Åpne artikler

Her finner du et utvalg artikler du ikke behøver logge inn for å lese.

Artikler av Hans Holter Solhjell:

Voksnes lederstiler i relasjoner med barn

Voksnes lederstiler i relasjoner med barn

Den Autoritative foreldre- og lederstilen er den beste for barns utvikling, i familier, barnehager og skoler. Her kan du lære mer om PLS Autoritativ lederstil-modellen. Denne modellen hjelper deg å få oversikt over de ulike lederstilene, og å få en praktisk oversikt over og forståelse av hva som skal til for å utvikle en Autoritativ lederstil.

read more

Les flere artikler av Hans Holter Solhjell på www.foreldrekompetanse.no


Mor-leker-med-barn-1080x675Del 1: Organisk læring, selvregulering og samregulering.

Mye av det jeg jobber med er basert på selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan støtte barns evne til selvregulering. Les denne artikkelen på www.foreldrekompetanse.no


Del 2: Konflikter som læringsmulighet.

Foreldre og andre voksne som arbeider med barn, enten i barnehage eller skole, har en helt unik mulighet til å bli veldig gode på både kommunikasjon og konflikthåndtering.

Les mer her.


 

Del 3: Prioritering av relasjonell læring.

Om å velge å anse relasjonen, og kommunikasjon og konflikthåndtering, som en vesentlig, del og kanskje det viktigste, av det som skal foregå.

Les mer her.


 

Del 4: Enkel teori og vanskelig praksis.

Teoretisk kunnskap, gode holdninger og syn på barnet er noe annet enn praktisk evne, og praktisk innsikt i hvordan vi kan omsette dette i god praksis. Og spesielt når ting er mer vanskelig eller krevende enn normalt. Les mer her.


 

Del 5: Akademisk teori og praksismodeller.

Om mentale modeller, praksismodeller og teori i møtet med praksis.

 

Les mer her.

Del 6: Trassalder, selvstendighetsalder og begreper som peker.

Begrepet trassalder er en mental modell som innholder ideer, både implisitte og eksplisitte, om årsaksforklaringer, holdninger, menneskesyn, syn på barnet og voksenrollen.

Les mer her.



Del 7: PLS samreguleringsmodellen.

PLS-samreguleringsmodellen beskriver fem ulike faser i konflikter og læringsprosesser, og hva vi kan gjøre i hver enkelt fase av konflikten.

 

Les mer her.



Del 8: Betydningen av å se barnets perspektiv.

Det er et grunnleggede behov for alle mennesker å oppleve at vi blir forstått og hørt av de som er rundt oss. De fleste har erfaring med at det er frustrerende og vanskelig om andre ikke hører hva vi sier, eller ikke forstår eller feiltolker oss på ulike måter. Eller enda værre, ikke forsøker å forstå oss og ignorer oss.

Les mer her.



Del 9: Betydningen av å se seg selv, ens egen rolle og ansvar.

Om betydningen av å bli mer oppmerksom på og se sin egen rolle. Og hvilke effekt egen adferd har på barnet. Og derfor også sette seg selv i rollen som ansvarlig aktør, i en læringsposisjon, og unngå en form for hjelpesløshet og offerrolle.

Les mer her.

 

 

Artikler av Jesper Juul:

Det beste for barna?

Det beste for barna?

Det er vanskelig å vite hva som er best for barna, det som tilsynelatende er bra på kort sikt er kanskje en dårlig løsning på lang sikt. Jeg kunne tenke meg et råd om mine dilemma i forhold til hva som er om ikke best, så iallfall mist skadelig for ungene.Vi har ei jente på 5, og to gutter som er 12 og 13 år gamle. […]

read more
Livets harde skole

Livets harde skole

Hva skal jeg gjøre når venninnene fryser ut datteren min? Datteren min er en sosialt veltilpasset, omsorgsfull, utadvendt og blid jente med mange venner. Likevel opplevde jeg nylig noe som ga meg en del å tenke på når det gjelder hvordan jeg best kan råde henne i åra som kommer.

read more
Sønnen hennes slår, hva skal hun gjøre?

Sønnen hennes slår, hva skal hun gjøre?

