Artikler

Mat, ernæring, mengde, kvalitet, helse, vekt osv. – alle disse faktorene påvirker mange foreldres relasjon til barna sine… Les mer her

Bonusforeldre (utdrag)

For en generasjon siden var man stefar eller stemor når man bodde sammen med en partner som hadde barn fra før. Man var i stedet for den biologiske moren eller faren… Les mer her

Det beste for barna?

Det er vanskelig å vite hva som er best for barna, det som tilsynelatende er bra på kort sikt er kanskje en dårlig løsning på lang sikt. Jeg kunne tenke meg et råd om mine dilemma i forhold til hva som er om ikke best, så iallfall mist skadelig for ungene.Vi har ei jente på 5, og to gutter som er 12 og 13 år gamle. […]

Livets harde skole

Hva skal jeg gjøre når venninnene fryser ut datteren min? Datteren min er en sosialt veltilpasset, omsorgsfull, utadvendt og blid jente med mange venner. Likevel opplevde jeg nylig noe som ga meg en del å tenke på når det gjelder hvordan jeg best kan råde henne i åra som kommer.

Sønnen hennes slår, hva skal hun gjøre?

Jeg har nå lest side opp og side ned med artikler og bøker, snakket med venner og familie angående mitt forhold til min sønn på snart tre år. Etter hvert synes jeg det blir mer og mer forvirrende, og det i takt med at jeg har økende problemer med å være en trygg, tydelig og vennlig, men bestemt mamma. […]

Den frekke nabogutten

I nabolaget vårt har vi et såkalt «problembarn», som er like gammel som min eldste sønn, fem år. De skal begynne på skolen til høsten og kommer sannsynligvis i samme klasse. Nabogutten er frekk i kjeften både mot folk han kjenner og fremmede.

Lite fruktbart

14-åringen nekter å spise frukt, grønt eller annen sunn mat. Det beste familien kan gjøre, er å la henne være i fred. Jeg vet ikke om du kan hjelpe, men jeg vet ikke hvem andre jeg kan spørre.

Nødrop fra tenåringsmor

Far takler ikke tenåringsproblemer hvordan skal mor takle det? Mannen min leser aldri bøker om barnepsykologi eller oppdragelse, men har sterke meninger om temaene. Mens barna var små, samarbeidet vi ganske bra. Nå er de blitt tenåringer, og vi står overfor store problemer.

Du kan lese flere artikler av Jesper Juul ved å bli medlem i Famlab! Du får da tilgang til alle artikler han skrev over mange år i Dagbladet og Aftenposten. Og også artikler skrevet ekslusivt for Famlab! Du kan registrere deg som medlem her.

Artikler av Hedvig Montgomery

Livskunnskap – kan god psykisk helse læres?

Psykiske lidelser koster samfunnet både penger og menneskelige ressurser. Å forebygge problemer kan spare mye, og både fagfolk, fagforeninger … Les mer her

Skilsmisse, hvordan ivareta barna

All kjærlighet kan ikke vare, og er heller ikke ment å vare. Mange barn vokser opp i to hjem, noen vokser opp med kontakt med bare den ene forelderen…Les mer her

Hjelp barna å utvikle motstandskraft!

En av fem unge under 30 som ikke har funnet sin plass i jobb eller utdanning søker hjelp hos psykolog. Mange av disse sliter med depresjon, selv om… Les mer her

Aggresjon og selvfølelse – Å forby en følelse får konsekvenser

I begynnelsen av forrige århundre ga man hostesaft til pasienter som hostet kraftig – og så døde de av lungebetennelse… Les mer her

Artikler av Hans Holter Solhjell:

Voksnes lederstiler i relasjoner med barn

Den Autoritative foreldre- og lederstilen er den beste for barns utvikling, i familier, barnehager og skoler. Her kan du lære mer om PLS Autoritativ lederstil-modellen. Denne modellen hjelper deg å få oversikt over de ulike lederstilene, og å få en praktisk oversikt over og forståelse av hva som skal til for å utvikle en Autoritativ lederstil.

Har vi tid og råd til sånn prat og dilldall

Er det slik at fokus på og tid brukt på relasjoner, kommunikasjon og god konfliktløsning tar tid og ressurser bort fra læring av fag og det skolen “egentlig skal drive med”? Les mer om dette i denne fortellingen om to barns opplevelse i skolegården.

