FB

PLS modellen

5 faser for læring i konfliktsituasjoner.

Skrevet av Hans Holter Solhjell.

Publisert 11. august 2017. Redigert 29. juli 2020.

Dette er del 2 av en artikkelserie om PLS modellen.

Se hele artikkelserien her.

PLS modellen er ment å hjelpe voksne med å løse hverdagens mange potensielle konfliktsituasjoner med barn på en god måte. Og slik at vi kan ivareta barnas grunnleggende behov for emosjonell og relasjonell trygghet, at vi støtter deres utvikling og læring, at vi selv også føler at vi mestrer situasjonen, er noenlunde fornøyde med oss selv og at vi opprettholder en god relasjon til barna. Dette gjelder både for foreldre og for de som jobber med barn.

PLS modellen

Få din kopi av PLS modellen
gratis her!

Til å printe ut!

PLS

Ønsker du å bruke noen av ideene du finner i denne artikkelen?
Alt innhold her er orginalt og vesentlig videreutviklet i forhold til tidligere ideer innen fagfeltet. Bruker du ideer fra denne siden kan du refere til “Hans Holter Solhjell, PLS modellen, www.famlab.no, 2017”

Oversikt over fasene i PLS modellen

Her presenterer jeg den overordnede modellen, de fem ulike fasene i konflikter og læringsprosesser. Målet med de 5 fasene er ikke bare å komme gjennom situasjonen her og nå, men også å øke muligheten for at vi lærer noe konstruktivt fra konflikten fra gang til gang. Og gradvis øker mestringsevnen vår i konflikter, og øker eller vedlikeholder tilliten mellom oss, heller enn at den reduseres. Det er dette jeg kaller positive læringsspiraler.

Visuelle prosessillustrasjoner

En viktig del i fremstillingen av modellen, til bruk i veiledning og undervisning, er visuelle illustrasjoner som gjør det lett å forstå prosessen, og de fem fasene. Her ser du den enkleste av disse illustrasjonene, med oversikt over de 5 fasene. Klikk på bildet så blir det større.

Når du ser på illustrasjonen, så viser den horisontale aksen, fra høyre til venstre, tiden i situasjonen. Situasjonen kan for eksempel være å avbryte en lek for så å dra til barnehagen, skru av en TV, eller gå i butikken. Den vertikale aksen, oppover i illustrasjonen, viser den emosjonelle og atferdsmessige intensiteten som kan oppstå.

PLS
Utenfor – Barn gjør det bra hvis de kan

Fase 1: Forberedelsesfasen. 

Den første fasen er forberedelsesfasen. Når vi snakker om denne fasen ser vi på alt vi kan gjøre i forkant av situasjoner vi tror kan bli vanskelige, for å få situasjonen til å fungere bedre og gå lettere. Et enkelt eksempel er å forberede barnet på hva som skal skje, men det er også mange andre ting som er lurt å gjøre.

Fase 2:  Lede og Stabiliseringsfasen

Den neste fasen starter i det vi skal gå i gang med å gjennomføre det vi har forberedt i forige fase. Det kan også være at vi må stoppe noe som skjer, og sette grenser. Nå skal vi faktisk avslutte en lek, skru av TVen eller lignende, ikke bare forberede det.

 

Utenfor – Barn gjør det bra hvis de kan

Hovedutfordringen for mange voksne i denne fasen er å få til både å lede, og å få gjennomført det som skal gjøres, samtidig som vi unngår å unødvendig eskalere situasjonen. I tillegg vil barnet i denne fasen i større grad protestere, og ha sterkere ønsker og egne meninger.

I denne fasen ser vi både på hva vi kan gjøre for å lede bedre, og samtidig forholde oss til barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen på en måte som skaper mer samarbeid, forståelse, og forebygger eller demper intensiteten.

I veilederutdanningen lærer du hva vi voksne gjør som ofte bidrar til unødvendig stress og eskalering, og hva vi kan kan gjøre i stedet for å få få ting til å gå lettere, skape samarbeid, med mindre problemer og motstand.

Fase 3: Deeskaleringsfasen

Om vi gjør en god jobb i de to første fasene vil antallet av de mest krevende situasjonene bli færre. De vil normalt også bli mindre intense. Men vi må likevel vite hva vi kan gjøre når følelsene blir intense, og barnet blir lei seg, skuffet, sinte og kanskje rasende.

I tillegg ser vi her på hva vi kan gjøre om barnet slår, sparker, biter, løper av gårde, skriker at vi skal gå bort og lignende. Dette lærer du om når vi snakker om den tredje fasen, deeskaleringsfasen.

Vi ser her på hvordan vi både kan forholde oss til barnets opplevelse av situasjonen, og barnets følelser, samtidig som vi setter grenser for og jobber med barnets adferd.

