekke slike barn i mange land, også i Norge. En kjempetragedie.

Etter dette har det vært stor årvåkenhet. Det er krav om at alle medisiner skal være testet med tanke på misdannelser hos tre forskjellige dyrearter. Selv det gir ingen absolutt sikkerhet, for følsomheten varierer fra art til art. Et medikament kan tenkes å skade menneskefosteret selv om man ikke finner noe mistenkelig i dyreforsøk . Derfor råder vi til at gravide bare bruker medisiner når det er nødvendig, og at da helst slike som har vært på markedet i mange år slik at man har rukket å få erfaring med det også til gravide.

Nesten alle medikamenter går over til fosteret. Noen raskt, andre langsomt. Unntaket er de få som har så store molekyler at de ikke passerer morkaken. Fosteret klarer ikke selv å nedbryte medikamenter. Den eneste måten det kan bli kvitt dem på, er at de går tilbake til mor. Men ikke vær redd for å bruke nødvendige medisiner bare de sjekkes først.

Stol ikke blindt på at ”naturmedisiner” er uskadelig. Alt som har virkning har som regel også bivirkninger. For eksempel er det publisert flere rapporter om at gin-seng er fosterskadelig.
Det viktig å huske på at 2-3 prosent av alle barn fødes med større eller mindre misdannelser uten at man kjenner til noen ytre skadelig påvirkning. Skulle det være noe galt, er det slett ikke sikkert det er årsaken.

Infeksjoner fra mat
”Må vi avlive katten?” spurte et ungt par meg nylig. De hadde hørt om ”kattesykdommen” som var farlig for gravide. Men toxoplasmose overføres helst med maten. Vanligvis gir ikke toxoplasmose symptomer hos voksne. Men dersom en gravid smittes kan det gi store fosterskader. Derfor tilbys gravide blodprøve tidlig i svangerskapet.

Behold katten. Riktignok spres smitten ofte med katteavføring, mange barn blir smittet i sandkassa. Dersom prøven viser at du ikke er immun bør du være ekstra nøye med å vaske hendene når du har klappet pusen, og la andre tømme kattekassa. Gamle katter er som oftest immune, det er kattens første infeksjon som sprer mest smitte.

Unngå kjøttprodukter fra svin og lam hvis det ikke er helt gjennomstekt. Dårlig stekt fårekjøtt ser ut til å være den største smittekilden i Norge. Høy temperatur og frysing dreper parasitten. Ikke spis frukt og grønnsaker som kan ha forurenset jord på seg. Vask med kokende vann. Dette er særlig viktig dersom du drar sydover på reise, allerede nedover i Europa er toxoplasmose mye vanligere enn i Norge. Hos oss regner vi med at vel én av ti gravide er immune. De er beskyttet resten av livet.

Hvis ikke kan det tas en ny prøve når du er rundt 22 uker på vei, og én til senere. Skulle du bli smittet er det nemlig risiko for at fosteret blir skadet. Heldigvis kan toxoplasmose behandles i svangerskapet. En fostervannsprøve kan vise om smitten har gått over til barnet.
Noen få andre matvarer bør unngås fordi de kan inneholde skadelige mikroorganismer. Du har sikkert hørt at du ikke skal spise blåmugg-oster? Det er også klokt å unngå hvite, bløte oster av brie-typen, iallfall dersom de kommer fra Frankrike. En sjelden gang kan de inneholde listeria-bakterier, som normalt forkommer i naturen. Hysteri, sier kanskje noen? Ja da, risikoen er svært liten, men har man sett nyfødte med listeriose så blir man ganske pysete. Listeria kan være kritisk hos nyfødte. Det er også funnet listeria i rakefisk. Les mer om dette i boken På vei. Kontinuerlig oppdatering finner du www.matportalen.no, www.sef.no, www.snt.no.