Langsiktige positive økonomiske og livskvalitetseffekter av investering i relasjonskvalitet

Hvilken betydning har kvaliteten på relasjoner de første årene for barnets og også samfunnets økonomi på lang sikt?

Les om Professor James Heckman, Nobelprisvinner i økonomi, og hans forskning på langsiktige økonomiske effekter av tiltak for god relasjonskvalitet i familier, barnehage og skole.

Relasjoner og det sosio-emosjonelle miljøets plass i barnehagenes rammeplan.

Relasjoner, det sosio-emosjonelle miljøets betydning for barns utvikling og de voksnes relasjonskompetanse gis spesielt stor plass i rammenplanen for barnehager. Les mer om dette i denne artikkelen. Les mer her

Lekens betydning for barn

Lek kan forekomme på utrolig mange måter. Et barn kan elske å perle eller bygge med lego, og også klatre i trærne… Les mer her

Kommunikasjon med barn og unge. Hvordan kan kommunikasjon fremme trygghet og tillit?

Et grunnelement i sunne relasjoner mellom mennesker er at vi kan være trygge på hverandre, og ha tillit til at vi blir… Les mer her

Kolikk, gråt og søvn hos spedbarn. Hvordan roe barn som gråter?

Noen av de første utfordringene man møter som nye foreldre er gjerne knyttet til søvn, og til barnets gråt… Les mer her

Mindfulness og relasjonskompetanse i relasjoner med barn og ungdom

Når man snakker om å jobbe med mindfulness som pedagog, eller i møtet med barn og ungdom så er det lett å se for seg… Les mer her

Læringsmotivasjon

Læringsmotivasjon Motivasjon dreier seg om hva vi har lyst til å gjøre, eller ikke lyst til å gjøre. Motivasjon kan beskrives som den energien eller kraften… Les mer her

Intervju med Hans Holter Solhjell

Et intervju i med Hans Holter Solhjell gjort av James Alexander Arnfinsen, som en del av Podcast showet Levevei. Bearbeidet til tekst av Hans Holter Solhjell.

Del 1: Organisk læring, selvregulering og samregulering.

Mye av det jeg jobber med er basert på selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan støtte barns evne til selvregulering. Les denne artikkelen på www.foreldrekompetanse.no

Del 2: Konflikter som læringsmulighet.

Foreldre og andre voksne som arbeider med barn, enten i barnehage eller skole, har en helt unik mulighet til å bli veldig gode på både kommunikasjon og konflikthåndtering.

Del 3: Prioritering av relasjonell læring.

Om å velge å anse relasjonen, og kommunikasjon og konflikthåndtering, som en vesentlig, del og kanskje det viktigste, av det som skal foregå.

Del 4: Enkel teori og vanskelig praksis.

Teoretisk kunnskap, gode holdninger og syn på barnet er noe annet enn praktisk evne, og praktisk innsikt i hvordan vi kan omsette dette i god praksis. Og spesielt når ting er mer vanskelig eller krevende enn normalt.

Del 5: Akademisk teori og praksismodeller.

Om mentale modeller, praksismodeller og teori i møtet med praksis.

Del 6: Trassalder, selvstendighetsalder og begreper som peker.

Begrepet trassalder er en mental modell som innholder ideer, både implisitte og eksplisitte, om årsaksforklaringer, holdninger, menneskesyn, syn på barnet og voksenrollen.

Del 7: PLS samreguleringsmodellen.

PLS-samreguleringsmodellen beskriver fem ulike faser i konflikter og læringsprosesser, og hva vi kan gjøre i hver enkelt fase av konflikten.

Del 8: Betydningen av å se barnets perspektiv.

Det er et grunnleggede behov for alle mennesker å oppleve at vi blir forstått og hørt av de som er rundt oss. De fleste har erfaring med at det er frustrerende og vanskelig om andre ikke hører hva vi sier, eller ikke forstår eller feiltolker oss på ulike måter. Eller enda værre, ikke forsøker å forstå oss og ignorer oss.

Del 9: Betydningen av å se seg selv, ens egen rolle og ansvar.

Om betydningen av å bli mer oppmerksom på og se sin egen rolle. Og hvilke effekt egen adferd har på barnet. Og derfor også sette seg selv i rollen som ansvarlig aktør, i en læringsposisjon, og unngå en form for hjelpesløshet og offerrolle.