Jeg har nå lest side opp og side ned med artikler og bøker, snakket med venner og familie angående mitt forhold til min sønn på snart tre år. Etter hvert synes jeg det blir mer og mer forvirrende, og det i takt med at jeg har økende problemer med å være en trygg, tydelig og vennlig, men bestemt mamma. […]

read more
Den frekke nabogutten

Den frekke nabogutten

I nabolaget vårt har vi et såkalt «problembarn», som er like gammel som min eldste sønn, fem år. De skal begynne på skolen til høsten og kommer sannsynligvis i samme klasse. Nabogutten er frekk i kjeften både mot folk han kjenner og fremmede.

read more
Lite fruktbart

Lite fruktbart

14-åringen nekter å spise frukt, grønt eller annen sunn mat. Det beste familien kan gjøre, er å la henne være i fred. Jeg vet ikke om du kan hjelpe, men jeg vet ikke hvem andre jeg kan spørre.

read more

Nødrop fra tenåringsmor

Far takler ikke tenåringsproblemer – hvordan skal mor takle det? Mannen min leser aldri bøker om barnepsykologi eller oppdragelse, men har sterke meninger om temaene. Mens barna var små, samarbeidet vi ganske bra. Nå er de blitt tenåringer, og vi står overfor store problemer.

read more

Artikler av Hedvig Montgomery

Intervjuer:

Interview with Ross Greene

Interview with Ross Greene

In 2015 Ross Greene did a lecture tour in Norway for 5 full days of teaching, and I, Hans Holter Solhjell, had the pleasure of organizing the trainings, and we also did a video interview with Ross after the last day. This is the written transcript of the interview… More here.

read more

Flere artikler av Famlab fagfolk

Utdrag fra bøker:

Er PGS og CPS den samme metoden?

Er PGS og CPS den samme metoden?

Har du hørt om CPS metoden, og lurer på om det er det samme som PGS, Problemløsning Gjennom Samarbeid?Det korte svaret er ja, det er den samme metoden. Problemløsning Gjennom Samarbeid, PGS, er den norske oversettelsen av CPS. CPS sto tidligere for Collaborative Problem Solving, og er utviklet av Professor Ross Greene. Navnet er i dag endre til Collaborative and Proactive Solutions, som er det nye navnet Ross Greene har gitt sin metode. Les mer her.

read more
Forord til boken Barns beste ved skilsmisse

Forord til boken Barns beste ved skilsmisse

Få kan beskrive barns opplevelsesverden med større engasjement og overbevisning enn Jesper Juul – ikke minst når det gjelder hvordan barna har det i sin nære familie. Denne lille boken er ikke noe unntak i så måte.

read more

Stamming. Årsaker og utviklingstrekk. Valsalvahypotesen.

Del 1. Årsaker og utviklingstrekk. Valsalvahypotesen.

Denne artikkelen er et redigert og oppdatert utdrag fra min hovedoppgave i pedagogikk fra 2004. Tittelen på oppgaven er «Det homeodynamiske selvet». Du kan se innholdsfortegnelsen fra oppgaven her. Les mer her.

Del 2. Flytende tale versus stamming

Dette er del 2 av en artikkel i 6 deler. Flytende tale versus stamming Flytende, normal tale kjennetegnes ved at ord og setninger flyter relativt anstrengelsesløst og at det krever lite mental og fysisk innsats å produsere talen. Det er likevel ikke uvanlig at en… Les mer her.

Del 3. Primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd

Dette er del 3 av en artikkel i 6 deler. Primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd Guitar skiller mellom ulike elementer i stammeadferden. Det som kalles kjerneadferd tilsvarer det som er beskrevet i forige avsnitt. Denne fremstår i stor grad som… Les mer her.

Del 4. Stadier i utviklingen av stamming

Dette er del 4 av en artikkel i 6 deler. Stadier i utviklingen av stamming Taleflytsavbrudd. Guitar foreslår et hierarki av fem nivåer som beskriver utviklingen av stamming over tid. Det første nivået kjennetegnes av normale taleflytsavbrudd. Det er stor variasjon i… Les mer her.

Del 5. Arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings-kapasitet, sensitivt temperament og miljø

Dette er del 5 av en artikkel i 6 deler. Arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings-kapasitet, sensitivt temperament og miljø Guitar setter sammen en lang rekke ulike teorier om stamming som har vært fremsatt over de siste tiårene og forsøker å lage et integrert… Les mer her.

Del 6. Valsalvahypotesen

Dette er del 6 av en artikkel i 6 deler. Valsalvahypotesen Stamming er som nevnt assosiert med kraftige muskulære spenninger i kjeve-, tunge- og strupe-området, og også andre deler av kroppen. Dette forårsaker en avstivning av de vokale strukturene, en dempning av den… Les mer her.

Få en 10% rabattkode

når du registrerer deg på vårt nyhetsbrev.

Fyll inn epost og fornavn under.

Du kan når som helst enkelt avregistrere deg fra nyhetsbrevet.

You have Successfully Subscribed!