Infeksjoner
Mange andre infeksjoner kan også gi fosterskade. Heldigvis er de fleste av dem sjeldne. Men selv noe så vanlig som herpes – ”munnsår” – i underlivet kan være uheldig. Det finnes to sorter herpes. Nummer 1 gir vanligvis forkjølelsessår rundt nese og munn. Nummer 2 gir tilsvarende sår, men i underlivet. Herpes smitter ved kontakt som kyss eller samleie. Likevel er det ekstremt sjeldent at nyfødte smittes. Det er farligst for fosteret dersom mor får et kraftig utbrudd for aller første gang i sitt liv nær termin. Dersom hun har hatt utbrudd tidligere har hun også beskyttende antistoffer som overføres til fosteret. Hvis du pleier å ha underlivsherpes eller har mistanke om det, si fra! Det kan bli aktuelt å gi virusdrepende medisin den siste tiden før termin.

Det aller skumleste er HIV-smitte, men også en rekke andre infeksjonssykdommer kan virke uheldig på fosteret, selv om det sjelden er så alvorlig som de jeg allerede har nevnt. Smittsom leverbetennelse, hepatitt, syfilis og gonoré kan man gjøre noe med.

Kusma, meslinger og influensa kan føre til spontanabort. Vannkopper på slutten av graviditeten kan skade barnet alvorlig, men det kan vanligvis behandles effektivt. Røde hunder kan gi misdannelser. Det meste av dette er svært sjelden hos gravide. Den du selv kan gjøre er å si fra hvis du får uventede symptomer eller sikre infeksjoner under graviditeten. I blant er det helt ufarlig, i blant er det mulig å behandle i graviditeten og i blant skal barnet behandles umiddelbart etter fødselen. Infeksjoner i skjeden kan føre til problemer i graviditeten, for eksempel med for tidlig vannavgang og fødsel, eventuelt smitte av barnet. Dersom du har uvanlig utflod eller andre symptomer bør det tas en prøve.

Stråling
Gravide skal bare utsettes for røntgen når det er nødvendig. Det er ikke sikkert vist at stråler fra mikrobølgeovn, mobiltelefon eller dataskjerm kan påvirke fosteret. På den andre siden skader det jo ikke med litt avstand og tidsbegrensning når man bruker slikt. Annen stråling kan man selv gjøre lite med, det beste er antagelig å ikke tenke på det.

Forurensning
Vi omgis av en rekke helseskadelige stoffer som i større eller mindre grad kan være uheldig for fosteret, helst i store doser. Unngå sterk maling og lakk, løsemidler, sprøytemidler. Det er fint om du ikke behøver å bo eller arbeide på sterkt forurensede steder. Ikke skift ut plomber av amalgam mens du er gravid, da frigjøres ekstra mye kvikksølv.

Røyk
Brita var innlagt fordi det var påvist at fosteret ikke vokste som det skulle. Faktisk var det foruroligende lite ved 28 uker. Fra dag til dag overveide vi om det var best tjent med å komme seg ut, selv om det var altfor tidlig. Brita var villig til å gjøre hva som helst for at barnet skulle vokse!

Hva som helst, unntatt å slutte å røyke…
Brita følte seg som en elendig mor. Men røykende kvinner er ikke dårlige mødre. De har bare en vane som er uheldig for barnet, og som de trenger hjelp til å forandre. Det er det all grunn til. Vi kan ikke si på forhånd hvilke foster som skades, men det er hevet over tvil at røyken er hovedårsak til en lang rekke alvorlige komplikasjoner. Det er vanskeligere å bli gravid. Abort er mye, mye vanligere. Og røyk er den vanligste årsaken til at fosteret ikke vokser som det skal, heler ikke hjernen.

”Vi skal hjelpe deg,” sa jeg til Brita, ”hva vet du om røyking og graviditet?” Og så begynte en smertefull prosess. Hun visste noe, men et var vanskelig for henne å tro på alt, for hun hadde sett så mange eksempler på at folk hun kjente hadde ukompliserte svangerskap selv om de røykte. Slik er det også hvis man slipper løs en flokk to-åringer på en trafikkert motorvei. Det ville gå bra med de aller fleste, men det er jo ikke noe man tar sjansen på likevel.

