Hvordan takle en dominerende svigermor som opptrer som selvutnevnt veileder i sønnen/datterens hjem?
Svigermødre som blander seg opp i voksne barns familieliv er et velkjent problem. Jeg får mange henvendelser om dette. Blant annet fra mannen som skriver at: Samboeren min og jeg har vært sammen i fem år, og vi har en datter på tre år. Vi har det på alle måter godt sammen, og det har datteren vår også. Det eneste store problemet er min mor. Hun kommer ofte på besøk, og hver gang har hun kommentarer til det ene eller det andre (alt fra vår datters oppdragelse til gardinene og hvordan man lager potetmos), og det sårer samboeren min.
Etter hvert har jeg skjønt hvorfor, selv om jeg i årenes løp har lært meg å overhøre mors bemerkninger. Hun har vært alene i mange år, og har dårlig hjerte, så søsknene mine og jeg har vent oss til å stå på pinne i hennes nærvær. Både samboeren min og jeg har forsøkt å snakke med mor om dette. Det eneste som skjer, er at hun fortsetter som før, men innleder med at vi må ikke tro hun sier det for å blande seg opp i livet vårt.
Jeg prøver å forklare samboeren min at hun ikke mener noe vondt med det, men min samboers humør blir ødelagt i flere timer hver gang. Jeg føler meg i klemme mellom samboeren min og mor. Hva kan vi gjøre?
Grenser krenkes
Dette er ingen lett situasjon, og derfor vanskelig å løse.
Det er sikkert riktig at denne moren ikke mener noe vondt med sin væremåte, og at hun bare prøver å være hjelpsom og interessert. Problemet er at hun gjennom et langt liv har utøvet sin omsorg for mann og barn uten egentlig å interessere seg for om de faktisk trenger hjelp i sitt voksne liv. Fordi hverken brevskriveren, hans far eller søsken noensinne har korrigert henne, er det hennes måte å være verdifull på for dem. Dermed ligner hun på mange andre mødre som ikke har forstått at deres rolle som mor nå er utspilt, og at de må skaffe seg en invitasjon til sine voksne barns liv hvis de vil ta del i det. Dermed krenkes barnas grenser. Selv om barna i mange tilfelle kan være «galvanisert», er en slik adferd likevel sårende for dem.
Men spesielt sårende er det for deres ektefelle/samboer som føler at han/hun konstant blir diskvalifisert og kritisert, og det kan man ikke bare «forstå» eller bære over med.
Opplevelsen av å være i klemme er alltid et signal som forteller oss at vi må treffe valg. Det kommer for eksempel et tidspunkt i enhver manns liv hvor han må velge mellom sin samboer og sin mor, og det tidspunktet er nå kommet for brevskriveren.
Må dele seg
Det betyr ikke at han skal velge bort sin mor og aldri se henne igjen. Men han må plassere sin lojalitet der den hører hjemme, hos samboeren. Først når hun føler seg helt sikker på hvor hun har ham, kan hun eventuelt lære å beskytte sine grenser og være sammen med sin svigermor uten å føle seg krenket. Inntil det skjer, kan han bli nødt til å være sammen med sin mor alene når han har lyst til å se henne eller hun har bruk for ham. På denne måten kan datteren også fortsette å ha en farmor som hun kan bygge opp sitt eget personlige forhold til.
Jeg går ut fra at både mannen og datteren er glad i moren/farmoren. Det gjør situasjonen deres annerledes enn samboerens. Hun og svigermoren kan eventuelt bygge opp et godt forhold til hverandre, men det kan ta lang tid eller vise seg å være umulig. Så lenge svigermor ikke har sans for sin svigerdatters grenser og følelser, er det i hvert fall ikke mulig.
Skjerm partneren
Hvis denne mannen bestemmer seg for å følge mitt råd, vil nok datteren hans stusse over den nye situasjonen og begynne å stille spørsmål. Han må fortelle henne sannheten: «Mor vil helst ikke være sammen med farmor. Hun blir i dårlig humør og lei seg.» Det er ingen grunn til å sette datteren i samme klemme som mannen føler han er i. Dette handler ikke om å være sammen imot svigermor, men om at det er greit at samboeren tar vare på seg selv.
Kanskje kan svigermoren lære å være sammen med alle tre uten å krenke samboerens grenser, men det krever at hun blir mindre selvopptatt og mer sensitiv og lyttende. Hvis hun ikke greier det, må hun lære å leve med at ikke alle synes hun er like vidunderlig eller finner det meningsfullt å lære å stå på pinne for henne. Når vi «beskytter» andre mennesker på denne måten, blir de isolert og ensomme, og det forsterker ofte deres uheldige adferd.
SITAT
Det kommer et tidspunkt i enhver manns liv hvor han må velge mellom sin samboer og sin mor.
- Mat og barn, en historie om et barns utvikling - July 2, 2015
- Bonusforeldre (utdrag) - July 2, 2015
- Tenåringsfamilien - June 4, 2015