Det skjer mye viktig læring for barna, og også for får vår egen del, om vi klarer å forholde oss til disse sterke følelsene og reaksjonene på en trygg måte, og tåle og akseptere de. Men samtidig sette grenser for enkelte typer adferd, som for eksempel å slå eller bite.

Over tid så er målet å hjelpe barna å forholde seg til sine egne følelser og reaksjoner på en gradvis mer moden måte. En nøkkelferdighet her, som også er viktig i alle de andre fasene, er å kunne møte barna på en emosjonelt relevant måte, sett fra barnas perspektiv. I denne fasen er dette hovedfokuset.

Fase 4: Reparasjonsfasen.

Den fjerde fasen er reparasjonsfasen. Poenget her er å forholde seg til de negative følelsene og opplevelsene barnet kan sitte igjen med i etterkant av en konflikt.

Uansett hvor flinke vi er i de første fasene så kan det ha skjedd ting som har skapt negative tanker eller følelser i forhold til hverandre, og en emosjonell avstand mellom deg og barnet.

Det er nå viktig at vi gjør noe som reparerer disse negative følelsene, og gjenoppretter følelsen av nærhet og tilhørighet. Dette er selvfølgelig enda viktigere når vi selv har gjort eller sagt ting vi tenker ikke var bra.

Noen ganger har relasjoner utviklet seg i negativ retning over lengre tid, og de negative følelsene og opplevelsene har satt seg dypere fast.

 Det kan oppleves som om man har låst seg i et negativt mønster av krangling, stress, oppgitthet, avstand og mistillit. I stedet for positive læringsspiraler, så har man heller hatt negative læringsspiraler. Det er da også viktig å gjøre en ekstra innsats for å snu dette rundt. Mange av de som søker veiledning er i en slik situasjon, og du lærer i veilederutdanningen hvordan du kan hjelpe til med å etablere nye og bedre mønstre, og reparere relasjonen.

Fase 5. Refleksjon og dialogfasen.

 

Den siste fasen er refleksjonsfasen, og er vesentlig for å kunne skape en positiv utvikling. Denne fasen er todelt. Først bør vi voksne tenke gjennom: Hva var det egentlig som skjedde i hver av i de ulike fasene? Hva gjorde jeg og hvordan reagerte barnet på det? Hvordan så situasjonen ut fra barnets perspektiv? Hva kan jeg gjøre anderledes neste gang? Er det noe jeg bør lære meg mer om?

 

Utenfor – Barn gjør det bra hvis de kan

For disse situasjonene kommer igjen, hver uke, hver dag eller noen ganger flere ganger om dagen. Det er derfor viktig å lære av det som skjer, og prøve igjen. Dette er selvfølgelig ekstra viktig når en relasjon er spesielt vanskelig, et barn eller en familie har spesielt store og krevende utfordringer.

Den siste delen av refleksjonsfasen er å ha en dialog med barnet, og snakke med barnet for å sammen finne bedre løsninger. Og også få en enda bedre forståelse av barnets perspektiv og behov. Dette gjelder primært når barna har nok språkforståelse til at dette er mulig, men det er også viktig å ikke undervurdere barn i forhold til hva de kan forstå og delta i av samtaler. De foregående fasene gjelder uansett alder. I utdannelsen lærer du også hvordan du kan få til samarbeidsorienterte, og løsningsorienterte, dialoger med barn og ungdom.

Aktuell i de aller fleste typer av konfliktsituasjoner.

PLS modellen er aktuell og nyttig i de aller fleste typer av konfliktsituasjoner. Og da både i de små hverdagslige konfliktene de aller fleste har flere av i løpet av en vanlig dag, såvel som i spesielt krevende og vanskelige konfliktsituasjoner og fastlåste relasjoner. I utdannelsen har vi spesielt fokus på konflikter i relasjoner mellom barn og voksne, og også voksnes rolle i konflikter mellom barn.

Modellen gjør det også vesentlig enklere for foreldre, og ansatte for eksempel i barnehage eller skole, å samarbeide bedre for å hjelpe barn, og hjelpe hverandre bedre med relasjonen til barna.

Modellen har i praksis vist seg å være aktuell og meget nyttig i mange ulike typer av relasjoner, og i flere aldersgrupper. Den har blitt tatt i bruk i en rekke barnehager, av lærere, mange foreldre og familier, og også blitt brukt av ansatte i barnevernsinstitusjoner, og i arbeidet med kraftig autistisk ungdom. Den er også brukt i, og spesielt laget også med tanke på, relasjoner som er preget av traumer hos barn.

I tillegg så er modellen også relevant i relasjoner mellom voksne, i parforhold, og også i helt andre typer av institusjoner, bedrifter, politi, fengsel, i forhold til ledelse med mer. Du vil ha nytte av modellen i alle typer av relasjoner og situasjoner hvor det forekommer konflikter.