Brita tygde seg gradvis igjennom en del fakta, fremlagt som kunnskap, ikke som fordømmelse. Om hvordan morkaken får dårligere blodsirkulasjon hos røykere, slik at det fraktes mindre næring og oksygen. Om hvordan blodet frakter karbondioksyd som sperrer for transporten av O2, og hvordan det lettere blir infarkter i morkaken slik at deler av den ikke fungerer. Om at røykere oftere får blødninger, infeksjoner og for tidlig fostervannsavgang og at morkaken letter løsner slik at barnet ikke kan klarer seg videre i livmoren.

Kunnskap er nødvendig for å øke motivasjonen, men det er ikke nok. Man styres av følelser, vaner, avhengighet. Ofte spør jeg ”Hva tror du selv kunne få deg til å slutte”, og får i blant noen overraskende svar.

Brita var skikkelig hektet på nikotin, derfor trengte hun et nikotinpreparat en under nedtrappingen. Nikotin er ikke spesielt gunstig, men som en overgang er det mye bedre enn tobakk. Det ville bety at det lille jentefosteret til Brita slapp unna alt annet i tobakken, som blåsyre, tjære, karbondioksyd, for å nevne noe. Jeg fulgte Britas kamp med beundring. Fem dager etter innkomst hadde hun trappet helt ned og tatt sin siste sigarett. Hun brukte mange av de gode rådene hun fikk. Munnen må ha sitt når den ikke lenger skal holde en sigarett. Tyggis, gulerot, pastiller. Hendene må også ha noe å drive med. Brita strikket som rasende. Hun var helt skjelvende av spenning før neste tur på ultralyd-labben, og kom lykkelig tilbake til avdelingen.

”Hun vokser, det ser bra ut!” jublet hun.

Nå turde hun å ta opp noe av det som hadde plaget henne mest.
”Jeg klarer nesten ikke å tenke på det, men nå som jeg er så stolt av meg selv orker jeg så vidt: Tror du all tobakken guttungen fikk i seg gjennom morkaken har noe å gjøre med at han er så slitsom? Han er aldri i ro, høyt og lavt, vanskelig å få til å sitte stille på fanget, har ikke tålmodighet når vi prøver å lese for ham og er ugrei i barnehagen. Det var ikke slik vi trodde det skulle bli å få barn.”

Et av de verste spørsmålene
Å bli mor er for de fleste av oss ensbetydende med å ha skyldfølelse. Man er så engstelig for ikke å gjøre alt riktig, å ikke strekke til. Og Brita hadde nok en anelse. En del studier har fulgt store grupper barn av røykere og sammenlignet dem med tilsvarende barn av ikke-røykere. Noe av det som går igjen er at hjernen antagelig er litt påvirket. Barna, særlig guttene, har lettere for å bli hyperaktive, slike som ”turner i gardinene”, som én mor sa. Barna i noen av disse undersøkelsene lå littegrann etter på skolen. Én studie finner at de er ca. et halvt år etter når det gjelder lesing og matematikk i 11-års alderen. Det gjelder selv om man har tatt hensyn til foreldrenes eget utdanningsnivå.

”Gjort er gjort, det nytter lite å gruble mer over det,” sa jeg ”tenk i stedet på hvor flott det er for den lille piken du har i magen at hun skal få full tilgang på surstoff og næring fremover. Du gjør en kjempeinnsats, jeg syns du er helt fantastisk!”

Etter en uke til dro Brita hjem. Barnet vokste, alt så bra ut. Brita var livredd for tilbakefall. Hun planla røykfrie aktiviteter, inviterte seg på besøk til venner uten røyk. Gikk ofte på kino men lite på kafé, fyllte opp med frukt og grønt og yndlingsmaten sin, tyggis og tannpirkere og håndarbeid. Startet til og med syklubb med noen gamle venninner som ikke røykte. Og viktigst av alt, hun fikk med seg mannen på røykeslutt. Det økte sjansen til at hun skulle holde ut. Brita var såre fornøyd da hun kom inn og fødte en sprellende, rosa jente, helt ukomplisert.

Alkohol
”Så ta deg nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og ét ikke noget urent” sier en engel til kvinnen som er gravid med Sampson, i følge Dommernes bok 13.4 i Bibelen, der dette gjentas flere steder. Det var til og med tradisjon at brudeparet ikke skulle drikke alkohol i bryllupet, i tilfelle det ble unnfanget et barn på bryllupsnatten.

Det ser ut til at denne kunnskapen gikk i glemmeboken etter hvert. ”Drikk som du pleier”, sa min gamle professor til sine gravide. Men gradvis dukket det opp beskrivelser fra mange land av underlige barn født av mødre som misbrukte alkohol.

Nikolai er en slik gutt. Han har vakre, gyldne krøller og blå øyne, og skulle sikkert ha vært en nydelig unge. Men de blå øynene er små og innsunkne. Neseryggen er flat og bred, som om den skulle vært slått inn. Ørene hans sitter lavt på hodet og er rare å se til. Overleppen hans er som en strek, uten noen amorbue, og området mellom munnen og nesen er glatt og bredt, uten de dumpene vi andre har. Hodet er lite, og hjernen inni alvorlig skadet. Nikolai er psykisk utviklingshemmet og lider av FAS, føtalt alkohol syndrom.

Moren hans, Ellen, var alkoholiker og drakk vanligvis en kvart flaske vodka hver dag. Det fortsatte hun med til hun fikk vite at hun var gravid. Da sluttet hun, men det var for sent, hun var allerede tre måneder på vei. Nikolai var skadet for livet. Det er en skjebne han deler med altfor mange barn.

Man regner med at rundt ti prosent – hvert tiende – barn som fødes psykisk utviklingshemmet i vår del av verden er blitt slik på grunn av mors alkoholforbruk. Ekstra tragisk fordi dette er barn som i utgangspunktet skulle vært friske, med normalt arvestoff.

Vi er helt sikre på at mye alkohol er farlig, men hvor lite er trygt? Alkohol regnes i enheter, det vil si et glass øl er lik et glass vin som igjen tilsvarer en drink, hver av dem på snaut 13 gram absolutt alkohol. Over 60 gram alkohol per dag gir stor risiko for FAS. Det er oftest greit nok å finne barna med tydelig FAS, en helt annen sak er å oppdage de mindre skadene, for overgangene er glidende. Ved bruk av 30 gram eller mindre er det langt vanskeligere å påvise sikker skade. Et barn som ser litt rart ut, er irritabelt og krevende og utvikler seg litt dårligere psykisk enn man kunne vente, kan kanskje ha en mindre alkoholskade uten at noen kan bevise at det er årsaken.

Fosteret får samme promille som mor, og det er vel ikke mange som ville gi det nyfødte barnet sitt en dram? Nyere studier tyder på at det tryggeste er å være helt avholdende mens man er gravid.

Narkotika
Jeg glemmer ikke den forkomne, narkomane jenta som kom inn med rier på en av de første fødevaktene mine. Hun hadde ikke klart å bli rusfri under graviditeten. Derfor var det bestemt at barnet skulle tas fra henne. Hun var ute av seg. Hadde trodd av graviditeten og barnet, et lite menneske som bare elsket henne, skulle bli redningen. Men urinprøvene produsert mens hun tisset under oppsyn på svangerskapskontrollene, hadde vist solid sprekk med både hasj og kokain flere ganger.

Barnefaren var selv misbruker, og for lengst over alle hauger. Ingen pårørende var hos henne under fødselen. Den var i og for seg grei nok, men hun skrek hjerteskjærende og rasende på slutten, bannet og ropte. Da hun fikk barnet i armene ble hun stille, stirret og stirret. Hun la ham aldri til brystet, men lå og slukte ham med øynene i timevis. Avviste kontakt med oss, hadde stadig besøk fra etater utenfra. Den dagen de hentet den lille gutten til adopsjon gled hun stille ut av avdelingen uten å si adjø. En tid senere fikk vi høre at hun var funnet død etter en overdose.

Jeg var i opprør. Tenk å skille mor og barn! Å miste en liten unge man har båret på og født! Tiden har lært meg at av flere vonde løsninger var kanskje dette likevel den minst tragiske. All erfaring viser nemlig at det går svært dårlig med barna som blir hos en narkoman mor. De fleste får det elendig, blir forsømt og mishandlet, noen av dem dør. De klarer seg best dersom de får stabile adoptivforeldre helt fra starten, eller med mor dersom hun forblir stoff-fri og kommer seg på fote. Men mange passerer etterhvert en rekke fosterhjem.

Hadde denne stakkaren klart å være avholdende mens hun var gravid ville hun kanskje fått tilbud om å bo på et mødrehjem sammen med barnet. Der kunne hun fått sjansen til å vise at hun kunne fungere som mor. I dag er det mulig å tvangsinnlegge gravide narkomane til avrusing, men det gjøres sjelden. I mange land brukes metadon. Slike løsninger gir likevel som oftest ingen varig løsning.

Motsatt av det mange tror er narkotika i seg selv antagelig mindre fosterskadelig enn alkohol, og antagelig også enn tobakk. For øvrig dreier det seg vanligvis om blandingsmisbruk der mor nesten alltid er storrøyker og kanskje også drikker, så det kan være vanskelig å skille. Det mest slående etter narkotikabruk er en uheldig utvikling av hjernen. Barna kan fødes med abstinens. Hjernen er umoden. Senere konsentrasjons- og atferdsavvik er vanlig. Det største problemet er likevel ofte den sosiale nøden rundt et slikt barn dersom en narkoman mor får omsorg for det.

Kloke koner
Syns du det ble mye å passe på? Kjennes det surt å skulle bekymre seg både for det ene og det andre på en tid da man helst bare vil være glad og optimistisk og tenke positive tanker? Beklager, men til alle tider, så langt tilbake vi har kilder om det, har det vært de kloke koners oppgave å dele erfaring og forsiktighetsregler rundt det kommende barnet. Forskjellen på gamle dager og vår tid er at vi vet mye mer i dag. Det handler stort sett om leve litt prippent og forsiktig en relativt kort perioden av livet. Gevinsten er stor. Og er det ikke flott at dere selv kan hjelpe til?

FAKTA

Gravide røykere har økt risiko for:

• Svangerskap utenfor livmoren
• Spontanabort
• Blødning og infeksjon
• For tidlig fostervannsavgang
• Forliggende morkake
• Morkakesvikt
• For tidlig fødsel
• For tidlig løsning av morkaken
• Dødfødsel

• Får mindre oksygen enn normalt
• Har ofte for lav fødselsvekt
• Også hjernen er mindre enn den skulle ha vært
• Har økt risiko for å dø i tiden rundt fødselen
• Har økt risiko for kybbedød
• Rammes oftere av sykdom senere i livet

• Alt etter 8 timer er oksygenmengden i blodet normalisert
• Røykestopp tidlig i graviditeten reduseres all senere risiko
• Du får friskere barn som klarer seg bedre
• Det er bra for din egen helse
• Du får penere hud
• Du får bedre råd
• Du lukter bedre

Alkoholbruk i graviditeten

• Kan føre til FAS – Fatalt Alkohol Syndrom
• Er årak til mange tilfeller av psykisk utviklingshemming
• Vi vet at mye er skadelig
• Vi vet ikke hvor lite som er trygt
• Det sikreste er derfor totalavhold mens man er gravid

• Noen få medisiner kan føre til misdannelser hos fosteret, som cellegift, visse epilepsimedisiner, retionider, anabole steroider.
• Risikoen er størst i den perioden organene dannes
• Konferér med lege før du tar medisiner
• Medikamenter som regnes som trygge er bl.a.: penicillin, erytromycin og en del andre antibiotika, paracetamol, lokalbedøvelse, jern, folat, eldre allergimidler som for eksempel antihistaminer

• Katteavføring, rått og halvstekt kjøtt fra svin og lam
• Frukt, grønnsaker og annen mat med jord på
• Blåmuggoster og bløte bri-typer fra utlandet
• Rakefisk og kvikksølvforurensent ferskvannsfisk
• Skifte av amalgamplomber

• Author
• Recent Posts

Jesper Juul

Jesper Juul er familieterapeut, forfatter og grunnlegger av Famlab i 20 land. Hans mest kjente bok er ”Ditt kompetente Barn”, som er oversatt til 25 språk og solgt i 500 000 eksemplar. Les mer om Jesper Juul her.

Latest posts by Jesper Juul (see all)

• Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
• Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
• Tenåringsfamilien - June 4, 2015